– Stanken av EU-motstand Først pisser de på oss, så klager de på at vi lukter.

0
Jean-Baptiste Charpentier le Vieux: Familien til grev Penthièvre. (1762) Det franske aristokratiet hadde heller ingen forståelse for folkets livssituasjon.

I et svært viktig innlegg i Dagsavisen skriver nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre om hvordan politikere, kommentatorer og maktmennesker av ulike slag fordømmer protestene fra grasrota, og han siterer den danske sosialdemokratiske politikeren Svend Auken, som i et av sine oppgjør med Venstrelederen Uffe Ellemann-Jensen sa Først pisser de på oss, så klager de på at vi lukter.

«Det var morsomt, men gikk over i glemselen fram til museumsinspektør Renee Rasmussen i 2015 brukte det lett omskrevet som overskrift på et innlegg i Information etter valget i 2015. Rasmussen brukte ikke entall som Auken, men flertall. De som pisset var politikerne og de mektige københavnerne, og de som blei pissa på, var velgerne i Sønderjylland som hadde gått til urnene og stemt på det rasistiske Dansk Folkeparti i stort monn.

Dansk Folkepartis oppslutning hadde sjokkert offentligheten, og en lang rekke politikere, kommentatorer og maktmennesker av ulike sorter konkurrerte om å ta avstand fra partiet, velgerne og den dumhet, rasisme og bakstreverske nasjonalismen som dette valgresultatet måtte skyldes. Rasmussen ga i sin kronikk i stedet sju grunner til at velgerne på Syd- og Sønderjylland hadde valgt Dansk Folkeparti. Sju rasjonelle grunner som knytta seg til globaliseringas baksider og den voksende avstanden mellom livet sånn det fortona seg i frie yrker i København kontra småbyer og bygder i resten av landet.»

Myhre viser hvordan denne nedlatende og fordømmende holdninga også har smittet over på kommentatorer han vanligvis setter stor pris på, som Sven Erik Omdal og Anders Heger. Omdal meldte overgang til et Ja til EU-standpunkt med utgangspunkt i Brexit. Det samme signalisert Heger på Twitter. Men som Aslak Sira Myhre forklarer så finnes det svært gode grunner til at den britiske arbeiderklassen stemte Brexit, og de har ingenting med høyrepopulismen å gjøre:

«De stemmer som de gjør fordi livene deres reint faktisk har blitt verre som en følge av EU. De fire frihetene som står over alt i EUs grunnlov, krever fri flyt av arbeidskraft, av tjenester, av varer og av kapital. Og den frie flyten, særlig av arbeidskraft og tjenester, har mer eller mindre utryddet enkelte yrker i England, og pressa lønns- og arbeidsvilkårene nedover i en rekke andre. Samtidig medfører globalisering, digitalisering og robotisering at en rekke yrker og næringer forsvinner helt og fullt. Og sjøl om unge mennesker med utdanning i storbyene har muligheten til å bli både influensere, kommunikasjonsrådgivere, konsulenter eller advokater i den nye EU-økonomien, er ikke dette veier som er åpne for dem som bor i de store, gamle industri- og landbruksområdene i England. Eller om du ikke har utdanning.»

Og Myhre sammenfatter:

«Det er ikke Boris Johnson som gjør at folk er mot EU. Det er det at folk er imot EU som gjør at Johnson også er det. Slik er høyrepopulismens logikk. Problemet er at venstresida i Storbritannia ikke har anerkjent at EU-motstanden er rettferdig og at EU er problemet, ikke retorikken til høyresida. Dermed har man effektivt avskåret seg fra altfor mange folk. Eller pissa på dem, som Auken i sin tid sa.»

Kommentar

De urbane, velsituerte kommentatorene i hovedstrømsmediene har åpenbart svært store problemer med å leve seg inn i stuasjonen til vanlige folk. De kan gjerne være sosialister, men i såfall er de salongsosialister, dannede mennesker med pene manerer og beskyttede yrker, som ikke aner hva det vil si å få framtida si ødelagt. De klarer ikke å forstå hva murer Eirik snakker om når han sier at han skal pælme murerskjea i frustrasjon og raseri over en politikk som har rasert faget hans og gitt kriminelle fri adgang til å drive rå utbytting av billig arbeidskraft.

Les om bemanningsbyråene på steigan.no

En annen kommentator i det samme sosiale sjiktet som Omdal og Heger er Hege Ulstein. I sin kommentar Motvind fra alle kanter bruker hun samme typen retorikk mot vindkraftmotstanden der hun gjør sitt ytterste for å stemple den som høyreekstrem. Men Ulstein nedlater seg ikke til å gå inn i de faktiske og konkrete argumentene som Motvind Norge kommer med. Hun fortsetter, uten dokumentasjon, å hevde at vindindustrien bidrar til å «avverge klimakrisa». Argumenter og fakta er for feiginger, verdiposering og emosjoner er for urbane venstreintellektuelle, som gjennom det får vist at de hever seg høyt over det vulgære folket der nede. At påstandene hennes er gjendrevet og knust for lenge siden behøver derfor ikke Ulstein å bry seg om.

Les om vindkraft på steigan.no


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelEirik er «Oslos siste murer»: – Bemanningsbyrå er en kreftsvulst på samfunnet
Neste artikkelVerdens helseorganisasjon roser Kinas innsats mot koronaviruset – «Kina har kjøpt verden tid»
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).