Toppsjefen i BlackRock: Kapitalismens makt

0

I sitt årlige brev til aksjonærene skriver BlackRocks toppsjef Larry Fink at den verdenen vi kjente før «pandemien» er borte for alltid. «That world is gone!»

Larry Fink styrer det største finansfondet i verden. Ikke bare forvalter BlackRock nesten 10 billioner (10.000 milliarder) dollar, men BlackRocks programvare for forvaltning, Aladdin, som forvalter 21,6 billioner dollar. Dette er uten tvil den største konsentrasjonen av kapital på planeten. Gjennom denne kapitalen har BlackRock makt over millioner, for ikke å si hundrevis av millioner mennesker over hele jorda. Derfor gjør man klokt i å sette seg inn i hva Larry Fink mener og om hva han sier at han og BlackRock vil gjøre. Les brevet hans her.

«Stakeholder»-kapitalisme

Et markant trekk ved brevet fra Fink er at han omfavner begerepet «stakeholder»-kapitalisme, som er lansert av Klaus Schwab og World Economic Forum.

Dette begrepet er forklart i Erik Plahtes artikkel: Global Redesign Initiative – vil nytegne den rådende verdensorden:

Kjerna i det WEF står for kan uttrykkes i sammensettinga multi-stakeholder governance. Governance betyr i denne sammenhengen ikke regjering, men styre, ledelse, herredømme. Men det er altså ikke regjeringene som skal herske, men konsernene med sine multi-stakeholdere. Klaus Schwab, grunnlegger og leder for WEF, hevda da WEF ble grunnlagt i 1971 at «ledelsen i en moderne bedrift må tjene alle stakeholdere, handle som en formynder for dem med ansvar for å opprettholde vekst og rikdom hos selskapet på lang sikt» (The World Economic Forum: A Partner in Shaping History. The First 40 Years).

Merk deg formålet: Det er selskapets egne, langsiktige interesser det gjelder.

Larry Fink sier:

Stakeholder»-kapitalisme (Interessentkapitalisme ? o.a.) handler ikke om politikk. Det er ikke en sosial eller ideologisk agenda. Den er ikke «woke». Det er kapitalisme, drevet av gjensidig fordelaktige relasjoner mellom deg og de ansatte, kundene, leverandørene og lokalsamfunnene din bedrift er avhengig av for å blomstre. Dette er kapitalismens kraft.

I dagens globalt sammenkoblede verden må et selskap skape verdi for og bli verdsatt av hele spekteret av interessenter for å kunne levere langsiktig verdi for sine aksjonærer. Det er gjennom effektiv «stakeholder»-kapitalisme at kapital effektivt allokeres, selskaper oppnår varig lønnsomhet, og verdi skapes og opprettholdes på lang sikt. Ikke tro noe annet, rettferdig jakt på profitt er fortsatt det som setter liv i markeder; og langsiktig lønnsomhet er målet som markedene til slutt vil avgjøre bedriftens suksess med.

Finanskapitalens store far tar over

Fink skriver videre:

COVID-19 har også forsterket uthulingen av tilliten til tradisjonelle institusjoner og forverret polariseringa i mange vestlige samfunn. Denne polariseringa byr på en rekke nye utfordringer for administrerende direktører. Politiske aktivister, eller media, kan politisere ting bedriften din gjør. De kan kapre merkevaren din for å fremme sine egne agendaer. I dette miljøet er det ofte uenighet om fakta, men bedrifter har en mulighet til å lede. Ansatte ser i økende grad på sin arbeidsgiver som den mest pålitelige, kompetente og etiske informasjonskilden – mer enn myndigheter, media og frivillige organisasjoner. (Våre uthevinger, red.)

Fink ser altså en stor mulighet til å bruke «pandemien» til å fullføre nedrivinga av de gamle institusjonene og erstatte dem med en global korporativisme med finansoligarkene som de store fedre som skal lede flokken framover mot sin vidunderlige nye verden.

Fink bruker mye NGO-språk, og utrente folk kan komme til å forveksle dette med en slags ny versjon av sosialdemokrati, bare på global skala. Men det er alt annet.

Finks verden er korporativ. Han sier at han vil at man skal ta hensyn til de ansatte, miljøet osv., javel, men det er det hans CEOs som skal gjøre. De ansatte skal underkaste seg deres ledelse. Skal man først sammenlikne, har denne tenkninga mye mer til felles med Mussolinis korporative stat enn med sosialdemokratiet.

Til toppsjefene sier han:

Derfor er stemmen din viktigere enn noen gang. Det har aldri vært viktigere for administrerende direktører å ha en konsistent stemme, et klart formål, en sammenhengende strategi og et langsiktig syn. Bedriftens formål er nordstjernen i dette omskiftelige miljøet. Interessentene bedriften din er avhengig av for å levere profitt for aksjonærene må høre direkte fra deg – for å bli engasjert og inspirert av deg.

Total omlegging av arbeidslivet

Fagforeningsfolk bør merke seg at Fink vil gjennomføre en total omvandling av arbeidslivet. Dette skal vi komme tilbake til.

«Bærekraftmål» som våpen

BlackRock har inkorporert Environmental, social and corporate governance, «bærekraftmål» i sin strategi. Det er et våpen de kan bruke til å slå ethvert selskap eller enhver nasjona over ende, som ikke følger deres taktstokk. Dette kommer vi også tilbake til.

Keiser Larry Fink har talt. Smarte undersåtter bør sette seg inn i hva keiseren tenker for best mulig å utvikle kampen mot den globale, korporative «interessentkapitalismen».

Forrige artikkelIsraelsk studie: – Fjerde dose bare delvis effektiv mot omikron
Neste artikkelNATOs 15 løftebrudd
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).