oss 100 kroner!
Russofobe Aftenposten klarer ikke å produsere nok antirussisk propaganda, så 24. januar hadde de importert og oversatt en artikkel av en hysteriker ved navn Timothy Snyder, en artikkel som går over tre sider.
Russofobe Aftenposten blånekter for det som er et historisk faktum, nemlig at NATO i 1990 lovte å ikke ekspandere østover. Russofobe Aftenposten blånekter for det til tross for at man kan lese det på NATOs hjemmeside.
Les: NATO-mediene og de 15 elefantene i rommet
Russofobe Aftenposten påstår at 100.000 russiske soldater står ved grensa til Ukraina når de i virkeligheten står 200 km unna. Vi snakker altså to ganger avstanden fra Oslo til Sverige. Intet menneske med vettet i behold ville ha sagt at det er ved Russlands grense. Kun russofober.
Russofobe Aftenposten prøver å lure oss til å tro at Russland står på spranget til å invadere Ukraina. Ja, i to måneder, så langt, har de prøvd å lure oss til å tro at Russland har stått på spranget til å invadere Europas nest største land, med 40 millioner innbyggere, der de fleste er antirussiske. Et land som i så fall ville ha fått støtte fra nesten hele Europa samt USA og Canada m fl. Dette prøver Aftenposten og andre NATO-medier å lure oss til å tro. Ikke bare det, de insinuerer også at Russland planlegger å angripe Sverige. Slike konspirasjonsteorier, slik skremselspropaganda, er det sjølsagt kun våpenindustrien, USA/NATO og andre mørke krefter som tjener på, mens barn over hele Europa gråter og ligger våkne om natta fordi de er redde for krig. Ja, mange voksne også.
Hva ønsker Russland å oppnå? Hvis det hadde vært intelligent liv innenfor Aftenpostens vegger hadde de kanskje tenkt som så: at Russland først og fremst ønsker å få USA, NATO, EU og verdens oppmerksomhet om de stadige NATO-utvidelsene, da de utgjør en trussel mot Russland. Det siste skjønner alle som er ærlige og oppriktige og som har en viss historisk ballast (men ikke russofober som Aftenposten).
Hvorfor bruke et så drastisk virkemiddel, altså 100 000 soldater? Fordi USA/NATO i mange år utnyttet seg av Russlands svakhet, ikke ville høre på hva Russland sier og har oppført seg respektløst og hensynsløst også de siste årene. Det er mer enn ti år siden Putin for første gang uttrykte dyp frustrasjon over det. De 100 000 soldatene har imidlertid fått saken på den internasjonale dagsordenen. Og debatten det har ført til, først og fremst i sosiale medier, har dessuten hatt den virkning at nærmest hele verden nå kjenner til NATOs 15 løftebrudd. Ja, nærmest alle bortsett fra russofober som Aftenposten vet det nå. For russofobene vil ikke vite, de dyrker kun løgner om sin egen fortreffelighet.
Jeg tror videre at Russland bruker en utmattelses-taktikk, muligens i samspill med Kina. For Russland har tatt tiden til hjelp før, med suksess, samt at russerne sjølsagt vet at det egentlig er Kina som bekymrer USA/NATO aller mest nå. Og USA/NATO makter ikke lenger å kue begge landene. Jeg tror derfor USA/NATO (og EU) blir nødt til å gi etter og at det vi nå ser er Imperiets undergang. Vi kan bare håpe det skjer noenlunde fredelig, at Imperiet ikke drar oss alle med i dragsuget.
Forøvrig skal Spania ha sagt at det er uaktuelt med NATO-medlemskap for Ukraina. Og uttalelser fra Tyskland tyder på det samme mens Ungarn mener at Ukraina må behandle sine minoriteter bedre før Ukraina kan bli medlem. Altså kan man si at Russland har oppnådd i alle fall noe. Og Russland ledes av realister, i motsetning til russofobe vestlige politikere og medier som Aftenposten, som lider av hybris. Så Putin og Lavrov med flere hadde neppe forventet mer på kort sikt. På kort sikt.
Denne artikkelen ble refusert av Aftenposten.
