Proletären og Freedom Convoy

0

Hvordan kan den mest radikale papiravisa i Skandinavia gå så rett i fella?

Våre lesere vil være kjent med den svenske avisa Proletären. Det har vært den papiravisa i Norden som har vært systematisk best når det gjelder krigen mot Syria, ikke minst gjennom Patrik Paulovs reportasjer og kommentarer. , og de har hatt mange gode artikler fra et arbeiderklassestandpunkt. Vi har publisert mange av deres artikler nettopp av disse grunnene.

Derfor er det svært overraskende at avisa og dens redaktør August Eliasson tar den vendinga de gjør når det handler om Freedom Convoy 2022: Strejkbrytare och högerpopulister i kanadensisk ”frihetskonvoj”.

«Bland demonstranterna finns många olika grupperingar, men arrangörerna består främst av högerpopulistiska, extremliberala och prokapitalistiska grupper. Bland de mest framträdande initiativtagarna finns James Bauder, ordförande för organisationen Canada Unity, som 2019 arrangerade lastbolskonvojen United We Roll, mot koldioxidskatter och till stöd för landets olje- och gasindustri och för fler gasledningar.»

«Bland övriga av Frihetskonvojens arrangörer finns Tamara Lich, som var den som startade den senare nedstängda pengainsamlingen på nätet. Hon har sin bakgrund i Maverick Party och dess föregångare Wexit Canada, en liberalkonservativ rörelse som verkar för självständighet för västra Kanada där merparten av landets olje- och gasindustri finns.»

«Bland de tusentals som deltagit i protesterna finns naturligtvis många vanliga kanadensare, som är trötta på godtyckliga restriktioner och den liberala regeringens arbetarfientliga politik. Men det gör inte protesterna till ett arbetaruppror mot samhällseliten.

Med högerpupulistiska, liberalkonservativa krafter i spetsen utgör protesterna ingen som helst fara mot systemet i stort, eller mot den härskande klassen. Tvärtom blir de till en del av den maktkamp som pågår inom kapitalistklassen i västvärlden, med en mer liberalt sinnad finanselit baserad i storstäderna på ena sidan, och mer konservativt orienterade industri- och råvarukapitalister på den andra.»

Vinkling

Proletärens vinkling er den samme som Klassekampen valgte da de etter nesten tre ukers taushet kom med et oppslag om Freedom Convoy.

Avisa fikk tak i, ikke en lastebilsjåfør, men ganske riktig en statsviter, Marc Lanteigne, til å karakterisere den store arbeideraksjonen. Vi gjengir noen sitater:

– Hittil har ikke Canada hatt den type høyrepopulisme som USA og Europa, sier han og viser til at ytre høyre-partiet Peoples Party of Canada ikke fikk et eneste sete i parlamentsvalget i fjor i september.

–Nå ser vi at folk også i Canada er sårbare for feilinformasjon og falske nyheter, sier han og påpeker at vaksinekravet til sjåfører som skal kjøre over grensa, jo bare rammer et fåtall.

Bransjeorganisasjonen Canadian Trucking Alliance, som tar avstand fra demonstrasjonene, anslår at 85 prosent av lastebilsjåførene er vaksinerte.

– Likevel er dette blitt brukt til å samle støtte til slagordet «nok er nok» og har skapt en kaskade der ulike grupper har kastet seg på. Ytre høyre, anti-regjeringskrefter, til og med separatister som vil ha et uavhengig Quebec. Det har jo ikke noe med pandemien å gjøre, men de bruker det som argument for at den kanadiske staten ikke fungerer og at de må ha egen stat, sier Lanteigne.

Han mener det hele er «et skremmende eksempel på en kjedereaksjon» der alle mulige slags tvilsomme krefter kaster seg på.

Et meme: motstanden mot koronadiktaturet er «høyreekstrem»

Vi ser at både Proletären og Klassekampen sprer det som kalles et meme, en konsentrert karakteristikk som uttrykker en idé eller karakteristikk: Motstanden mot koronadiktaturet drives av de høyreekstreme. Det er akkurat det samme memet som spres i PSTs Nasjonale sikkerhetsvurdering:

Det antistatlige tankegodset er spesielt knyttet til konspirasjonsteorier rundt coronapandemien og massevaksinering. Sjøvold peker på at det i flere tilfeller er overlapping mellom høyreekstreme og denne typen konspirasjonsteorier.

Det samme memet uttrykkes også av U.S. Department of Homeland Security (DHS) i deres Summary of Terrorism Threat to the U.S. Homeland. 

COVID-19 mitigation measures — particularly COVID-19 vaccine and mask mandates — have been used by domestic violent extremists to justify violence since 2020 and could continue to inspire these extremists to target government, healthcare, and academic institutions that they associate with those measures.”

«The convergence of violent extremist ideologies, false or misleading narratives, and conspiracy theories have and will continue to contribute to a heightened threat of violence in the United States.»

Samme metode overfor Brexit og de gule vestene

Vi så det samme da den britiske arbeiderklassen stemte for Brexit. Da het det at de var høyreekstreme. Det samme ble gjentatt overfor de gule vestene i Frankrike. Aslak Sira Myhre tok et oppgjør med denne måten å tenke på da han siterte den danske sosialdemokraten Svend Auken:

Først pisser de på oss, så klager de på at vi lukter

Vi skal ikke gå inn på detaljene i kollega August Eliassons artikkel. Sett at alt det han skriver er sant, så tar han likevel feil i konklusjonen. Som vi ville ha sagt på seksti- og søttitallet: Husk på hovedsida, da mann!

Det Eliasson ikke tar hensyn til er at Canada under Justin Trudeau har utviklet seg til et svært ondskapsfullt diktatur som benytter seg av fascistiske metoder og står i direkte allianse med den internasjonale finanskapitalen og deres hovedkvarterer. Trudeau er et produkt av kaninfabrikken til Klaus Schwab og World Economic Forum. Les: Klaus Schwab: – Vi infiltrerer regjeringer over hele verden.

Så lenge dette diktaturet eksisterer er høyre og venstre lite meningsfulle størrelser, nå handler det om å være for eller mot diktaturet. Det handler om frihet eller diktatur. Og i den striden må alle velge side.

Bondeopprøret i Hunan

I 1927 oppsto det et bondeopprør i den kinesiske provinsen Hunan. Naturligvis sa det høyreorienterte Goumindang-regimet at opprøret var «fryktelig» og at opprørerne var «pøbler». Men denne oppfatninga fantes også i Kommunistpartiet i byene og i Moskva, som mente at bøndene var både tilbakeliggende og «fryktelige». En ung kommunist var ikke fornøyd med disse påstandene, så han dro sjøl for å undersøke bevegelsen, og han kom til at bøndene ikke var fryktelige i det hele tatt, men at opprøret var «flott» og at bondeopprøret var «en fortropp for revolusjonen». Denne unge mannen het Mao Zedong og han sammenfattet resultatet av sine undersøkelser i artikkelen: Rapport fra en undersøkelse av bondebevegelsen i Hunan. Hadde han ikke gjort det, og hadde ikke dette synet vunnet fram på bekostning av det urbane synet på fattigbøndene, så hadde det neppe blitt noen kinesisk revolusjon.

Det er grunn til å lære av dette, både som eksempel og som framgangsmåte for analyse. Vi har ikke sett at verken Klassekampen eller Proletären har snakket med en eneste trailersjåfør eller noen av de mange tusen kvinnene som gjør dette opprøret mulig. Det burde være et minstekrav, og man bør tenke seg om lenge før man begynner å gjenta den herskende klassens memer.

Revolusjonen er ikke noe teselskap, eller som å skrive et essay, male et bilde eller brodere – revolusjonen kan ikke være så forfinet.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelHvem får eller kontrollerer alle helsemilliardene?
Neste artikkelUSA ønsker tydeligvis å trekke Russland inn i en krig i Ukraina
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).