Regjeringa vil forlenge midlertidige forskriftshjemler i smittevernloven og helseberedskapsloven

0

Mens alle medier og alles øyne er rettet mot krigen i Ukraina har regjeringa Støre sendt ut til høring et forslag om å forlenge midlertidige forskriftshjemler i smittevernloven og helseberedskapsloven!

Regjeringa skriver:

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i et høringsnotat å forlenge hjemlene i smittevernloven som gir hjemmel for forskrifter om isolering, smittekarantene og krav til oppholdssted i innreisekarantene og hjemlene i helseberedskapsloven for å kunne ivareta tilgangen til medisinsk utstyr og personlig verneutstyr.

– Koronapandemien har vist seg å være uforutsigbar. Selv om det er god vaksinedekning i Norge og det er få som blir alvorlig syke av omikron, kan det komme nye virusvarianter som vaksinene virker dårligere mot. Vi følger fortsatt nøye med på utviklingen. Det er viktig å ha mulighet til å kunne sette inn nødvendige tiltak raskt hvis situasjonen endrer seg. Men vi håper selvsagt at vi ikke får bruk for det, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

I høringen foreslår Helse- og omsorgsdepartementet å forlenge hjemlene i smittevernloven § 4-3a og § 4-3 andre og tredje ledd som gir hjemmel for forskrifter om isolering, smittekarantene og om krav til oppholdssted i innreisekarantene. Det foreslås også å forlenge midlertidige hjemler i helseberedskapsloven §§ 5-2 andre ledd og 6-2 tredje ledd for å kunne forlenge forskrift om tiltak for å ivareta tilgang til legemidler, medisinsk utstyr og personlig verneutstyr. De midlertidige bestemmelsene gjelder nå frem til 1. juli 2022, men i høringsnotatet foreslås det forlengelse til 1. juli 2023.

Bakgrunnen for forslagene er anbefalinger fra Helsedirektoratet,  Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk. Etatene vurderer at det av beredskapshensyn er hensiktsmessig å bevare muligheten for å gjeninnføre slike tiltak også etter juli 2022, dersom det er nødvendig og forholdsmessig. Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til hvilke forskriftshjemler som eventuelt skal forlenges, og i så fall hvor lenge disse skal forlenges.

Lovstridig forskrift

Dette forslaget er opplagt lovstridig. Det finnes ingen pandemi i Norge i dag, og det er umulig å kalle «omikron» for en «allmennfarlig sjukdom».

Likevel prøver regjeringa å gjøre unntakslovene fra 2020 mest mulig permanente. Å forlenge koronaregimet fram til 2023 med åpenlyse muligheter til ytterligere forlengelse er å gjøre Smittevernstaten permanent på bekostning av rettsstaten.

Ulovlig kort frist

Høringsfristen er satt til 21. mars 2022, altså under tre uker. Dette er også åpenbart lovstridig.

Så vidt vi kan se klarte vi å mobilisere over 20.000 til protest mot forskriften om koronasertifikat. Nå er det å kaste seg rundt igjen for å stoppe enda et diktaturtiltak fra regjeringa Støre.

Men vårt spørsmål nå er:

Finnes det demokratitilhengere på Stortinget? Finnes det politikere som har baller nok til å stå opp mot Smittevernstaten?

Hva med dere Moxnes og Lysbakken? Vil dere ta opp kampen eller vil dere feigt prøve å gå i ett med tapetet?

Du kan sende inn høringssvar her: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2903054/

Les: Støre viderefører smittevernstaten til Erna Solberg

Graver: – Det tok mindre enn ett år: Rettsstaten er underordnet smittevernstaten

Hans Petter Graver: Smittevernstaten 2.0 – Det handler om demokratiet

Forrige artikkelVargtid – eller myten om en fredelig verdensorden (1992)
Neste artikkelHvem skal betale for dem som blir rammet av vaksine-AIDS?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).