Det største bokbålet i vår tid – 100 millioner bøker tilintetgjøres i Ukraina

Den ukrainske nyhetskanalen Imi.org skriver:

Mer enn 100 millioner eksemplarer av propagandabøker, inkludert russiske klassikere, må trekkes tilbake fra offentlige biblioteker.

Dette sa direktøren for det ukrainske bokinstituttet Oleksandra Koval i et intervju med Interfax–Ukraina .

Ifølge henne er prosessen med å utarbeide regelverket for tilbaketrekking av slike bøker i gang.

«Selvfølgelig ønsker vi å gjøre det raskere, men vi ville vært heldige hvis vi klarte å fjerne i det minste den ideologisk skadelige litteraturen som ble publisert i sovjettiden (på to språk, forresten, russisk og ukrainsk), hvorav det er så mye, så vel som den russiske litteraturen med anti-ukrainsk innhold, innen slutten av året,» sa Koval.

Vi snakker, la hun til, først og fremst om å trekke tilbake bøkene med anti-ukrainsk innhold som forsterker imperiale fortellinger og fremmer vold, pro-russisk og sjåvinistisk politikk, fra offentlige biblioteker.

På andre trinn vil bøker av samtidige russiske forfattere utgitt i Russland etter 1991 bli konfiskert. «De vil sannsynligvis være av forskjellige sjangere også, inkludert barnebøker, og romantikkromaner og detektivhistorier. Dette er åpenbart hva tida krever. Selv om jeg forstår at de kan være etterspurt,» sa Koval.

Ifølge henne var det russiske poeter og forfattere som Alexander Pusjkin og Fjodor Dostojevskij som la grunnlaget for den «russiske verden» og russisk messianisme.

«Det er egentlig veldig skadelig litteratur, den kan virkelig påvirke folks synspunkter. Derfor er min personlige mening at disse bøkene også bør fjernes fra folke- og skolebibliotek. De bør nok bli i universitets- og forskningsbiblioteker for å bli lest av akademikerne som studerer røtter til ondskap og totalitarisme,» sa Koval.

Velkommen til bokbålenes og billedstormernes tid!

Ray Bradbury skrev romanen Fahrenheit 451 (1953) der hovedpersonen, Guy Montag, har i oppgave å brenne alle forbudte bøker. Bradbury sa sjøl i et intervju i 1956 at dette var inspirert av forfølgelsene av annerledes tenkende under McCarthysmen:

«Jeg skrev denne boka på et tidspunkt for fire år siden da jeg var bekymret for hvordan ting skulle gå her i landet. For mange mennesker var redde for skyggene sine; det var trusler om bokbål. Mange av bøkene ble fjernet fra hyllene den gang. «

Bradburys frykt er på sin plass også i dag, kanskje vel så mye som i 1955. I USA og Sverige har dete problemet eksistert lenge. I 2015 skrev forfatteren og journalisten Jesús Alcalá en kronikk i Morgenbladet der han beskrev dette problemet og analyserte det. I ingressen heter det:

I Sverige later det til å være et herskende samfunnssyn at dersom man utrydder ord og bilder som uttrykker upassende følelser, vil de upassende følelsene simpelthen fordampe, bli borte.

Les: Sverige og Fahrenheit 451

Bokbål og billedstorming

Korstoget mot uønsket litteratur og kunst føres under «progressive» faner. Man er «anti-rasistiske», «feministisk», «inkluderende» og hva det måtte være. Men bokutryddelsen har sine direkte forgjengere. De tyske nazistene snakket om Entartete Kunst, kunst som de så på som «utartet» og «degenerert». Kort etter Hitlers maktovertakelse i 1933 begynte nazistene å tenne bokbålene. Kunstnere og musikere ble fjernet fra lærerstillinger og kuratorer som hadde vist sympatier med den degenererte kunst ble avsatt og erstattet med medlemmer av NSDAP.

Opptil 25.000 bøker ble brent, og det omfattet blant annet bøker av H. G. Wells, Heinrich Mann, Stefan Zweig, marxistisk og kommunistisk litteratur, pasifistisk litteratur, bøker med liberale holdninger, bøker om seksualitet som «tjente til egoistisk nytelse», pornografi, jødisk litteratur og alt som kunne «undergrave tysk renhet».

Uønskete ideer skulle fjernes gjennom bokbål. Nazistene var ikke de første som gjorde dette. Det berømte store biblioteket i Alexandria inneholdt enorme mengder av oldtidas litteratur, og det ble brent i flere omganger, dels av romerne, som ville fjerne litteratur de så på som skadelig for imperiet, dels av de kristne, som ville fjerne «hedensk litteratur» og dels av muslimene, som ville fjerne litteratur som «ikke var i samsvar med koranen».

Resultatet ble at svært viktige verker gikk tapt for menneskeheten for alltid.

Biblioteket til kalif al-Hakam 2. i Còrdoba i Andalucia skal ha inneholdt noe sånt som 400.000 bind. Mye av det var oversettelser av klassiske greske og romerske verker, oldtidslitteratur. Etterfølgeren al-Masur sørget for å brenne store deler av bøkene fordi de etter hans mening var «i strid med islam».

Under kulturrevolusjonen hersket det en tilsvarende ånd i Kina. Klassiske verker og bøker som var «i strid med kommunismen» ble ødelagt og brent. Statuer, kunstverker og minnesmerker ble ødelagt for å «nedkjempe føydalismen».

Og nå er det altså Ukrainas tur til å tenne bokbålene.