oss 100 kroner!
Av Are Dammann og Elin Leer-Salvesen.
Miljømyndighetene og deres faste oppdragsforskere har stått bak grov miljøkriminalitet gjennom giftdumping og sprengninger i Indre Oslofjord. De ansvarlige må stilles til ansvar!
Professor Knut Rudi ved NMBU føyer seg inn i rekken av uavhengige forskere og fagfolk som har sett galskapen i de prosjektene myndighetene ikke bare har tillatt, men som de i kompaniskap med sine forskere, har presset igjennom med løfte om en ren fjord og ren fisk. Nå ser vi resultatet: Fjorden er nesten død, torsken er borte og det som er igjen av fisk har så høyt innhold av miljøgifter i kjøttet at Mattilsynet anbefalte gravide, ammende og barn å ikke spise den. Nå er det forbudt å fiske den.
For de som ikke kjenner eller husker historien om dumpingen og sprengningene. Her er et lite sammendrag.
I 2006 ga Miljødirektoratet at Oslo Havn KF og Statens Vegvesen lov til å mudre nærmere en million kubikkmeter slam med høyt innhold av miljøgifter i indre havn, frakte det med lektere tre kilometer inn i Bundefjorden og dumpe det på 60 meters dyp. Hovedårsaken til behovet for mudring var at stadig større cruiseskip trengte større seilingsdyp og at Vegvesenet ville bygge ny senketunnel i Bjørvika.
I tillatelsen stod det at man ville hindre spredning av slammet som ble gravd opp ved å stenge utenfor graveområdet med «siltgardiner». Disse røk med en gang, og ble aldri erstattet. I to år kunne fortvilte miljøorganisasjoner og beboere være vitne til et griseri og miljøforurensning uten like. Bl.a. gravde de i utløpet av Akerselva hvor flyfoto viste hvordan det giftige slammet seilte utover i fjorden med strømmen. Se: Slik spres giften i Oslofjorden.
Selv Oslo Havns styreleder Bernt Stilluf Karlsen, innrømmet i NRK- dokumentaren «Lillebror ser deg» at metodene som ble brukt ved oppgravingen var «rudimentær steinalderteknologi som ville føre til et innmari stort gris».
Da Bernt Stilluf Karlsen sluttet som styreleder i 2016 ba han om «tilgivelse fra alle som føler at de er blitt overkjørt». Det er da noe. Men en død fjord blir ikke frisk av at de som har overkjørt den ber om tilgivelse.
Så til dumpingen av de giftige massene: Tillatelsen krevet at massene skulle slippes med egen tyngde ned til bunnen med minst mulig innhold av vann fordi konsekvensutredningen viste at vanntilsetting ville føre til stor spredning. Dette fikk de aldri til. De måtte blande inn store mengder vann og pumpe slammet ned med trykk. Både Bellonas film med miniubåt, og professor i marinbiologi Stein Kaartvedts permanente ekkolodd på nedføringslekteren viste at slammet ved hver eneste nedføring steg 30-40 meter opp og dro av gårde med strømmen. Ekkoloddet viste også at «det kokte av fisk» i vannet der slammet ble dumpet. Over 100 ganger mer fisk enn normalt fortalte Stein Kaartvedt til T, som leverte en bekymringsmelding til Miljødirektoratet om alt han hadde sett på ekkoloddet. Bekymringsmeldingen la de i skuffen, og fant den først fram da vi i Innbyggerinitiativet på Nesodden etterspurte den.
Kaartvedt og hans kolleger var også redd fisken kunne fange opp miljøgiftene direkte gjennom gjellene. Han søkte Miljødirektoratet om midler til å analysere fisken han hadde fanget i deponiet. Han fikk avslag på søknaden….
Det manglet ikke på advarsler verken fra organisasjoner eller uavhengige fagfolk. Bl.a. gikk professorene Petter Jenssen og Jens Petter Heyerdahl ut i avisen og fortalte at slammet med så fine partikler kan sveve i fjorden i årevis. Før eller siden legger de seg nok ned. Men hvor er det vanskelig å vite.
Det ble beregnet av Norges fremste ekkoloddeksperter at kanskje halvparten av alt slammet som ble pumpet ned ikke lå i deponiet. Dermed kan det ligge slam tilsvarende flere Oslo Plaza fordelt utover hele fjorden. Dette har selvsagt konsekvenser for dyrelivet, torskeyngel, oksygenforhold osv.
Bellona hadde i sin høringsuttalelse vist til «Hjulstrøms diagram» som viste at slam med en sånn partikkelstørrelse som det er i indre havn, aldri vil sedimentere (legge seg ned) dersom strømmen er høyere enn 1/2 cm per sekund. Det viste målingene at den alltid er selv helt nede på bunnen av deponiet.
Også Fylkesmannen sa opprinnelig nei til giftdumpingen i 2006, men ble overprøvd av Miljødirektoratet. Fylkesmannen hadde avslått alle søknader om dumping i fjorden i alle år før giftdumpingen startet. Begrunnelsen var at det ville virvle opp masser, føre til nedslamming og grumsete vann, som igjen gir mindre lys og mindre oksygen i en svært sårbar fjord.
Etter hvert som nyhetsoppslagene om store mengder slam med miljøgifter på avveie og brudd på tillatelsene kom, ble stadig flere politikere som tidligere hadde syntes dumpingen var en god ide, negative og ville ha stans. Etter folkeavstemningen på Nesodden der mer enn 90% av befolkningen krevet stans, fikk de medhold av et enstemmig kommunestyre som sendte krav om stans til Miljødirektoratet. Vi i Innbyggerinitiativet på Nesodden kunne litt senere overlevere miljøvernminister Helen Bjørnøy krav om stans fra 78% av alle politiske partier og 5 ordførere fra de kommunene som grenser til Indre Oslofjord, samt en lang rekke organisasjoner og fagfolk. Miljødirektoratet overkjørte alle og lot giftdumpingen fortsette……
Men det stopper dessverre ikke der…..
I 2016 og 2017 tillot miljømyndighetene, at Kystverket fikk sprenge i stykker nær 30 biologisk viktige grunner fra Drøbak til Indre Oslo havn. Igjen var hovedbegrunnelsen større seilingsdyp og enklere led for stadig større cruiseskip. Med sprengladninger på over 4000 kilo TNT utraderte kystverket på denne måten viktige yngelplasser for torsk og alt annet liv på grunnene.
De voldsomme sprengningene foregikk midt i torskens gytetid. Havforskningsinstituttet sendte en kraftig advarsel hvor de sa at sprengingene ville være ødeleggende for fjordens lokale torskebestand. Fylkesmannens miljøvernsjef Are Heden svarte på krav om stans til NRK at: «Nå som de har kommet så langt i sprengningsarbeidet, kan de like godt få fullføre.»
Men det var ikke bare ødeleggende ved at man sprengte torsk, torskeyngel og gyteplasser i fillebiter. Konsekvensutredningene som Kystverket hadde holdt tilbake for politikerne viste at sprengninger, selv med langt lavere ladninger (kun 60kilo TNT) enn de som ble brukt av Kystverket, ville spre store mengder slam med miljøgifter (Klassifisert til miljøklasse 5, som er den høyeste) og ta livet av, eller ødelegge indre organer, retningssans osv, hos fisk og sjøfugl i store områder også langt unna der sprengningene foregår.
Det som har foregått gjennom oppgraving og nedpumping av giftig slam og ved sprengingene i Oslofjorden kan neppe beskrives som annet enn statlig godkjent miljøkriminalitet.
Når Miljødirektoratet med velsignelse fra Miljøverndepartementet, valgte å overkjøre befolkning, politikere og uavhengige fagfolk, og fortsatte retorikken om at dette skulle redde fjorden og skaffe oss ren fjord og ren fisk, må de nå ta på seg hovedansvaret for at fjorden nå er nesten død og fisk og sjødyr fulle av miljøgifter. Det bør opprettes en uavhengig gransking av det som har foregått, og evt. tas ut tiltale mot de ansvarlige.
