oss 100 kroner!
Verdensbanken slår historisk alarm i fersk rapport. Krigen vil bidra til enorme prisstigninger på alt fra gass til hvete og bomull. Og gjett hvem dette først og fremst vil ramme!
Rapporten fra Verdensbanken har tittelen: Commodity Markets Outlook og Børsen Dagbladet skriver om den:
Ifølge ekspertene påfører krigen et «massivt sjokk på råvaremarkedene».
Prisene vil ligge på «historisk høye nivåer» til utgangen av 2024.
– Dette summerer seg til det største råvaresjokket vi har opplevd siden 1970-tallet. Som den gang, blir sjokket større av nye restriksjoner på mat, drivstoff og gjødsel, sier Indermit Gill. Han er visepresident i Verdensbankens avdeling for rettferdig vekst, finans og institusjoner.
– Enorm mangel på mat
Effektene vil merkes over hele kloden. Men Peter Nagle, en av forfatterne bak rapporten, understreker følgende overfor BBC:
– Vi er spesielt bekymret for de fattigste. De bruker en større andel av inntekten på mat og energi. Da er de også ekstra sårbare, sier han.
Betydelige økonomiske tap og menneskelige lidelser
I rapporten heter det:
«Råvaremarkedene opplever et av de største tilbudssjokkene på flere tiår på grunn av krigen i Ukraina,» sa Ayhan Kose, direktør for Verdensbankens Prospects Group, som produserer Outlook-rapporten. «Den resulterende økningen i mat- og energipriser vil føre til betydelig menneskelige og økonomiske tap – og den vil sannsynligvis stoppe framgangen i å redusere fattigdom. Høyere råvarepriser forverrer allerede forhøyet inflasjonspress rundt om i verden.»
Hveteprisene er spådd å øke med mer enn 40 prosent, og nå et all-time high i nominelle termer i år. Det vil legge press på utviklingsøkonomier som er avhengige av hveteimport, spesielt fra Russland og Ukraina. Metallprisene anslås å øke med 16 prosent i 2022 før de avtar i 2023, men vil holde seg på høye nivåer.
For å oversette økonomenes prognosespråk til vanlig språk: Dette betyr massiv hungersnød og død på grunn av sult og fattigdom. «Stoppe framgangen i å redusere fattigdom» vil i mange land betyr å utrydde alt som er av fattigdomsreduksjon og drive mange titalls, hvis ikke hundretalls av millioner mennesker ut i ekstrem fattigdom.
John Baffes, seniorøkonom i Verdensbankens prospektgruppe:
«Dette vil ha varige ringvirkninger. Den kraftige økningen i innsatspriser, som energi og gjødsel, kan føre til en reduksjon i matproduksjonen, spesielt i utviklingsøkonomier. Lavere innsatsbruk vil tynge matproduksjon og kvalitet, og påvirke mattilgjengelighet, inntekter på landsbygda og levebrødet til de fattige.»
To sjokk for de fattige: lockdownpolitikken og krigen
I løpet av drøye to år rammes nå verdens arbeiderklasse, lavere middelklasse og de fattige av to forferdelige sjokk: først den totalt destruktive og helt unødvendige lockdownpolitikken og nå krigen i Ukraina.
Dette vil føre til at fattigdommen også i Europa vil nå nivåer som vi må tilbake til trettitallet for å finne maken til.
Og vel å merke: Ikke noe av dette har vært naturkatastrofer. Begge deler er menneskeskapt.
Lockdownpolitikken har vært i strid med alle tidligere protokoller for hvordan en pandemi skal møtes. Den har vært drevet gjennom ovenfra med diktatoriske metoder av helseteknokrater, politikere, med entusiastisk 24-timers propaganda fra mediene. Det hadde ikke vært nødvendig. Det var et gigantisk eksperiment, og tida er moden til å slå fast at eksperimentet mislyktes, og å summere opp hva det har kostet og hvem som er ansvarlige for det.
Invasjonen i Ukraina er den russiske generalstabens og Vladimir Putins ansvar. Men det at USA og Vesten nektet å høre på Russlands krav om sikkerhetsgarantier, er deres ansvar. Det at man nå fra alle politiske partier hisser til mer krig, i stedet for å kreve fred, er disse partienes ansvar, og de er dermed også med på å bære ansvaret for de enorme økonomiske tapene og lidelsene som vil ramme arbeiderklassen og de fattige på grunn av denne krigspolitikken.
For ikke å snakke om hva slags ansvar de vil ha dersom denne krigen tipper over og blir en kjernefysisk krig. Akkurat nå er dessverre det en reell fare.
