oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Regjeringen har startet den nye prosessen med å flerdoble utbyggingen av vindkraft i Norge. NVE har fått beskjed om å starte konsesjonsbehandlingen av nye prosjekter. Samtidig har energistatsråd Terje Aasland vært veldig tydelig på at utbygging bare vil skje «hvis kommunene ønsker det» (intervju i Aftenposten 9. april). «Kommunene må ville det», fortsetter han – «kommunene skal ikke overkjøres» og «vertskommunene må ønske utbygging».
Men i dag har pipa i energidepartementet plutselig fått en annen låt: På spørsmålet om dette betyr at aktuelle kommuner «vil få vetorett mot vindturbiner», vil han ikke svare, men sier i stedet: «Vi vil sikre at mer av verdiene som blir skapt av vindkraft, havner i kommunene» (Klassekampen i dag). Her håper Aasland at en ny produksjonsavgift som nå er på høring, skal kunne gi så store kommunale inntekter at mange mindre kommuner kapitulerer for vindkraftvandalene.
Grunnen til denne tvetydigheten, er at regjeringen ikke har endret den meningsløse ordningen om at vindkraft blir behandlet etter energiloven, og ikke – som lovet i 2020 – etter plan- og bygningsloven (som ville gitt kommunene ganske stor innflytelse). Når det gjelder «produksjonsavgiften», har vindkraftvandalene vært sterkt mot den, men med de vanvittige kraftprisene vi «har fått», har motstanden gitt seg noe. Paradokset er at kraftbransjen nå tjener så ufattelig at litt av ruineringen av folk flest kan «overføres» til nye vindkraftkommuner, uten at det går ut over profitten som skal saltes i skatteparadiser.
Hva så med Sp og regjeringens støtteparti SV? Dessverre ser det ikke ut til at de sentrale politikerne vil bidra mot vindkraftutbygging. Sp har knapt igjen et eneste post i partiprogrammet som ikke er forlatt, og SV – som det siste året har fokusert mest på havvind – har plukket fram igjen siste landsmøtevedtak om å støtte utbygging av vindkraft i (deler av) Norge – unntatt i samiske områder og enkelte andre steder.
Her er Lars Haltbrekkens ulne formulering for å støtte utbyggingen av vindkraft i Norge: «Om vi skal ha vindkraftutbygging på land, må det skje på en helt annen måte», sier han. «Vi kan ikke tillate nye store inngrep i vår sårbare natur, og det må på plass uavhengige miljø- og naturvurderinger». (ABC-Nytt). Haltbrekkens syn har sammenheng med at han har begynt å tvile på tempoet når det gjelder utbygging av havvind, og at det derfor må kraft fra Norge for å realisere idiotiet knyttet til elektrifiseringen av sokkelen (som SV dessverre støtter).
Selvmotsigelsene til miljøvernminister Barth Eide er ikke fullt så «klokkeklar» som energiministerens: Eide har i flere måneder snakket og skrevet om viktigheten av å redusere de norske klimagassutslippene – fossil energi skal erstattes med fornybar energi. Etter at den siste rapporten fra FN kom for noen dager siden, har Eide snudd på argumentasjonen: Det er ikke lenger så viktig med reduksjon kun av norske CO2-utslipp. «Målet om at alle kutt skal tas innenlands, er foreløpig ikke meldt inn til FN som en forpliktelse [—] det er en ambisjon». EUs «kvotesystem er fortsatt det viktigste virkemidlet». Det er like før Eide blir enig med forskningsdirektøren i SSB om at «det er de globale utslippene som teller».
Regjeringen vil ta alle klimakutt hjemme. «Dyrt», svarer SSB.
Ellers når det gjelder vindkraft i Norge: Mye av debatten i Norge har – helt feilaktig – handlet at vindkrafta tar så lite areal at vi kan bygge ut vesentlig mer, uten at det merkes. I realiteten er det selvfølgelig slik at vindkrafta tar 100 % der det skjer utbygging.
Mange har foreløpig ikke vindkraft i nærheten av egen, normal aktivitet. For å få en realistisk oppfatning av hva utbygging i et område vil bety, foreslår jeg at alle tenker seg at det kommer turbiner på nesten 250 meter enten i nærheten av der du bor, i nærheten av der du har hytte eller ferierer eller der du av andre grunner oppholder deg/beveger deg. Regner med at mange vil få mareritt – det har jeg fått.
Ps. God påske.
