Norsk professor: – mRNA er eksperimentell genterapi

0

Av Julia Schreiner Benito.

– mRNA-vaksinene er genterapi, sier professor Eivind Hovig, leder ved Senter for bioinformatikk ved Universitetet i Oslo. – Og et storstilt forsøk med mangelfull forskning og informasjon.

Idette videointervjuet forklarer professoren hvorfor han definerer mRNA-vaksiner som genterapi. Dessuten forklarer han det kritiske ved slik terapi, og han etterlyser den grundige forskningen som burde fulgt eksperimentell behandling. Særlig i lys av at genterapibehandlingen er blitt gitt til millioner.

Eivind Hovig er professor ved UiO og leder Senter for bioinformatikk.


– Det avgjørende for genterapi er nukleinsyre

– Genterapi er levering av nukleinsyrer inn i kroppen, nukleinsyrer er en samlebetegnelse som inkluderer DNA. Pluss dens «oversetteleseselement» til protein, som heter RNA. Arvematerialet i Sars cov 2 er RNA, som oversettes til DNA før det mangfoldiggjøres. En levering av nukleinsyre inn i kroppen er etter min oppfatning definitorisk med genterapi. Når det leveres inn, gjøres det i form av injisering intramuskulært som skal oversettes av kroppen selv i cellene. Nukleinsyre skal oversettes til et protein med hjelp av cellens egen maskineri, da får du dannet piggproteinet som skal indusere en immunreakson som fungerer som en vaksine. Men siden du leverer nukleinsyre, er det etter min oppfatning genterapi.

– Et uprøvd prinsipp som ikke leverer

– mRNA-vaksinene skiller seg fra de standariserte vaksinene ved at det brukes nukleinsyre. Det er et uprøvde prinsipp, et storskala forsøk etter min oppfatning. At vaksinene ikke leverer, kan det være mange årsaker til. Som at piggproteinet ikke fungerer optimalt, eller det kan være effekter knyttet til nukleinsyresekvensen som leveres.

– Her var det en vaksine som kunne føre til flokkimmunitet, ble det sagt. Og den kunne gi redusert sykdomsstyrke. Jeg har ennå ikke sett godt dokumenterte, kontrollerte data som sier at det er entydig rett.

Savner forskningen

– Det ville vært interessant å registrere alle mulige effekter på en systematisk måte. Nettopp fordi dette er et nytt prinsipp gitt i enorm skala. Det ville vært svært viktig å gjøre prospektive studier på dette. Studier hvor en bestemmer seg for hva en skal finne ut på forhånd, før man begynner eksperimentet i storskala. I hvert fall ha så store grupper at en får gode data, men jeg ser ikke at vi har gode studier i Norge eller internasjonalt.

Jeg synes at det er overraskende at en ikke har lagt større vekt på gode forsøk som entydig kunne overbevist befolkningen om at dette er trygt.

– Her var det en vaksine som kunne føre til flokkimmunitet, ble det sagt. Og den kunne gi redusert sykdomsstyrke. Jeg har ennå ikke sett godt dokumenterte, kontrollerte data som sier at det er entydig rett.
– Hva synes du om det?
– Jeg synes at det er overraskende at en ikke har lagt større vekt på gode forsøk som entydig kunne overbevist befolkningen om at dette er trygt. Det gir grobunn for utrygghet, som ikke er godt verken for helsemyndighetene eller befolkningen.

– Kan vi kalle dem vaksiner?
– Med en tilsnikelse kan vi det, men jeg vil si at det er riktigere å kalle dem eksperimentell genterapibehandling. Hvor en burde gjøre alle anstrengelser for mulig for å bekrefte at det er trygt og godt. Det er det som ikke har skjedd i stor grad, etter min mening.


Dette intervjuet er en del av et samarbeidsprosjekt mellom hemali og steigan.no

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.