Største økonomiske sjokk på 50 år

0

Verdensbanken slår historisk alarm i fersk rapport. Krigen vil bidra til enorme prisstigninger på alt fra gass til hvete og bomull. Og gjett hvem dette først og fremst vil ramme!

Rapporten fra Verdensbanken har tittelen: Commodity Markets Outlook og Børsen Dagbladet skriver om den:

Ifølge ekspertene påfører krigen et «massivt sjokk på råvaremarkedene».

Prisene vil ligge på «historisk høye nivåer» til utgangen av 2024.

– Dette summerer seg til det største råvaresjokket vi har opplevd siden 1970-tallet. Som den gang, blir sjokket større av nye restriksjoner på mat, drivstoff og gjødsel, sier Indermit Gill. Han er visepresident i Verdensbankens avdeling for rettferdig vekst, finans og institusjoner.

– Enorm mangel på mat

Effektene vil merkes over hele kloden. Men Peter Nagle, en av forfatterne bak rapporten, understreker følgende overfor BBC:

– Vi er spesielt bekymret for de fattigste. De bruker en større andel av inntekten på mat og energi. Da er de også ekstra sårbare, sier han.

Betydelige økonomiske tap og menneskelige lidelser

I rapporten heter det:

«Råvaremarkedene opplever et av de største tilbudssjokkene på flere tiår på grunn av krigen i Ukraina,» sa Ayhan Kose, direktør for Verdensbankens Prospects Group, som produserer Outlook-rapporten. «Den resulterende økningen i mat- og energipriser vil føre til betydelig menneskelige og økonomiske tap – og den vil sannsynligvis stoppe framgangen i å redusere fattigdom. Høyere råvarepriser forverrer allerede forhøyet inflasjonspress rundt om i verden.»

Hveteprisene er spådd å øke med mer enn 40 prosent, og nå et all-time high i nominelle termer i år. Det vil legge press på utviklingsøkonomier som er avhengige av hveteimport, spesielt fra Russland og Ukraina. Metallprisene anslås å øke med 16 prosent i 2022 før de avtar i 2023, men vil holde seg på høye nivåer.

For å oversette økonomenes prognosespråk til vanlig språk: Dette betyr massiv hungersnød og død på grunn av sult og fattigdom. «Stoppe framgangen i å redusere fattigdom» vil i mange land betyr å utrydde alt som er av fattigdomsreduksjon og drive mange titalls, hvis ikke hundretalls av millioner mennesker ut i ekstrem fattigdom.

John Baffes, seniorøkonom i Verdensbankens prospektgruppe:

«Dette vil ha varige ringvirkninger. Den kraftige økningen i innsatspriser, som energi og gjødsel, kan føre til en reduksjon i matproduksjonen, spesielt i utviklingsøkonomier. Lavere innsatsbruk vil tynge matproduksjon og kvalitet, og påvirke mattilgjengelighet, inntekter på landsbygda og levebrødet til de fattige.»

To sjokk for de fattige: lockdownpolitikken og krigen

I løpet av drøye to år rammes nå verdens arbeiderklasse, lavere middelklasse og de fattige av to forferdelige sjokk: først den totalt destruktive og helt unødvendige lockdownpolitikken og nå krigen i Ukraina.

Dette vil føre til at fattigdommen også i Europa vil nå nivåer som vi må tilbake til trettitallet for å finne maken til.

Og vel å merke: Ikke noe av dette har vært naturkatastrofer. Begge deler er menneskeskapt.

Lockdownpolitikken har vært i strid med alle tidligere protokoller for hvordan en pandemi skal møtes. Den har vært drevet gjennom ovenfra med diktatoriske metoder av helseteknokrater, politikere, med entusiastisk 24-timers propaganda fra mediene. Det hadde ikke vært nødvendig. Det var et gigantisk eksperiment, og tida er moden til å slå fast at eksperimentet mislyktes, og å summere opp hva det har kostet og hvem som er ansvarlige for det.

Invasjonen i Ukraina er den russiske generalstabens og Vladimir Putins ansvar. Men det at USA og Vesten nektet å høre på Russlands krav om sikkerhetsgarantier, er deres ansvar. Det at man nå fra alle politiske partier hisser til mer krig, i stedet for å kreve fred, er disse partienes ansvar, og de er dermed også med på å bære ansvaret for de enorme økonomiske tapene og lidelsene som vil ramme arbeiderklassen og de fattige på grunn av denne krigspolitikken.

For ikke å snakke om hva slags ansvar de vil ha dersom denne krigen tipper over og blir en kjernefysisk krig. Akkurat nå er dessverre det en reell fare.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelJoe Biden lover Ukraina 33 milliarder dollar til mer krig
Neste artikkelHvor er sannheten? Hvordan CIA former amerikanernes sinn
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).