Bergens Tidende: – Før me legg korona bak oss, må me ta eit oppgjer med maktbruken

0

Plutselig har det gått opp et lys for redaksjonen i en av landet største aviser. Etter nesten to år med smittevernstat, grunnlovsbrudd, meningsløse «tiltak» og brudd på menneskerettigheter og diverse norske lover, har Bergens Tidende endelig oppdaget det:

Strenge reglar har hatt alvorlege konsekvensar.

I helga blei dei siste koronarestriksjonane fjerna. Etter to år i meir og mindre unntakstilstand har nordmenn fått så godt som all fridom tilbake.

Men før me forhåpentlegvis legg pandemien bak oss for godt, er det på tide å ta eit oppgjer med måten den er handtert på. For i unntakstilstandens namn er det laga lovar og reglar som har avgrensa folks fridom i ekstrem grad.

Ei oversikt BT har laga, viser at norske kommunar har vedteke 900 lokale forskrifter i løpet av koronapandemien. Kvar og ei av desse skulle hatt ei grunngjeving som dokumenterte risikoen, og vurderte om dei stod i forhold til denne.

Men etter å ha bede om innsyn i mange av dei lokale forskriftene i Vestland, viser det seg at grunngjevingane ofte er svært mangelfulle eller ikkje finst i det heile.

Velkommen etter, men fullt så lett er det ikke

Det taler til fordel for sjefredaktør Frøy Gudbrandsen at hun endelig har oppdaget det som allerede var klart 12. mars 2020. Da gjennomførte nemlig helsedirektør Bjørn Guldvog et kupp mot det norske demokratiet. Ifølge Koronakommisjonen brøt han grunnloven ved at han opptrådte som om han var kongen i statsråd, og vedtok en unntakstilstand som det bare er regjeringas mandat å kunne gjøre.

Regjeringas brudd på Grunnloven og andre lover – ufullstendig liste

En lang serie brudd på Grunnloven

Jusprofessor Hans Petter Graver skriver:

Samfunnet styres ikke lenger demokratisk, men autokratisk av smitteverneksperter og -politikere. En sektor er dominerende, alle andre hensyn er underordnet denne. Stortinget har abdisert og politikken er fraværende.

Ved hjelp av Smittevernloven er en serie paragrafer i Grunnloven helt eller delvis satt til side. Her er en ufullstendig kataglog:

Grunnloven § 113 slår fast legalitetsprinsippet om at «[m]yndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov». En serie av regjeringas vedtak og bestemmelser bryter med dette.

Grunnloven § 96 som slår fast at «[i]ngen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom». I realiteten framstår systemet med tvanginternering av reisende fra utlandet som en straff som ikke er hjemlet i lov og dom.

Grunnloven § 106 første ledd beskytter bevegelsesfriheten innenfor rikets grenser og retten til fritt å velge sitt bosted. Denne bestemmelsen er helt opplagt satt til side. Bevegelsesfriheten i Norge er det så som så med etter 12. mars 2020.

Grunnloven § 94 fastsetter et forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse. Den er satt til side i forbindelse med den høyst vilkårlige «hotellkarantenen». Den er også et brudd på Den europeiske menneskerettskommisjonen (EMK) artikkel 5.

Retten til respekt for privatliv, familieliv og hjem er beskyttet av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Dette er delvis satt til side av koronaregimet.

Retten til forsamlingsfrihet er vernet av Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11. Denne retten er i stor grad fratatt oss, seinest av alle dager på 17. mai i Oslo 2021.

Etter Grunnloven § 104 annet ledd og BK artikkel 3 nr. 1 skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Skolestengningene og andre tiltak mot barn kan ikke sies å ha lagt barnets beste til grunn. Barneloven og Barnekonvensjonen brytes også av koronaregimet.

Grunnloven §92:Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. Det kan man ikke si at koronaregimet gjør.

Grunnloven §100: Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Dette er brutt mange ganger under koronaregimet, og helt opplagt uten saklig grunn.

Grunnloven §101: Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. Nei, det kan man ikke under koronaregimet.

Grunnloven §109: Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Her må loven mene fullverdig opplæring, og det kan reises sterke spørsmål om hvorvidt det skoletilbudet norske elever har fått i koronaåret er i henhold til loven.

Koronaregimet bryter også andre lover

Professor ved det juridiske fakultet ved UiT, Johan Aulstad, mener at bruken av meldingstjenesten Signal kan være en omgåelse av Offentleglova.

Pressens offentlighetsutvalg mener rapporten avslører en urovekkende holdning til offentlighetsloven og arkivloven i deler av embetsverket. Toppene i Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har utvist en skremmende nonsjalant holdning til kravet om at beslutninger skal dokumenteres og journalføres. Det har ført til at kommisjonen ikke har kommet til bunns i flere sentrale problemstillinger. 

Utvalget mener at regjeringa ikke etterlever offentlighetsloven, arkivloven og forvaltningsloven.

Medienes svik mot lesere, seere og egne løfter

Disse to årene har vært en skammens epoke for norske medier. De har opptrådt som mikrofonstativer for myndighetene og praktisk talt ikke stilt et eneste kritisk spørsmål uansett hvor absurde og diktatoriske «tiltakene» har vært.

I Vær varsom-plakaten heter det:

Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

Og dette løftet til lesere og seere har dere brutt 99% av dere, også BT.

Men det finnes en mulighet til å bli journalister igjen

BT-lederen sier:

Koronapandemien har lagt til rette for ein usedvanleg høg maktbruk frå styresmaktene både nasjonalt og lokalt. På grunn av høg tillit har nordmenn flest retta seg etter påbod, forbod og anbefalingar utan å stille mange spørsmål. Det betyr likevel ikkje at alt har vore rett.

Nei, det skal være visst at ikke alt har vært riktig. Men hvis kollega Frøy Gudbrandsen vil vise oss og sine lesere at hun har trukket noen lærdom av dette, så har vi en oppgave til henne.

BT kan hjelpe til med å sette et kritisk søkelys på det koronadiktaturet regjeringa nå vil tre ned over hodene våre:

– De nye koronaforskriftene er veien til diktaturet

Til opposisjonen: Godtar dere de nye diktatoriske koronaforskriftene? Ja eller nei?

Vis oss at lederartikkelen ikke bare var fine ord!

Forrige artikkelHerredømme i Metaverset
Neste artikkelKrigen mot Donbass er i gang
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).