Herredømme i Metaverset

0
Metaverse Digital Virtual Reality Technology of a woman with glasses and a headset VR connected to the virtual space

Av Ciprian Pater, student.

Ordet «metaverse» er en uformell beskrivelse av en fullstendig realisert digital verden, et åpent spillmiljø som kun eksisterer utenfor den sårbare fysiske virkelighet hvor alle mennesker en gang må dø i motsetning til metaverset som en idealistisk digital tilværelse hvor vi kan omvandles til en vedvarende digital identitet som eksisterer for alltid som en udødelig metafysisk avatar. Begrepet kastes nå rundt uten forbehold som definisjon av en faktuell men fremdeles mest hypotetisk iterasjon og naturlig utvikling av internett som en befriende ny og likestilt verden hvor alt er mulig og alle er velkomne.

Dataspill

Video og dataspill har vokst seg til en milliardindustri, konkurransen er å kjenne på og den krever at utviklere produserer oppslukende, dynamiske og alt mer engasjerende spill. Titalls millioner av spillere oppholder seg allerede i virtuelle verdener der atferd og deres handlinger kan spores og beregnes, noe som skaper en forbløffende mengde statistikk opplagt for legitim analyse. Spillutviklere har siden lang tid innsett at de sitter på gullgruven, de har de største mulighetene noensinne til å studere menneskelig atferd og deres motiv er å tjene penger på det.

I disse dager er det blitt mer og mer vanlig og sunn bedriftsøkonomisk logikk å ansette psykologer, økonomer, sosiologer og stordata (big data) analytikere som eksperter for å sile gjennom spillernes data. Slik dataanalyse gir utviklerne muligheten til å manipulere de virtuelle verdenene slik at brukerne spiller oftere, lenger og blir mer motiverte til å verve nye brukere. Mange yngre spillere har vokst opp med spill og er også vant til at sosiale medier og søkemotorer sporer deres personlige opplysninger og kjøpshistorikk på nett og på tvers av plattformer. I den forstand føles det ikke oppsiktsvekkende at kontinuerlig sporing av spilleadferd skjer, tvert imot så gir det en trygg følelse i kjente omgivelser.

Behovet hos spillutviklere er å drive med god reell forretningsverdi noe som i senere tid har medført i alt større grad at flere selskaper nå implementerer en blokkjede basert forretningsmodell. Det er ikke vanskelig å se hvordan metaverset kan bidra til økt omsetning når det muliggjør at spillverden kan engasjere seg med praktisk talt enhver målgruppe, både ung og gammel og for enhver etter evne, og til enhver etter behov.

Marc Zuckerberg presenterer sitt Metaverse

Metaverset og den globale politistaten

Enda mer signifikant, er det faktum at metaverset omvandlar uskyldige spill til en perfekt plass for å gjenskape målrettede og resultatbaserte menneskelige interaksjoner, selv når de ikke alltid kan være sammen i samme rom og tid. Mange “vanlige” selskaper har allerede grunnleggende integrert teknologi på tvers av sin operative virksomhet, markedsføring, salg og drift som fanger opp data for å generere intelligens fra både interne og eksterne systemer og relasjoner. Sett i sammenheng av institusjonelle og tekniske omgivelser, så tilbyr dette en helhetlig enkelt kilde til organisasjonens handlingsrom. Hva vi nå kommer å se; er at de fysiske grensene for dette rommet kommer å forsvinne gradvis i takt med at handlingsfriheten til organisasjoner vokser og begynnelsen på den globale politistaten blir åpenbar.

De virksomheter som også deltar i metaverset og som finner sin plass på toppen av den digitale pyramiden for behovsdekking, kommer at vokse seg til en flokk med kapitalsterke udyr uten bånd. Et ustyrlig beist med fellestrekk til flokken vil da våkne til live på jorden og oppsluke alt i sin vei. Metaversets ultimate formål, er på slik måte å transformere spillverden til rendyrkede atferdslaboratorier og plattformer for sosiale eksperimenter som lar utvalgte interesseaktører lære seg mer om atferden i generelle populasjoner.

Sannheten om hva metverset egentlig er, må da komme som en stemme fra klar himmel. Det kan enklere forståes objektivt å referere til en kjent sosial teori hvor et fengselstårn, panoptikonet, som står i sentrum av en institusjonsbygging designet for total overvåking av et maksimalt antall fanger med færrest mulig vakter og andre sikkerhetskostnader. Teorien forklarer et kontrollsystem fullført i 1785 av Jeremy Bentham, en engelsk filosof og sosialteoretiker. Et tankegods, som også videre ble bygget på av den franske filosofen Michel Foucault, han brukte panoptikonet til å illustrere tilbøyeligheten til at disiplinære samfunn underkuer sine innbyggerne.

Man er herved unnskyldt hvis man nå spør seg selv, hva i all verden tanken om overvåking av borgere har å gjøre med metaverset? Problemstillingen må dermed belyses med det faktum att kapitalismens imperativ er økonomisk vekst og konstant flyt av kapital som et logisk prinsipp, konsentrasjoner av rikdom og makt er ikke noe nytt under solen.

Gjeldskrise, finans og metavers

Finanskrisen i 2008 som mange nå kjenner til, var først og fremst forårsaket av deregulering i finansnæringen, det globale krakket skjedde grunnet verdipapirsikret gjeld av eiendom. Det tillot bankene å drive hedgefond handel med derivater, investeringsinstrumenter som pantesikrede verdipapirer og sikrede gjelds obligasjoner (CDOs). Med andre fine ord; ubetjent og forfalt gjeld pakket inn i ny gjeld med sukker på toppen og fine sløyfer til pynt for de uvitende konsumenter i det frie marked. Her finner vi følgelig inspirasjonen til utformingen av nye typer nye former for gjeldsprodukt basert på mennesker og miljø.

Den skjulte og kritiske trussel som metaverset utgjør, er en trussel mot det siviliserte konsensusdrevne samfunnet som helhet. At storkapitalen i verden de siste tiåra i økende omfang og stort sett uten regulering fått gå sin glade gang, har dermed på nytt lagt grobunn for nye investeringsverktøy som få utvalgte overhode forstår betydningen av. Hvis debatten om velferdsprofitører i rettsstaten frem til nå er blitt ansett som et nødvendig onde og et stygg ordskifte om verdigrunnlaget for fellesskapet, så vil det føles som en barnelek når vi på alvor må vurdere hva som står på spill med; sosiale verdipapirer, også kalt velferdsobligasjoner (engelsk: «Social impact bonds»). Disse nye verktøy er intet mindre enn grunnpillaren i en ny type sosiale innvirkningsmarkeder (social impact markets) basert på arbeidet til Nobelpris-vinner James J. Heckman. Disse nye investeringsmuligheter implementeres nå ute blant populasjoner med hovedsakelig infiltrering av blokkjeder, tingenes internett (IoT) med smarte dingser, biometriske sensorer og ikke minst blokkjede baserte dataspill.

En datadrevet fiksjon

Tankegangen har følgelig dømt mennesker på forhånd fra fødsel av, vi skal nå bli sett på som gjeldsbyrder for samfunnet fra første åndedrett. Gjennom atferdskontroll og bærekraftige sosiale konstruksjoner skal den nye verdensorden gi få utvalgte mennesker økonomisk avkastning på alle andres atferd. Systemet vil bruke dataanalyse til å forutse hvor mye gjeld du har til samfunnet i sanntid å komme med alle slags spådommer om deg som aktiva. Disse finansprodukter er selvfølgelig ikke ekte, alt er en datadreven fiksjon, metaverset er en oppdiktet fiksjon som ikke finnes i tid og rom.

Betal for suksess finans, er selve ideen om resultatbaserte kontrakter, de selges i markedet med lovnader om samfunnsansvarlighet og åpenhet. Målet er å skape en forutsigbar profil av folk som en gjeldsvare som kan løses inn via en evidensbasert løsning. Utfallet er at utvalgte investorer og investeringsfonder kan drive med shortsalg av menneskelig kapital og profittere på veddemål om personer lever opp til systemets forventninger eller ikke.

Disse utvalgte investorer besitter en særlig innvielse i den globale økonomiske hegemoni. Gjennom målbarhet av livsvarig avgrenset og tilpasset opplæring, betingede individuelle behov og ressurs tilgang, så kan dem drive alt dette frem med de hellige ratifiserte og rettferdige FNs bærekraftsmål i hånd. Dette, handler ikke hovedsakelig om å håndtere klimaproblemene og finne løsninger på fattigdom, det handler om å håndtere bærekraftige systemer på en lønnsom måte. Lønnsomhet og bærekraft holder spillet i gang og har som mål å omvandle oss til harmonisierte digitale borgere.

En total datafangst av våre liv

Tilrettelegging og økt bruk av digitale verktøy med blokkjeder som grunnlag, vil muliggjøre en komplett datafangst av våre liv noe som gir disse kapital aktører et felles monopol over økonomiske veddemål og deres utfall til enhver tid i sanntid. Gjennom tilgang for beregninger, analyse og prediksjon, hvorledes en altomfattende avmakt og person-profilering skal skje, så muliggjør vi nå i stille godkjenning et globalt kontrollsystem. Dette er et maskineri har tillitsløs tillit mellom datamaskiner og smart kontrakter (blokkjeder) som på egen hånd skal kunne bidra til fortløpende forbedring av global kunstig intelligens som rådende kontrollmekanisme av menneskehetens skjebne på verdensbasis. Kravet til denne nye økonomien, er å erstatte mennesker med systemer.

Parallelen fra finanskrisen til nåtiden vi lever i, er at vi må forstå den samme typen atferd vi såg fra storkapitalen da, fortsatt lever i beste velgående og er nå underveis som et globalt økonomisk skifte igangsatt med utøvd mål og mening i metaverset. Det vil i et slik øyemed være uansvarlig for vår felles forståelse av problemstillingen, å fortsette å se på samfunnsutviklingen under pandemien som en en folkehelse begivenhet hvor Staten som en reddende engel prinsippfast står opp for sosial demokratiet og kom bedrifter til redning for opprettholdelse av en liberal blandingsøkonomi og sosial orden.

Endringene vi nå ser, er tvert imot i all hovedsak en økonomisk begivenhet, hvor skillelinjen mellom offentlige og private produkter og tjenester blir visket ut i et eksponentielt raskt tempo. At Staten gjort alt dette med fullmakt for alles helse, har tross alt vært til skrekk og gru på lik linje for både hengivne grunnlovsforkjempere og stakkars konspiratorikere som ropte helsediktatur for harde livet. Historien har aldri vært stykkevis og delt, dette er en transformasjon som er i ferd med å utspille seg primært som en kamp på en slagmark i en utvidet virkelighet (extended reality). Dette er maktspill om desentralisering i ordets beste forstand, noe som ikke ens politiken kan forstå etter beste evne i nasjonalforsamlinger.

Den vidunderlige nye verden

I denne nye underbare verden, hvor vi alle kan jobbe og ha eiendeler med innebygde data i dem, og med innebodende verdi i alt som finnes og ikke finnes, det kan vel ikke være noe vondt for kropp og sjel? Sannelig kan vel ikke metaverset være like ille som en global helsekrise? Alt dette er ju tross alt bare en del av det romlige nettet (spatial web) en ny arena for innovasjon og en selv gitt blandet virkelighet hvor vi alle kan samles og ha endeløs gøy og moro å være produktive. En utvidet fysisk virkelighet som metaverset vil uten tvil verne om våres frihet og identitet, det helligste av alt som hver av oss subjektivt eier. Hvis Staten er så snille og gir oss nye digitale identifikasjoner basert på vår helse status i en helsekrise, så vil dem uansett utvilsomt også beskytte borgernes rettigheter i forhold til legalitetsprinsippet når en ny krise oppstår. Kriseprofitører finnes vel ikke på denne glade jord?

Hvis det føltes ut som en personlig sosial krise, å ikke kunne gå ut av hjemmet sitt for å ta seg fredagspilsen på grunn av et tilfeldig virus, forestill dere hvordan det kan føles å ikke kunne gjøre det fordi man ikke gjort seg fortjent av det, om man ikke lever opp til samfunnets normer.

Det er akseptabelt å stå for en fri meningsdannelse, og helt forståelig at det foreligger uklare definisjoner og meningsforskjeller om hvordan kapitalinteresser former våre liv og valg. Næringsinteresser er en fundamental del samfunnsutviklingen på godt og vondt, dette gjelder selvsagt både i den virkelige verden så vell som i en virtuell eller augmentert virkelighet. Men det vil fortløpende vise seg å være en moralsk fallgruve uten bunn i sikte, å innrette seg etter ideen om at menneskelig kapital som et samfunnsøkonomisk begrepp nå ikke står i fare for omdefinering.

Dette vil lede til en terminologi som raskt gir aksept av barn som spiller av å være digitale globale arbeidere, og alle investeringsmuligheter dette medfører basert på deres sosiale innvirkning på egen og våres felles atferd. En forutsetning for deltakelse i denne nye vidunderlige verden, full av muligheter og spennende erfaringer, er at hver av oss må få seg en digital lommebok. En kryptolommebok er en grunnleggende kobling mellom det fysiske og det fiktive liv vi nå forventes å leve.

Våre kropper skal koples til det globale nettet

Slik trår vi inn i kroppens internett av bærbare bio-sensorteknologier hvorvidt våres forhold til materielle og immaterielle gjenstander aktualiseres. Til slutt sammenføyes vår nye digitale identitet med internett av kropper via smarte kontrakter. Alle ønsker seg en regjeringen som er ansvarlig, vi krever åpenhet rundt politiske besluttninger, digitaliseringen reiser spørsmålet om vi virkelig også ønsker oss en digitalisert myndighet og mekanisk regjering?

Våre digitale relasjoner vil på slik måte stå i et konkret forhold til alt vi eier og forbruker, resursfordelign kan da sposers, analyseres og dømes som en avgjørende effekt av hva vi fortjener av fellesgoder basert på vårt sosiale kapital kredittpoengsum, bare spør Kina dem elsker det! Handelen og verdien av av mennesker kommer til å avhenge av oss som en karakter i spillet og summen av våres atferd.

Situasjonen er nå dessverre slik, at det er få personer som på et faglig grunnlag streber etter å bringe klarhet i denne problemstillingen rundt digitalt barnearbeid og selveierskap av barn som lokkes til nye spill i metaverset. Dagsorden i media har utvist lite interesse å ta for seg de mangfoldige etiske implikasjoner som berøres av behovet for en bærekraftig utvikling rundt oppmerksomhetsøkonomien og blokkjedemedier.

Barn må følgelig forvente seg å få tilbud om en sosial emosjonell læringsplan for å takle sosiale relasjoner, samfunnet ønsker tross alt å forhindre at barn blir ungdomskriminelle. Ved sikre denne utdannings- og opplæringskjeden med dataanalyse, så vil man kunne programmere innholdet som barn mottar gjennom et brille og hodesettet. Dette vil komplett omforme hvordan dem ser på verden, en ny virkelighet hvor dem ikke lenger kan se verden med sine egne øyne!

Våre barn som skal arve jorden som neste generasjon, dem blir nå gradvis og uten motstand grommet til å leve i metaverset gjennom uskyldige spill hvor de kan tjene kryptovaluta (play to earn) med tiltrekkende argumenter om sosialt samvær, fantastisk trening av mentale ferdigheter og selvfølgelig vern av deres psykiske helse. Farmasøytisk industri beveger seg selvsagt nå også inn i digital terapi, reseptbelagt spill skal kunne fikse deres forfalne psykiske særtrekk.

Det foreligger så klart også sterke økonomiske insentiver for mennesker i alle aldre og samfunnsklasser for øvrig, til å finne sin plass i den nye modige verden. På overflaten tilsier den at økonomisk uavhengighet fra Statens påvirkning og bankvesenets urimelige vilkår er innen rekkevidde, en uimotståelig og oppnåelig nyttemaksimering for oss alle er nær forestående.

Ingen stiller seg spørsmålet; om vi, og alt vi gjør eller ikke gjør som enkeltpersoner, og som samfunn, ønsker å være selveiende varer registrert som transaksjoner på blokkjeder, om dette nå er det eneste valget som vi nå har? I snarlig møte med denne digitale kapitalismen, som har som mål å investere og vedde på våres tiltenke bærekraftige atferd i og utenfor spillet, er debatten om medmenneskelighet helt ut av syne og erstattet av en falsk følelse av forherliget dialektisk diskurs om individuell suverenitet (self sovereign identity).

Sist jeg sjekket så var min fødselsattest kun en liten del av et tre som før levde med nokken symboler skrevet og oppfunnet av mennesker, hvem vil prøve å si at det papiret er eid av noen og at det gir et samfunn eller noen annen rett til eierskap over meg? Samfunnet har ikke noe myndighet å tilskrive mennesker eller naturens resurser en verdi eller tap, verden har en samlet gjeld på 226 Trillion Dollar men ingen stiller menneskeheten til ansvar for tilbakebetaling av kollektiv destruktiv geologisk destruksjon. Det vil snart komme en flom av nytteverdige argumenter, at alt dette nødvendigvis er en effektivisering av livet til disse unge mennesker som nå skal lære seg å kode, bygge samt sikre sin egen digitale fremtid i metaverset, hvis et barn har myndighet over eget liv som helhet gjenstår ubesvart.

Fattigdomsbekjempelse i utviklingsland blir følgelig rammet inn av næringsinteresser som uskyldig produksjon av selvlæring og utdanning og en viktig del av humanitær bistand. Mange av disse programmene blir dermed først testet ut som et ledd av global bistandsforvaltning.
I all hovedsak så er dette privatiseringen av det sosiale velferdsnettet, et system som nå sakte omvandlas till en investeringsmulighet for å investere og spekulere i fattige mennesker.
Digital kunst (NFT) er et nytt og spennende aspekt ved kryptoteknologies og vesentlig del av de nye spillmiljøer, også de er en gitt videreføring av kulturell relativisme som egnede verktøy for sosial transformasjon som også kan hjelpe de som trenger det mest.

Forbindelse til militærindustrien

Det folk ikke vil tenke på er at videospillindustrien har sitt opphav i militarisert virksomhet og at metaverset reflekterer nøyaktig en militarisert fiktiv verden som bygger på de samme prinsipper om simulering av asymmetrisk krigføring og etterretning. Blokkjeder som hjørnestein i det nye internett (Web 3.0) er veldig sentralt i alt dette da det skaper det interoperable data systemet, noe internett slik vi i dag kjenner det (Web 2.0) ikke muliggjør i samme grad. Det er selve relasjonaliteten til disse dataene som er av største betydning både for finansmarkedet og ikke minst for de militære signaletterretningsmarkedene. Formålet med all innhentet data legger grunnlaget for all maskinlæring og kunstig intelligens, systemet skal sørge for en påtvungen lovmessighet i samfunnsvitenskapene og aksjonsforskning mot en realisert automatisert tilrettelegger av denne formen for nye sosiale kontrollsystemer.

For folk som ikke er kjent med vitenskapsteori, så skiller naturvitenskapen seg fra samfunnsvitenskapen i det førstnevnte har fastsatt at den fysiske verden som vi kan se å ta på, er underlagt ufravikelige lover som bestemmer årsaker og virkning i alle naturlige fenomener. Per dags dato, er dette et kunnskapsparadigme som samfunnsvitenskaper som sosiologi og økonomi (med unntak av loven om tilbud og etterspørsel) for lengst gitt opp å finne ut av.

Den sosiale modelleringen som nå vil være mulig, i livets globale digitale spill, og ikke minst også kondisjoneringen av vår bevissthet, er realiteter like rundt hjørnet med hjelp av moderne nevrovitenskap. Når teknologiene for utvidet virkelighet kommer ned til et lavt nok prispunkt så vil kolonisering av våre kropper og sinn skyte fart som et nyfødt nyliberal imperialistisk økonomisk paradigmeskifte, uten noen hindringer i veien.

De faktiske ringvirkninger av hva alt dette faktisk betyr, i forventet form av konstruert menneskelig kapital, medfører ufatelige dystre og skadelige konsekvenser for mennesket i et samfunn. En dystopisk fremtid, som ikke ens science fiction har klart å forestille seg er nå innen rekkevidde hvor naturressurser, sosiale relasjoner, mennesker og ikke minst atferd blir (tokenized) og lagt i forsyningskjeden på den globale åpenlyste og distribuerte regnskapsboken.

Hva gjør så de folkevalgte i møte denne utviklingen, når innovasjon gjenstår som en prioritet og samhandling, samvirking og samskaping i det offentlig-private partnerskap og mellom forvaltningsnivåer bygger videre opp om den korporative statsforvaltningen? Store ord blir dårlig fortolket, og skjønne den som vil hva de egentlige langvarige implikasjoner er av New Public Management (NPM) og New Public Governance (NPG) reformer, spør en politiker så er sjansen temmelig stor du ikke får et ryddig svar. Herr. Karl Marx snur seg nok i graven med mareritt om at kapitalismen oppnår et Arkimedisk punkt (også kjent som et Guds øyesyn). Likevel kaster beslutningstakere ved på ilden og integrerer våre individuelle friheter i Smarte Byer og prosjekter som legger opp til oppbygging av Digitale Tvillinger av alt mellom himmel og jord. Modellering og simulering, av alt som kan tenkes, skal nå skje. Akkurat som systemet ønsker å trene oss til å være lydige borgere i den materielle smartbyen, så trenger det også å spore oss i metaverset, vår digitale tvilling og kryptolommeboken våres tillater akkurat dette.

Transhumanisme

Våre behov og atferdsmønstre skal drives frem som en fininstillit deterministisk maskineri. Ingen prater om den teknologiske baksiden av denne mekanistiske utviklingen, og de verste utfall som til slutt vil gi opphav til en kollektiv artifisiell bikube- bevissthet. Hørt på maken for nokken rare idéer, hjernebølger, nanoteknologi og funky briller av all slags som kontroll og styringsinstrumenter? På godt norsk så er dette sluttspillet som til syvende og sist har som mål om høste nok data ut av alt liv på jorden i bærekraftighetens navn. En åpenbar løgn som på uetisk vitenskapelig grunnlag (scientisme) åpner døren for en global fullkommen teknokratisk forvaltning av menneskeheten. Stadig derfor kommer det nå løfter om den fjerde industrielle revolusjon som er underveis til fellesskapets beste. Etter de beste og mest progressive frihetsidealer om aksept for transhumanisme så er dette en utvikling vi bare må akseptere. Det må det bli kjent, at dette er en rettferdighet nødvendighet som borgere ikke skal kunne medvirke i overhode fordi vi ikke skjønner hva som er til våres eget beste.

Våre destruktive natur som art må dermed tøyles, med alle midler tilgjengelige. Fremdriften av disse idealer må bane vei mot en teknologisk singularitet, koste hva det koste vil. Filosofisk skeptisisme og varig kverulering om hva vår rolle som formyndere av jordens rikdom er, trenger ikke lenger avgjøres. Den digitale transformasjonen må skje, før vi komplett ødelegger jorden eller finner et fnugg av sannheten om bevissthet eller sannhet om Gud og hans innvirkning på folk og fe. Den diskusjonen er vi vel alle enige om for lengst er avgjort i skillet mellom stat og kirke?

Nå spiller det ikke så stor rolle lenger, om man er ateist, kristen, muslim, jøde, buddhist, spirituell eller bare en simpel hedning og gjeng med avgudsdyrkere. Nå skal vi alle spille livets kuleste spill mot transhumanister og de kan alle spillets regler! Transhumanister, som mange ikke forstår, vil ha herredømme over naturen og kosmos med menneskeskapte verktøy, dem vil leke Gud! Kanskje vil det til slutt bli hedningene som er de eneste menneskene som fortsatt ønsker å forbli biologiske mennesker! La det ikke være noen tvil, at det er veldig sannsynlig, at dersom dette systemet gir dem muligheten for psykologisk krigføring, basert på sensorisk og- nevroteknologi, så vil dem ikke nøle med å bruke det ved behov for å slå ned på motstand!

Det må likevel sies, at til tross for utviklingen av avansert kybernetikk, automasjon, blokkjeder og biometri som i sammenheng med geogjerder bærer med seg uante konsekvenser for samfunnet generelt, så er det ikke gitt at en slik transhumanist «agenda» vil lykkes å komme i mål. Å bygge ut hele virtuelle verdener er kostnads- og tidskrevende, spørsmålet gjenstår: hvem har tid og penger?

Hva alle likevel bør frykte, er at grunnlaget for de økonomiske krefter i metaverset allerede står oppstilt i rad og rekke, og de jobber urokkelig dag og natt. Syndebukken er ikke bare enhver regjeringen som på vilkårlig basis gir fra seg tilgang over forvaltningen til privat kapital med formål om effektivisering og økt produktivitet. Dem vet kanskje ikke bedre, og kanskje føler de samlet sett at de nå står regelrett hjelpeløse med kompetanse etterslep og et økt behov for regulering og tilpasssing.

Men det er en trist affære å se, at fagkyndigheten som hviler på kompetanse i byråkratiet og forvaltningen, som det legitime fundamentet i Staten, nå er i reell fare for å bli totalt konsumert av rovdriften til denne digitale kapital maskin. I et siste forsøk på å komme med en nødløsning, er det gitt at Staten også kan ta seg muligheten til å drive sin penge- og finans politik med en utstedet digital norsk krone fra sentralbanken (CBDC), noe som i seg selv vil være enda en digital revolusjon.

En slik innovativ tilnærming, vil dessverre ikke på noen måte være uten en bakside eller fjerne den reelle risikoen som situasjonen som helhet medfører. Det kan komme til et punkt, hvor i kapitalkrefter ikke vil etterlate seg noe rom for statlig regressjon på de valg vi tar i dag og i morgen i valgkanalen. Vi lever nå alle på lånt tid og en tvilsom barmhjertighet fra sosiopatiske investorer som grunngir alle sine handlinger med dominansbehov og profitmaksimering.

Fullspektret dominans

Metaverset er bare et spill utad, men innerst inne så er dette fullspektret dominans av et kollektivt innvirkningsprosjekt. Spillet kan ikke kjøres uten satellittkommunikasjon, men når det er oppe og går så vil den gi en ultimat kobling helt ned til det menneskelige mikrobiomet.
I noens øyner er mennesker ikke individuelle vesener med unike rettigheter, vi er programmerbar materie. Formålet er å kode det perfekte menneske, og om fortiden overhode har lært oss noe om slike innstillinger om eugenikk, så er det faktum at det ikke kan ende i noe godt!

Hvis Staten nå ikke makter å bli ansvarliggjort i forkant før det er for seint, hvem av oss i aksjonskanalen er da kapabel til å stå i veien for en kontinuerlig maktoverføringen fra et ekte demokratisk folkestyre til det fiktive metaverse diktaturet? Spør dere meg, så står vi nå i en kollektiv fare for å tape dette spillet!

Ciprian Pater

Bachelorstudent
Planlegging og administrasjon. Høgskolen i Volda Anvendt Filosofi. Universitetet i Agder


Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.

Forrige artikkelOver 1000 italienske akademikere: – Vekk med Green Pass!
Neste artikkelBergens Tidende: – Før me legg korona bak oss, må me ta eit oppgjer med maktbruken