Ukraina taper krigen – og Washington vet det

I Washington har man allerede startet sitt blame game, altså kampen om hvem som skal sitte med ansvaret for et kommende nederlag i Ukraina. Det er slik man må lese artikler som denne i New York Times:

U.S. Lacks a Clear Picture of Ukraine’s War Strategy, Officials Say

«Men til tross for strømmen av alle disse nyhetene til offentligheten, har amerikanske etterretningsbyråer mindre informasjon enn de ønsker om Ukrainas operasjoner og har et langt bedre bilde av Russlands militære, dets planlagte operasjoner og dets suksesser og fiaskoer, ifølge nåværende og tidligere tjenestemenn.»

Dette står ikke til troende. USA har etterretningsfolk inne på alle nivåer i Ukraina og USA har også verdens mest sofistikerte systemer for overvåking. USA har midlene til å følge enhver bevegelse av de ukrainske styrkene og har til og med opprettet en egen kommandosentral for krigen i Ramstein i Tyskland. Staben der sitter neppe og tvinner tommeltotter mens de venter på beskjeder fra sin marionett i Kiev, Vladimir Zelenskij.

Derimot blir artikkelen forståelig hvis man ser den på bakgrunn av at Ukraina faktisk taper på slagmarka for hver dag som går. Inntrykket er at de ukrainske soldatene har kjempet tappert, men at de til dels blir overlatt til seg sjøl av kommandantene sine.

Mens den russiske militærmaskinen gjør det den er best til, nemlig å male og male i stykker den ukrainske hæren kompani for kompani, for soldatene bare beskjed om å holde stillingene, koste hva det koste vil. Denne taktikken, eller mangelen på taktikk, spiller rett i hendene på den russiske hæren, for dens viktigste mål er ikke å erobre terreng, men å ødelegge den ukrainske hæren.

Washington vil løpe fra ansvaret

Den tidligere etterretningsanalytikeren Larry Johnson tror heller ikke på historien i NYT.

Han skriver Is U.S. Intelligence Really this Screwed UP?

Som tidligere intelligensanalytiker ville jeg gi etterretningsfolkene i oppgave å svare på spørsmål som disse:

• Hvorfor samler vi ikke inn etterretning om planene og intensjonene til president Zelensky, hans kabinett og hans rådgivere?
• Hva er kampplanene utarbeidet av Ukrainas forsvarsminister, og blir disse planene utført?
• Hva er Ukrainas militære kampplan?
• Hvilke bakkeenheter har blitt utplassert til bestemte steder i Ukraina?
• Er disse enhetene fullt bemannet og utstyrt?
• Hvilke bakketap har de ukrainske enhetene pådratt seg i spesifikke engasjementer med russerne?
• Hvordan har ukrainske panserenheter prestert og hvilke tap har de lidd?
• Er Ukrainas missilarsenal fortsatt intakt og utfører det effektive angrep mot sentrale konsentrasjoner av russiske enheter?
• Er Ukrainas luftvåpen i stand til å rekonstruere seg og utfordre Russland for kontroll over Ukrainas luftrom?

New York Times-rapporten, hvis den skulle være sann, avslører sjokkerende inkompetanse fra Joe Biden og hans nasjonale sikkerhetsteam. Tenk på denne gjødselklumpen:

Selv uten et fullstendig bilde av Ukrainas militære strategi og situasjon, har Biden-administrasjonen presset frem nye evner, slik som rakettartillerisystemene president Biden kunngjorde forrige uke. Ukraina venter på kraftigere vestlige våpensystemer ettersom begge sider i krigen lider store tap i den østlige Donbas-regionen av landet.

Ville du gitt et håndvåpen til en mann uten armer og uten ben? Absolutt ikke. Men NY Times innrømmer at USA leverer våpensystemer uten noen anelse om det finnes kompetent personell i Ukraina som er i stand til å bruke våpnene. Et like viktig spørsmål, som åpenbart ikke er besvart, er om disse våpensystemene kan utplasseres i kampteateret?

Ærlig talt har jeg vanskelig for å tro at det ikke er solide analytikere ved Defence Intelligence Agency som vet svarene på alle disse spørsmålene. Det virkelige problemet er kanskje ikke mangel på intelligens. Nei. Det er frykten for å fortelle politikerne harde sannheter de ikke vil høre.

Djupstaten vet at Ukraina taper krigen

Den 31. mai hadde Council of Foreign Relations, som vi har kalt overklassens egentlige parti i USA, med lederen Richard Haass i spissen, en offentlig diskusjon om krigens tilstand i Ukraina. En av deltakerne var den tidligere nestkommanderende for USAs europeiske kommando Stephen M. Twitty. Han vet og gjør helt klart hvor krigen står:

Jeg tror krigen i Donbas begynner å vende seg til russernes favør, og når du ser på – og jeg snakker spesielt om den østlige delen av Donbas.

Forsvarsminister Austin har sagt at mølet med krigen er å svekke Russland, men Twitty sier:

Vi har egentlig ikke definert hva svekke betyr, for hvis du ser på ukrainerne akkurat nå, har jeg en sterk tro på Colin Powells doktrine – du overvelder en bestemt fiende med makt. Og akkurat nå, når du tar en titt på Ukraina og du tar en titt på Russland, er de omtrent én til én. Den eneste forskjellen er at Russland har mye mer kampkraft enn ukrainerne.

Og det er ingen måte ukrainerne noen gang vil ødelegge eller beseire russerne på, og derfor må vi virkelig finne ut hva svekkelse betyr i sluttspillet her. Og jeg vil også fortelle deg, Richard, det er ingen måte at ukrainerne noen gang vil ha nok kampkraft til å sparke russerne ut av Ukraina også, og hvordan ser det ut i sluttspillet.

Når du ser på tidsfaktoren, må ukrainerne gå inn i forhandlinger med overtaket på en styrkeposisjon, og akkurat nå er de i en styrkeposisjon. Jo mer denne krigen fortsetter, vi vet aldri om den kommer til å avta, vil de mangle evnen til å gå til forhandlingsbordet i en styrkeposisjon og kan tape mer enn de hadde tenkt, og så la oss ha det i bakhodet også.

Profesjonelle militæret og etterretningsfolket vet nøyaktig hva som skjer. Ukraina er allerede i en veldig dårlig situasjon, og herfra kan det bare bli verre. De forventer at den ukrainske frontlinjen vil bryte sammen. Les Moon of Alabama.

Spiller rett i hendene på Russland

Ved å satse på å holde territorium for enhver pris spiller den ukrainske hæren rett i hendene på Russlands nåværende strategi, nemlig systematisk ødeleggelse av den ukrainske hæren. Ukraina innrømmer at de taper hundrevis av soldater om dagen, og det er bare et tidsspørsmål når det vil føre til større sammenbrudd.

I øst fortsetter Russland å lukke den ene lommen etter den andre, og med det utslette så mye at de ukrainske styrkene som mulig.

Her er et kart fra det pro-ukrainske Institute for the Study of War:

Vil Russland forhandle?

I mars ville Russland forhandle, og det lot til at det ble gjort framgang under forhandlingene i Istanbul. Men Boris Johnson i London og folk fra Biden-administrasjon ga sine ukrainske avleggere beskjed om at det ikke kom på tale å gi etter på noe punkt, og siden har Moskva ikke vært særlig interessert i å ta opp igjen forhandlingene. Slik krigen går nå, ser det mer ut til at Russland tar sikte på å erobre minst hele det russisktalende området i sør fram til Transdnistria og Odessa, og det er ikke stort Ukraina og deres vestlige føringsoffiserer kan gjøre for å hindre det, unntatt gjennom en full NATO-invasjon, og den kommer ikke til å komme.