Dollarmilliardærenes profitt har økt vanvittig under koronakrisa

0

Formuene til verdens milliardærer har økt med over 36 billioner dollar i løpet av coronapandemien, slår Oxfam fast i en rapport som ble presentert ved åpninga av årets World Economic Forum. Samtidig risikerer 263 millioner mennesker å bli rammet av fattigdom innen året er omme.

Rapporten ser på ulikhet de siste to årene, og konkluderer med at dollarmilliardærers nettoverdi totalt har økt med 3.8 billioner dollar – 42 prosent – til 12.7 billioner dollar – eller 123 billioner norske kroner.

Oxfam skriver i sin «hilsen» til milliardærene i Davos:

Mens milliardærer samles i Davos, Sveits, personlig for første gang på over to år, har de mye å feire. Under COVID-19-pandemien har deres enorme fjell av rikdom nådd enestående og svimlende høyder. Pandemien – full av sorg og forstyrrelser for mesteparten av menneskeheten – har vært en av de beste tidene i registrert historie for milliardærklassen.

Over hele verden, fra New York til New Delhi, lider vanlige mennesker. Prisene øker kraftig overalt – på mel, matolje, drivstoff, elektrisitet. Folk overalt blir tvunget til å kutte ned, tvunget til å møte kulden i stedet for å varme opp hjemmene sine. Tvunget til å hoppe over medisinsk behandling for å sikre at det er mat på bordet. Foreldre tvunget til å velge hvilke – om noen – av barna deres de har råd til å sende til skole.

Levekostnadskrisa kommer på toppen av den pågående COVID-19-krisa, der vi har sett at regjeringer og verdenssamfunnet ikke klarer å forhindre den største økninga i ekstrem fattigdom på over 20 år.

Bare de rikeste er immune. Ikke bare er de immune, men milliardærer har objektivt sett dratt nytte av det fra disse mange krisene. Formuene deres har steget, i stor grad på grunn av de utrolige summene av penger som regjeringer har sprøytet inn i den globale økonomien. Dette har drevet opp aktivaprisene og, med dem, milliardærformuer. I denne rapporten viser Oxfam hvordan milliardærer og selskaper inn mat-, energi-, farmasøytisk og teknologisektorer høster samtidig store gevinster tid som de skyhøye levekostnadene skader så mange over hele verden.

Milliardærene og de fattige

Oxfam tar ett eksempel blant milliardærenes lange rekke av suksesshistorier, nemlig matmilliardærene Cargill og stiller dem opp mot en fattig familie i Malawi:

James Cargill II og hans familie eier majoriteten av et av verdens største matdynastier, Cargill. De har sett formuen sin øke med nesten 20 millioner dollar hver dag siden starten av Covid-19-pandemien. I 2021 tjente Cargill nesten 5 milliarder dollar i nettoinntekt, det største overskuddet i deres historie; året før det utbetalte utbytte på 1,13 milliarder dollar, hvorav det meste gikk til medlemmer av den utvidede familien. Selskapet forventes å slå resultatrekorden igjen i 2022.

Nellie Kumambala er en barneskolelærer i byen Lumbadzi, Malawi. Hun bor sammen med sin mann, to barn og hennes gamle mor. Nellie, og millioner som henne, er på den andre ekstreme enden av det globale matsystemet av slike som Cargill-familien.

«Prisene har steget så mye, selv siden forrige måned. To liter matolje, forrige måned var det 2.600 kwacha, nå er det 7.500! Forestill deg! I går dro jeg til butikken for å kjøpe matolje, men jeg mislyktes, jeg hadde ikke pengene. Hver dag bekymrer jeg meg for hvordan jeg skal fø familien, tenker for meg selv: ‘Hva bør jeg gjøre i dag så vi kan spise?’»

De superrike vinner klassekrigen

  • I dag eier 2668 milliardærer – 573 flere enn i 2020 – 12,7 billioner dollar, en økning på 3,78 billioner dollar.
  • Verdens ti rikeste menn eier mer rikdom enn de nederste 40 prosentene av menneskeheten, 3,1 milliarder mennesker.
  • En arbeider i de nederste 50 prosentene må jobbe i 112 år for å tjene det en person i topp 1 prosent får i løpet av et enkelt år.
  • Høy grad av uformelt arbeidsliv og overbelastning på grunn av omsorgsoppgaver har holdt 4 millioner kvinner i Latin-Amerika og Karibia utenfor arbeidsstyrken. Halvparten av yrkesaktive kvinner i USA tjener mindre enn 15 dollar i timen.
  • Pandemien har skapt 40 nye farmamilliardærer. Farmasøytiske selskaper som Moderna og Pfizer tjener 1000 dollar hvert sekund bare fra monopolkontrollen deres over COVID-19-vaksinen.

Den globale responsen på viruset var skreddersydd til å gjøre de rike rikere og de fattige fattigere

Virus har alltid hjemsøkt menneskeheten, men det som var spesielt med koronakrisa var måten epidemien ble møtt økonomisk, politisk og sosialt. Som på kommando valgte alle regjeringer i verden å stenge ned økonomien, noe som aldri har vært gjort før.

Det er ikke påvist at dette tiltaket har vært i stand til å hindre smitte eller dødsfall. Men derimot var det et ideelt tiltak hvis man skulle ønsker å overføre billioner av dollar fra de fattige og middelklassen til de rike. Det var arbeiderne og de fattige som bar byrdene av nedstengingene. det var de som ikke fikk lønn eller ikke fikk solgt varene sine.

Teknomilliardærene, finanskapitalistene og BigPharma tjente derimot i bøtter og spann, eller egentlig i konteinerlass etter konteinerlass, nettopp på grunn av lockdown og vaksinetvang.

Det er så opplagt at man må være venstrereformist for å ikke se det, og som Bertolt Brecht sa:

Sultkatastrofer oppstår ikke – de er organisert av kornhandelen.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.