Det de ikke forteller deg om atomvåpen på norsk jord

0

Av Terje Alnes.

Historien viser at vi ikke kan stole på myndighetene når de inngår forsvarsavtaler med USA. Blir den nye baseavtalen vedtatt i Stortinget er det sannsynlig at atomvåpen blir stasjonert på norsk jord, i strid med offisiell politikk.

Nei til atomvåpen og Norske leger mot atomvåpen sa i sin felles høringsuttalelse at de frykter Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA (baseavtalen) vil undergrave norsk atomvåpenpolitikk. Denne politikken har vært offisiell norsk holdning siden 1957, da Einar Gerhardsen på NATO-toppmøtet i Paris reserverte seg mot å lagre atomvåpen på norsk område.

I følge NTA og NLA øker den nye baseavtalen faren for utplassering av atomvåpen på norsk territorium, den kobler Norge tettere til USAs atomstrategiske infrastruktur og den kan bety at norsk atomvåpenpolitikk settes til side i en krisesituasjon.

Norske myndigheters problematiske atompolitikk

Offisielt sier Norge «nei til atomvåpen», men i praksis gjør vi ikke det. Gjennom NATO-medlemskapet er vi med i en atomvåpenallianse som forbeholder seg retten til førstebruk av atomvåpen. Faktum er at NATOs trussel om å bruke atomvåpen ligger der som «en bunnplanke» i norsk forsvarspolitikk. Når skiftende regjeringer gir inntrykk av noe annet, er det rent forsvarspolitisk hykleri. Derfor kan heller ikke noen norsk regjering signere FNs atomvåpenforbud, det er ikke politisk mulig så lenge forsvaret av Norge innebærer bruk av atomvåpen.

Les også: NATOs selvmordspakt

Like alvorlig er det at historien viser at norske myndigheter har gått bak ryggen på sin egen befolkning, og i praksis lagt til rette for at norsk territorium brukes til atomvåpenformål.

I 1952 vedtok regjeringen en kongelig resolusjon der USAs kjernefysiske angrepsstyrke «Strategic Air Command» (SAC) fikk opprette sambandsstasjoner og støtteinstallasjoner på Sola, Gardermoen og i Bodø. I en krise eller væpnet konflikt kunne SAC bruke disse flyplassene som baser for rekognoserings- og eskortefly, og som nødbaser for bombeflyene. Ordningen ble avsluttet i 1959. Det ble ikke inngått noen formell avtale mellom Norge og USA om dette. Årsaken var rett og slett at AP-regjeringen ville unngå politisk bråk, noe de forventet om saken ble lagt frem for Stortinget. En uvitende befolkning protesterer heller ikke.

I ettertid har vi fått vite at norske jagerflypiloter i denne perioden øvde sammen med amerikanerne på å slippe atombomber over norske mål! Forsvarsplanene innebar bl.a. at amerikanske bombefly skulle ta av fra Flesland og slippe atombomber på sovjetiske styrker i Finnmark, for å stoppe en tenkt invasjon.

Les også: Øvde på å atombombe Norge

Gerhardsens atomvåpenreservasjon lite verdt

Einar Gerhardsens atomvåpenreservasjon fra 1957 viste seg ikke å være en garanti mot planlagt atomvåpenbruk fra norsk territorium. Allerede i 1958 ble det gjort forberedelser til å ta imot atomvåpen i Norge. Utbygging av atomvåpenlagre betalt av USA og NATOs infrastrukturprogram ble godkjent av Gerhardsens regjering. Stortingets utvidete utenrikskomite tok saken «til etterretning» bak lukkede dører. Selv om noen var skeptiske godkjente flertallet at atomvåpenlagrene skulle bygges. På den tiden var det vanskelig å få penger fra USA/NATO hvis ikke tiltakene var knyttet til atomvåpen.

I Bodø ble et lager for atombomber til norske jagerbombefly ferdigstilt i 1963. I henhold til NATO-planer skulle norske fly angripe mål i Finland dersom det ble krig. Fly fra Ørland skulle bl.a. bombe radarstasjoner ved Helsingfors. Finnene hadde på dette tidspunkt en forsvarsavtale med Sovjetunionen.

Atombombe og atomvåpendeler på Flesland

Flesland ble åpnet i 1955, hovedsakelig finansiert av NATO-penger. Først ble Sola utpekt som et egnet sted for å lagre atomstridshoder, men planene ble endret og isteden ble Flesland valgt, sammen med Bodø hovedflystasjon. Her skulle det lagres klasse C-atomstridshoder, for bruk på amerikanske angrepsfly.

Flystasjonen på Flesland ble oppgradert med en rekke fjellhaller i 1962, med plass til mer enn tjuefem jagerfly. I 1966 ble et spesielt ammunisjonslager tatt i bruk. Med ferdigstillelsen av ammunisjonslageret ble Flesland en viktig treningsstasjon for NATO når det kom til angrepsoperasjoner. Annethvert år var det større øvelser som varte i flere uker, med rundt et dusin fly involvert. I en krise ville Flesland være under kommando av allierte styrker i Nord-Europa og U.S. Air Force. I tilfelle et atomangrep mot Sovjetunionen ville atomstridshodene bli overført til Flesland fra andre steder i Europa, klare til bruk for angrepsflyene når de ankom. En atombombe uten tennsats og deler til 37 andre atomvåpen ble lagret i en fjellhall ved Flesland på 1960- og 70-tallet.

USAs og NATOs planer var så hemmelige at det norske luftforsvaret og norske myndigheter sannsynligvis var ukjent med Fleslands strategiske rolle. Den amerikanske angrepsstyrken fikk derfor også en konvensjonell rolle, som kunne offentliggjøres og brukes som unnskyldning for å beholde det operative nivået på flyplassen.

Disse opplysningene var ukjente helt til 2001, da forskerne Kjetil Skogrand og Rolf Tamnes ga ut boken «Fryktens likevekt: atombomben, Norge og verden 1945-1970». Boken er basert på hemmelige arkiver i Norge og NATO, og personlige intervjuer.

Forhåndslagring på 9 norske flyplasser

I 1974 inngikk Norge en avtale med USA om forhåndslagring av utstyr for allierte fly ved norske flystasjoner – «Colocated Operating Base Agreement» (COB-avtalen). 9 slike baser ble etablert i Norge; på Gardermoen, Ørland/Værnes, Andøya, Bodø, Evenes, Bardufoss, Rygge, Sola og Flesland. Samlet kunne disse ta imot 170 jagerfly og 100 piloter og bakkemannskaper (se s. 58 i bind V av «Norsk forsvarshistorie»).

Det er et poeng å definerer dette som «baser», siden både amerikanske og norske myndigheter brukte den betegnelsen (derav navnet COB). Dette til tross for Baseerklæringen fra 1949, der det står at det ikke vil bli åpnet baser for fremmede lands stridskrefter på norsk territorium, så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep.

COB-basene var uten fast stasjonering av amerikanske soldater, men med forhåndslagret materiell til flystyrker som skulle operere fra Norge i krise og krig. COB-avtalen la til rette for nærvær av amerikanske fly og trening med norske avdelinger.

Vi kan ikke stole på USA

I den nye Tilleggsavtale om forsvarssamarbeid sies det at den inngås med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser, herunder når det gjelder lagring av visse våpentyper på norsk territorium. Kan vi stole på USAs forsikringer? Erfaringen viser at det kan vi ikke.

Historien om U2-basen i Bodø vitner om at amerikanerne tok seg til rette på norsk jord og gikk bak ryggen på norske myndigheter. 1. mai 1960 skulle et amerikansk spionfly krysse tvers over hele Sovjetunionen, fra Pakistan til Bodø. Flyet ble oppdaget og skutt ned. Nikita Khrusjtsjov erklærte at om Bodø en gang til ble brukt som utgangspunkt for flygninger over sovjetisk territorium ville byen bli utslettet med atomvåpen. Utenriksminister Halvard Lange hevdet at Norge ikke visste at USA brukte Bodø til dette formålet, og avslørte dermed at den norske regjeringen ikke var herre i eget hus.

På 1970-tallet ble det avslørt at radiosendere plassert på norsk jord guidet USAs atomubåter i Barentshavet, og hadde en svært viktig strategisk funksjon for USA. Det var varsleren Anders Hellebust, en tidligere ansatt i den norske militære Etterretningstjenesten, som røpet eksistensen av navigasjonssystemet Loran-C. Hellebust mente å bevise at Stortinget og regjeringen hadde blitt lurt da USA bygde ut Loran-C systemet i Norge.

Ikke bare har vi historiske beviser på at myndighetene ikke forteller sannheten til det norske folk, norske regjeringer blir også ført bak lyset av «vår viktigste allierte» USA.

Baseavtalen og atomvåpen på norsk jord

Baseavtalens «omforente områder» er flyplassene Rygge, Sola og Evenes, samt marinebasen Ramsund. Rullebanene skal forlenges for å kunne ta imot de største amerikanske bombeflyene. Utbyggingen betales av USA, som til gjengjeld får rett til uhindret tilgang til og bruk av omforente områder til så godt som alle tenkelige formål, som f.eks. forhåndslagring (se avtalens artikkel III, punkt 1). Norge gir amerikanske styrker tillatelse til å kontrollere tilgangen til de omforente områdene, eller deler av områdene, som amerikanske styrker har eksklusiv rett til å bruke, … (artikkel III, punkt 2). Amerikanske soldater vil altså passe på at norske myndigheter ikke stikker nesen sin borti hva de driver med eller hva de lagrer.

Regjeringen frasier seg deler av norsk territorium og overfører områdene til USA, som gis en eksklusiv bruksrett med alle rettigheter. Vi har ingen muligheter til selv å kontrollere om USA respekterer avtalens begrensninger når det kommer til norske reservasjoner mot lagring av visse våpentyper. Som det fremgår av avtalens artikkel XI punkt 3: «Det skal ikke gjennomføres ombordstigning eller kontroll av luftfartøyer, fartøyer og kjøretøyer som brukes av eller utelukkende for amerikanske styrker, uten etter samtykke fra USA.»

Lars Egeland fra Nei til atomvåpen sier det slik: «Faren for at basene vil bli tatt i bruk også til atomvåpen, er økende. NATOs toppmøte i sommer la økt vekt på kjernefysisk avskrekking og nuclear sharing – utplassering av amerikanske atomvåpen i allierte land som ikke selv har det, og å involvere allierte land i planlegging av mulig bruk av atomvåpen i tilfelle krig. Dette kan innebære økt press for utplassering av atomvåpen, også i Norge.»

Historien viser at vi verken kan stole på norske eller amerikanske myndigheter når det kommer til spørsmålet om atomvåpen på norsk jord.

Kilder:

«Tilleggsavtale mellom kongeriket Norges regjering og Amerikas Forente Staters regjering om forsvarssamarbeid», regjeringen.no 16.04.21,

«Høringssvar fra Nei til atomvåpen og Norske leger mot atomvåpen», regjeringen.no 06.12.21,

Einar Gerhardsen «Fredspolitikk. NATOs toppmøte 17. desember 1957»,

Johannes Gullestad Rø «Utsettelsen av utslettelsen: NATOs atomvåpen i 70 år», Internasjonal Politikk nr. 1 2019,

«Høringsuttalelse til forslaget om inngåelse av tilleggsavtale (SDCA) om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA, fra Institutt for forsvarsstudier, FHS», regjeringen.no,

«Kald krig 1945-1989», dokumentarserie NRK TV,

«USA skulle slippe atombomber over Finnmark», nordlys.no 02.02.15,

«Atomvåpenplanene for Norge», Friheten nr. 21 2001,

«Lagret atombombe i Bergen», dagbladet.no 15.05.01,

«Flesland Air Station», https://military-history.fandom.com/wiki/Flesland_Air_Station,

«Vil baseavtalen føre til atomvåpen på Rygge?», moss-avis.no 30.12.21


Denne artikkelen ble først publisert på Spartakus.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.