Konflikten mellom den sentralafrikanske staten Mali og den tidligere kolonimakta Frakrike nådde nye høyder 31. januar 2022 da myndighetene i Mali ga Frankikes ambassadør 72 timer på å forlate landet.
Dette melder den franske avisa Le Monde. I kommunikéet fra Bamako heter det:
«Regjeringa i republikken Mali informerer nasjonal og internasjonal opinion om at i dag (…) ble den franske ambassadøren i Bamako, hans eksellense Joël Meyer, innkalt av utenriksministeren og internasjonalt samarbeid [og ] at han ble varslet om regjeringas vedtak som inviterer ham til å forlate det nasjonale territoriet innen syttito timer.»
Det franske utenriksdepartementet sa at det tok denne avgjørelsen til etterretning. «Som svar har Frankrike besluttet å tilbakekalle sin ambassadør,» sa Quai d’Orsay. Paris uttrykker også «sin solidaritet med sine europeiske partnere, spesielt Danmark», som nettopp har fått beskjed om at deres kontingent har blitt utvist av juntaen som har makta i Bamako.
På sin side beskrev utenrikssjefen i Den europeiske union (EU), Josep Borrell, juntaens avgjørelse som en «uberettiget anmodning» som «vil isolere Mali». «EU stiller seg solidarisk med Frankrike og Danmark, hvis kontingent er sendt tilbake. Situasjonen krever respekt for forpliktelser på malisk side og dialog, la han til.
Ultimatumet kommer knapt en uke etter at Mali brøt de diplomatiske båndene med Frankrike, kunngjorde en endring av dets offisielle språk fra fransk til bambara, og beordret franske tropper til å forlate landet.
I forrige uke beskrev den franske utenriksministeren Jean-Yves Le Drian Malis overgangsregjering ledet av kuppleder Assimi Goita som «ute av kontroll» og illegitim, rapporterte Reuters. Juntaen fordømte disse kommentarene, og la til at de var «i strid med utviklinga av vennlige forhold mellom nasjoner.»
Malis utenriksminister Abdoulaye Diop sier at grunnen til at konflikten mellom de to landene er blitt så skarp er at Mali har tråkket på Frankrikes interesser i landet. Han sa også at Frankrike mange ganger har gjennomført kupp og forsikringene fra Paris om at de «forsvarer demokratiet» derfor ikke sto til troende.
Tidlig i januar 2022 bekreftet myndighetene i Mali at det russiske leiesoldatfirmaet Wagner Group opererer i landet. Maria Zakharova fra utenriksdepartementet i Moskva sa at Russland ikke har kontroll over private militære selskaper og utenriksminister Sergej Lavrov sa at Mali har rett til å velge de samarbeidspartnerne de måtte ønske.
Les: Mali: Demonstranter krever at de franske troppene skal forlate landet
I areal er Mali dobbelt så stort som Frankrike, 1,25 millioner kvadratkilometer mot 643.000. Det er ikke påvist noe olje i Mali, men landet er rikt på andre ressurser, slik som gull (3. størst i Afrika), bauxitt, jernmalm, fosfat (et mineral som det snart blir knapphet på). Malis naboland Niger er Frankrikes hovedleverandør av uran, og nå er det også påvist det som kan vise seg å være store forekomster av uran i Mali. Siden Frankrike har satset nesten alt på atomkraft for sin strømforsyning, er dette uhyre strategisk viktig for fransk kapital.
Les: Frankrikes nye kolonikrig i Afrika
Som dette kartet viser, er potensialet stort for utvinning av olje og gass i Mauritania og Mali. Vest-Sahara, Mauritania og Mali har store forekomster av fosfat. Og det er slik at olje kan man nok alltids finne alternativer til, sjøl om det ikke er lett. Fosfat finnes det ingen alternativer til. Uten fosfat – ingen mat! Og moderne industrijordbruk forbruker fosfat i et så høyt tempo at utvinninga kan nå toppen i 2030 og det kan bli knapphet på mineralet allerede i løpet av 50 år.