Mali: Demonstranter krever at de franske troppene skal forlate landet

0
Fra demonstrasjonen i Bamako i Mali som krevde de franske styrkene ut av landet. Foto: EyeGambia

I begynnelsen av mai 2019 reiste 60 norske soldater på FN-oppdrag til Bamako i Mali. Norge bidrar med et Hercules-fly som skal frakte personell og last rundt i landet. Den norske leiren i Bamako – Camp Bifrost – brukes av både norske og flernasjonale styrker. Norge bygde leiren og drifter den. At dette skjer i regi av FN gjør at nordmenn flest aksepterer oppdraget. Men det er all grunn til å stille seg kritisk til at Vesten og Norge i det hele tatt driver militæroperasjoner i Mali og i Afrika i det hele tatt.

Les: Skal vi krige i Mali?

Nå har ihvertfall innbyggerne begynt å demonstrere mot nærværet til de utenlandske troppene. Vi klipper i sin helhet denne artikkelen av Toney F. Mendy i EyeGambia fra Bamako, Mali:

Demonstranter samlet seg i hovedstaden Mali, Bamako 11. januar 2020 for å kreve tilbaketrekking av franske militære tropper. Demonstrantene sang slagord og fordømte de franske tropper i landet.

Frankrikes tilstedeværelse i Afrika har nylig møtt sterk kritikk over hele kontinentet.

Den nåværende franske militære operasjonen i Afrika har pågått siden 2014, og er samordnet med militæroperasjoner i Mali, Mauritania, Niger, Burkina Faso og Tsjad.

«Grunnen til at vi protesterer, er at Frankrike har vært i Mali i sju år, men folk dør, hvis vi hadde ti vanskeligheter før Frankrike ankom, har vi 90 vanskeligheter nå» klaget en demonstrant som ble tatt til fange. Han sa videre at «Frankrike kom for å bekjempe terrorisme, men nå spør vi oss alle sammen om terrorismen virkelig blir bekjempet.»

En kvinne i mengden sa også at Frankrike har mislykkes med formålet det som brakte dem inn i Mali. «Vi trodde de kom for å hjelpe, men de kom for å ødelegge oss.”

En annen demonstrant sa: “Hvis lederne våre ikke tør å be dem om å forlate Mali, vil vi beordre dem ut av landet vårt. Det er vi som valgte lederne våre. Vi sier at Frankrikes tilbaketrekning er vår vilje. Hvis de sa noe i Frankrike, er det deres ønske og ikke vårt.”

Den maliske regjeringen har ikke offisielt reagert på kravene fra demonstrantene, og det har heller ikke Frankrike.

Tilstedeværelsen av utenlandske tropper i Afrika reiser fortsatt mange spørsmål og mye kritikk over hele kontinentet.


«Krigen mot terror» i Mali og resten av Afrika er et dårlig skalkeskjul

Demonstrantene i Bamako har gjennomskuet spillet. Frankrike, USA, Norge og andre NATO-land bruker kampen mot terror som påskudd for å ha tropper i Afrika. Men i virkeligheten handler det om å sikre seg Afrikas rike naturressurser.

Det er ikke påvist noe olje i Mali, men landet er rikt på andre ressurser, slik som gull (3. størst i Afrika), bauxitt, jernmalm, fosfat (et mineral som det snart blir knapphet på). Mali er et stort land, det er dobbelt så stort som Frankrike.

Mali er en tidligere fransk koloni og ligger i det vi kaller Sahel, som betyr «beltet», som strekker seg på tvers av Afrika langs den sørlige delen av Sahara.

Global Crisis Atlas (EU)
Global Crisis Atlas (EU)

De umiddelbare naboene i nord er Algerie, Libya og Egypt. På dette kartet er også Nigeria, som med sine mer enn 200 millioner innbyggere er Afrikas folkerikeste land, tatt med.

Malis naboland Niger er Frankrikes hovedleverandør av uran, og nå er det også påvist det som kan vise seg å være store forekomster av uran i Mali. Siden Frankrike har satset nesten alt på atomkraft for sin strømforsyning, er dette uhyre strategisk viktig for fransk kapital.

Les: Frankrikes nye kolonikrig i Afrika

Global Crisis Atlas (EU)
Global Crisis Atlas (EU)

Som dette kartet viser, er potensialet stort for utvinning av olje og gass i Mauritania og Mali. Vest-Sahara, Mauritania og Mali har store forekomster av fosfat. Og det er slik at olje kan man nok alltids finne alternativer til, sjøl om det ikke er lett. Fosfat finnes det ingen alternativer til. Uten fosfat – ingen mat! Og moderne industrijordbruk forbruker fosfat i et så høyt tempo at utvinninga kan nå toppen i 2030 og det kan bli knapphet på mineralet allerede i løpet av 50 år.

Nigers naboland Tsjad driver lite utvinning av mineraler nå, men det skal finnesolje, uran, wolfram, tinn, bauxitt, gull, jernmalm og titan (brukes i legeringer i for eksempel, raketter og jetfly).

Les: Verdens rikeste kontinent er også det fattigste

Og slik kunne vi fortsette. Som kontinent er Afrika svært mye rikere enn Europa. Når afrikanerne er fattigere en europeerne så kommer det av at de holdes nede i et nykolonialt system dere imperialistene med hjelp av lokale eliter plyndrer kontinentet for dets ressurser og ikke lar afrikanerne utvikles sin egen industri og næringsliv som kan kjonkurrere med USAs og Europas. Norge er naturligvis en del av dette, ikke minst gjennom det statlige Equinor (Statoil).

Les: Apokalypse nå: Gribbene samles om Afrika

John Pilger skrev i 2013 at

«en invasjon av Afrika i full skala er i gang. USA plasserer ut tropper i 35 afrikanske land og begynner med Libya, Sudan, Algerie og Niger.» Og han fortsatte: «Invasjonen har nesten ingenting å gjøre med «islamismen» og nesten alt å gjøre med å sikre seg ressurser, spesielt mineraler i et stadig mer intenst kappløp med Kina.»

Les: Norge og krigen om Afrikas ressurser

Imperialistmaktene vil dele opp Afrika på nytt, og de benytter til dels samme metoder som forrige gang. Vi har en Kollonialisme 2.0, og det er den Norge er med på, blant annet i Mali.

I Norge bør vi derfor støtte kravet fra demonstrantene i Bamako. Norske soldater ut av Mali! Norske soldater ut av Afrika!


Hvis du vil støtte vår uavhengige og kritiske journalistikk, kan du sende oss et bidrag på Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050.

Forrige artikkelHvorfor hentes ikke de norske soldatene hjem fra Irak?
Neste artikkelIsraelsk etterretning bisto USA med drapene på Soleimani og de andre ni
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).