oss 100 kroner!
Av Lars Ranes, Caluna.
Noen, undertegnede inkludert, har det som livslangt prosjekt å ta vare på egen helse, på mest mulig naturlig måte. Hvordan skal vi forholde oss til et samfunn hvor det går mot mer eller mindre tvungen bruk av legemidler – vaksiner?
Det er selvsagt greit at ulike mennesker har ulik helsefilosofi, og at samfunnets kostnader til forebygging og medisinsk behandling er et spleiselag. Det er verre når en selv mister muligheten til å velge den behandlingen en mener er best for seg selv og sine barn. Da er vi nær den ideologiske tenkningen som kjennetegner kommunistiske diktatur.
Noen vil ha en pille for alt som er ille
Hvor opptatt den enkelte er til å ta vare på sin egen helse varierer mye. Noen er lite nøye med kost og levevaner, kjøper det som er billig og smaker godt, og vil helst ha en pille når vondter og diagnoser overaskende dukker opp. Regningen for sykehus og pleie tar vi på fellesregningen. Vi lever tross alt i et demokratisk og solidarisk samfunn hvor ingen skal diskrimineres på grunn av sine valg. Det er lov å drikke, røyke og feste så lenge helsa holder, selv om kostnadene til medisinsk pleie kan bli skyhøye for samfunnet.
De som prioriterer helse og sunn livsstil
På den motsatte siden av spekteret har vi tilhengerene av naturlig helse og livsstil. De som spiser økologisk mat, oppholder seg mye i naturen, og leser om vitaminer og andre næringsstoffer som kan underbygge helse og immunforsvar. For denne gruppen står alternativ- og komplimentær medisin høyt i kurs hvis det oppstår rusk i kroppens maskineri. De vil helst utsette avhengighet av legemiddelindustriens dosett, for å spare kroppen for ekstra kjemi og bivirkninger, selv om staten tar regningen på blå resept. Samtidig sparer de samfunnet for mange helsekroner. De bør også respekteres for sine valg.
Skamløse opportunister
«Skamløse opportunister» kaller en skribent i Aftenposten, Fedon Lindberg og likesinnede: – De som gir råd om livsstil, kost og tilskudd for immunforsvaret i disse koronatider. – Den naturlige og effektive måten å styrke immunforsvaret på, er vaksinasjon, mener hun. Berit Nordstrand «…har gjort det til en forretningsmodell å gi fullstendig blaffen i kritikk og durer videre med smil og halvsannheter», skriver samme skribent i et annet innlegg.
Det er greit at folk har sterke meninger. Men pionerer som levnes liten heder og ære for sin utrettelige innsats for å opplyse Kari og Ola om naturlig sunt kosthold, fortjener mer enn noen få centimeter i en smal spalte til forsvarstale. Det oppmunterer ikke en ny generasjon av leger til å følge i samme fotspor og formidle kunnskap om årsaksrettet og naturlig helse. Da er det tryggere å finne sin plass i det etablerte sykevesenet og foreskrive piller på blå resept.
Media foretrekker frykt og drama fremfor bred fokus på årsak og løsning
Det står ikke på spalteplass når farligheten av virus og smitte skal formidles, men magert med stoff for den som søker forebyggende tiltak og løsninger i naturens apotek. Jeg har snakket med akademikere, godt skolert innen kosthold og helse, leger og professorer, som har mye viktig de ønsker å meddele det norske folk om naturlig immunitet:
Om den enorme forskjellen vitamin D kan gjøre for risikoen for å bli syk og infisert. Om hvor nyttig både vitamin C og sink kan være for å øke vårt naturlige forsvar mot virus. Etter flere runder blant de store avisene om slike tema har de lært seg å være fornøyd hvis en regionsavis tar inn en forkortet utgave som leserbrev.
Big Tech støtter ikke naturlig helse
Har dette sammenheng med at naturlig helse heller ikke står høyt i kurs blant de som eier det meste i verden, inkludert de største mediebedriftene, nyhetsbåråene og de store teknologiselskapen? Det har blitt vanskeligere å finne god informasjon når man søker på internett. Det ble tydelig verre for to år siden i følge en artikkel i Helsemagasinet vitenskap og fornuft (2019):
– Hvis du tror at søkemotoren Google gir deg upartiske svar, der de mest populære nettstedene vises først, må du tro om igjen når det gjelder søk om naturmedisin, alternativ og komplementær medisin.
– Google har nå nære koblinger til farmasøytisk industri og gjør det de kan for at søkere ikke skal få god og pålitelig informasjon om naturlige veier til helbredelse.
Staten verdsetter ikke naturlig helse
Statskanalens «Folkeopplysningen» lærte oss for noen år siden at alternativ medisin er udokumentert og uvitenskapelig.
Et år ut i pandemien som fortsatt pågår, la regjeringen sten til byrden for de som jobber med naturlig helse: moms på alternativ og komplimentær behandling fra 1. januar 2021. For naturterapeutene ble 25% dyrere behandling en slags omvendt koronastøtte da helsemyndighetene sa nei til fysisk kontakt med pasienter.
For klientene ble det tilsvarende dyrere å gjøre en ellers selvfinansiert egeninnsats for å ivareta egen helse og immunitet på naturlig måte. Finansdepartementet hadde kalkulert med et par hundre millioner spart ved å skattlegge naturmedisinsk behandling med mva. Pengene kan komme godt med.
Koronakomisjonen anslår at kosnadene for koronakrisen og smitteverntiltakene til den nette sum av 330 milliarder, ca 60 000 kr per innbygger for perioden 2020 – 023. Da iregnes også de samfunnsmessige konsekvensene (E-24).
Er helsevesenet smartere enn naturen?
En stor del av legevitenskapen er bygget opp rundt en nesten naiv tro på at det er mulig å være smartere enn naturen, skriver rektor ved Tunsberg Medisinske Skole (TMS) på deres hjemmeside. Han viser til en artikkel i VG om «18 RS-syke barn innlagt på Haukeland: − Vi mener dette er en pandemieffekt». Vi gjengir noen resonementer:
– Mennesket og dyr har utviklet seg og tilpasset seg de utfordringer naturen byr på gjennom et komplekst samspill gjennom hundretusenvis av år.
– Ved at vi har forsøkt å isolere hele samfunnet fra smitte, har immunforsvaret vårt blitt svekket. Immunforsvaret trenger å jobbe for å holde seg «i form». Det må utsettes for ulike typer smitte for å fortsette å bruke energi på å opprettholde naturlig immunitet.
– Det er godt mulig vi vil oppleve senvirkninger av pandemien i en årrekke – vi er nemlig ikke smartere enn naturen.
Hva er det vi ikke forstår?
Lege, epidemiolog og samfunnsøkonom Gunhild Alvik Nyborg etterlyser nå en ny strategi for å hindre en katastrofe. Hun sier: «Den valgte strategien er den mest skadelige og kostbare over tid. Det er en politikk som også på kort sikt innebærer mye menneskelig lidelse…På Gibraltar er 100% av befolkningen vaksinert og de er i full lockdown p.g.a. smitte. – Hva er det vi ikke forstår?»
«Viss dette viruset hadde heitt «vinterinfluensa» og ikkje omikron, hadde dei tatt frå folk levebrødet då? Er det ein «null»-visjon den faste dugnadsgjengen må klara?», spør kjente Arne Hjeltnes i en kronikk på nrk.no.
Etter to år med pandemi stiller flere leger samme spørsmål
«Koronaspagaten er blitt utålelig» skriver 47 kommuneoverleger, smittevernleger og samfunnsmedisinere i en kronikk i Aftenposten:
– Dette har vi i alle år tolerert når det gjeld influensa. Kring 1000 har døydd kvart år av denne sjukdomen, trass vaksinasjon. Nokre få av desse har vore unge og friske. Men det store fleirtalet er gamle og sårbare, som før eller seinare må døy. Av influensa, korona, andre luftvegsvirus, eller av noko heilt anna. God behandling og lindring er tilnærminga.
– Vaksinasjonsgraden er no så god som vi berre kunne drøyme om for eitt år sidan. Betre beskytta mot alvorleg sjukdom som samfunn kan vi vanskeleg bli. Likevel vil smitten spreie seg. Personar vil døy. Det vil oppstå nye, uventa situasjonar. Livet er som elles eit usikkert prosjekt.
– Skal vi køyre fullt ut føre var-strategi, bør vi permanent endre samfunnet. Heimekontor, heimeskule, munnbind-krav, avskaffe kulturliv, turisme osv. Dette er sjølvsagt å trekke det altfor langt – noko som ikkje er ei dum øving å gjere for å sjå kvar vi kan vere på veg.
Det koster å føre krig mot naturen
Hæren av byråkrater som skal administrere krigen mot naturen må ha sitt: Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet får i 2022 henholdsvis 1,4 og 1,5 milliarder kroner fra statskassen (1 milliard er 1000 millioner), mens andre instanser og direktorater som har med helse/sykdom å gjøre har fått 1,5 milliarder. Mest innbringende er det for ledelsen:
Camilla Stoltenberg, som er sjef for Folkehelseinstituttet, økte sin lønnsinntekt fra 1,3 millioner kroner til over 4 millioner i koronaåret 2020, og nesten doblet formuen, fra 6,6 millioner til ca. 12 millioner. Folkehelseinstituttet regnskaper er unntatt fra offentlighet, så det er ikke mulig uten videre å få vite hvem som finansierer dem med hvor mye eller hvor mye lederen har i lønn derfra, melder steigan.no:
Helsedirektoratets nestkommanderende, Epen Rostrup Nakstad, som har blitt kjent for sine mange bekymringsmeldinger om smitte, tjener 3,6 millioner årlig. Som styremedlem og aksjonær i selskapet Epiguard, som har utviklet et transportsystem til bruk under epidemier eller katastrofer, kan han glede seg av at selskapets aksjeverdi økte 21 ganger i kriseåret 2020.
Sykehus koster, men lite går til de få som blir syke av smitte
Helsefortakene i bedriften Norge, inndelt i Helse: Nord,Sør-Øst, Vest og Midtnorge, har fått tildelt 58 millliarder for 2022. Et år ute i pandemien er det færre intensivplasser enn ved inngangen til den, melder abcnyheter.no i mars i år: fra 289 til 278 stk.
Tore Wig som er professor i Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo skriver i kronikken «Vi bør si nei til statens nye koronakontrakt» i Morgenbladet:
– Der helsemyndighetenes fantasi når det gjelder samfunnsbegrensende tiltak virker ubegrenset, er den nesten komisk puslete når oppgaven er å skalere opp kapasiteten i helsevesenet.
Overskuddsforetakene
Sykehusene går med overskudd, ikke til tross for, men på grunn av smittepresset. Mens regjeringen innfører nye koronapåbud og intensivavdelingene er sprengt, ligger Ahus an til et overskudd på 175 millioner kroner i pandemiåret 2021.
Helseregionene varsler om historisk gode resultater i 2020, mye på grunn av statlige koronapenger. Statlige tilskudd og reduserte pasientkostnader er del av forklaringen skriver en som kjenner sykevesenet fra innsiden.
Det er ikke er uten grunn at sykehusene snart har like mange byråkrater som helsearbeidere ansatt mener han. – Refusjonsordningene for koronapasienter er svært innbringende.
Artikkelforfatteren utrykker at man tenker at korrupsjon er noe som skjer på høyere nivå – gjerne relatert til industrien. – Min erfaring er at dette er en lite kompleks måte å forstå situasjonen på, skriver han. Det drypper også på de som har spesialkompetanse på gulvet:
– I media blir de framstilt som helter, mens sannheten er at intensivsykepleierne drar inn 70-80.000 i utbetalt månedslønn grunnet coronatillegg, spesialturnuser og 200% overtid for å pådra seg sittesår som beredskapspersonell
– Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå hvorfor man ikke i utstrakt grad behandler pasienter med enkle og med langt billigere metoder som forebyggende tidligbehandling.
De som lager smittevernsplaner for hele verden tjener trolig mest
Astrid Stuckelberger var i årene 2009 -13 var tilknyttet WHO, med pandemi som spesialområde. Hun har utgitt 180 publikasjoner og 12 bøker, og intervjues på hemali.no på sin mors morsmål, norsk. Hun går langt på vei i å beskrive dagens utgave av WHO som en ikke demokratisk institusjon som jobber som en stor korporasjon, med nasjonale regjeringer og NGOs (Non Govermental Ortanisations) som den del av sin struktur.
Det endret seg sier hun da Global Alliance for Vaccine Immunization (GAVI) kom til WHO i 2006 med et fond. De brukte årene 2013 – 2020 for å lage en global handlingsplan for vaksinering. Målet er å vaksinere hele befolkningen.
Hun beskriver det internasjonale vaksinesamarbeidet som korrupt, inkludert bruken av «vitenskap» og media. En ny definisjon av pandemi og flokkimmunitet måtte på plass før noen kunne trykke på den store røde alarmklokken: PANDEMI.
I et vedtak i Det europeiske råd i oktober i år kommer det frem at de «ønsker at WHO skal spille en sterk og sentral rolle i framtida i global helsestyring og støtter målet om å undertegne en internasjonal traktat om pandemier.»
Ble det Deltas bror Omikron som skulle gjøre slutt på den vestlige frie verden?
Noen land leder an i ekstreme tiltak for å stoppe det som før ikke kunne defineres som en pandemi fordi infeksjonsdødeligheten er for lav.
Østerrike var først ute i Europa med å kreve obligatorisk vaksinering fra februar neste år, og sentrale land i EU, som Tyskland, Italia, Hellas og Frankrike, følger nå opp med tvang – såfremt tap av jobb, adgang til transport og butikker, og gjentatte bøter for å takke nei til vaksine ikke kan kalles for tvang. Den østerrikske forleggeren og forfatteren Hannes Hofbauer kommenterer det som han beskriver som en dyster utvikling i et intervju:
– Bare det faktum at det ikke har vært investert i folkehelse de siste to årene og at Østerrike sliter med bemanningsmangel på sykehus, viser at helse ikke er i sentrum av politikken; med mindre man forstår helsepolitikk som milliarder av euro som kastes ned i gapet til legemiddelselskapene, med 320 000 tester daglig (med 8,9 millioner innbyggere) og millioner av vaksinedoser.
Folket kan ikke klandres
Man kan ikke klandre folk flest. I frustrasjonen over smitteverntiltak som har gått på næringsliv og folkehelsa løs, og skremt av nytale om smitte (positiv test men ikke syk), kan det være fristende, både for den enkelte og næringslivet, å si ja takk til alle forslag fra helsemyndighetene som kan bringe livet og forretningen tilbake til normalen. Da blir man heller ikke den som setter kjepper i julene for den store helse-dugnaden, som gir sosial kreditt og gjør at vi får samfunnsmaskineriet i gang igjen.
Kanskje ligger vi ikke langt etter Kina: «Dårlig «sosial kreditt» kan straffes med reiseforbud, tregt nett og utestengelse fra skoler og hoteller», skriver nrk.no i en artikkel om den skumle utviklingen der i 2018.
Muligheten for en ny booster-sprøyte hvert halvår kan synes som en liten pris å betale for å få samfunnsmaskineriet i gang igjen, akkurat nå. Selv om det blir et lotteri hvem som trekker det korteste strået: 45 000 bivirkniner er meldt inn så langt til legemiddelverket.
Det kan hjelpe at slike tall kan virke upersonlige eller vanskelige å forholde seg til, selv om gruppen «alvorlige bivirkninger» og «døde» høres alvorlig nok ut.
Et bedre forhold til hvem som trekker det korteste strået i vaksinelotteriet kan man få ved å lese om enkeltskjebner på FB-gruppen Erfaringer med C…..- 19-vaksinering – Norge, som nå er i ferd med å passere 25 000 medlemmer.
Siste skanse nådd for de som er opptatt av naturlig helse
Vi som er opptatt av naturlig helse har lært oss å leve med storsamfunnets syn på hva et «helsevesen» skal bestå av, og å bidra over skatteseddelen til et nærmest umettelige behov for helsekroner. Til spesialister, helsebyråkrater, sykehusforetak i alle himmelretninger, en profitabel legemiddelindustri og alle andre som lever av sykdom, og nå smittens bunnløse marked.
Vi har lært oss å leve med at det er lite takk og respekt å få fra myndighetene for vår selvfinnansiert egeninnsats for å styrke egen motstandskraft mot sykdom og infeksjoner på en naturlig måte, selv om det sparer staten for millioner av helsekroner.
Vi har lært oss å leve med at de etablerte mediabedriftene ikke er interessert i å formidle aktuelt stoff om naturlig helse, at Big Techs søkemotorer trykker slik informasjon stadig lenger ned på sine sidevisningene, og at verdens største sosiale mediaplattform (f.-boka), blir stadig flinkere i å guide oss til «den rette lære», den du finner på Helsedirektoratets portal.
Når det ikke lenger er nok at vi deltar på spleislaget over skatteseddelen, holder avstand og stenger ned virksomheten når det er ønsket, men at vi også skal oppgi vår soleklare rett til å si nei takk til en ny genteknologisk vaksine. Da går det på prinsipper, integritet, helsefilosofi, livssyn og menneskeretten løs. Da er siste skanse nådd.
Det kan slå tilbake på alle
Ved å støtte indirekte og direkte vaksinetvang vil du bidra til å øke antall uheldige skjebner blant de som trekker det korteste strået i vaksinelotteriet. Langtidseffektene er heller ikke kartlagt på de midlertidig godkjente vaksinene, inkludert barn og ungdom.
Bivirkninger flest går over etter 2 – 3 dager. Men hva om hodepinen, utslettene på kroppen eller menstrasjonsblødningen blir verre og varer lenger for hver oppfriskningsdose? Og prisen for å si nei takk til en 3. eller 4. dose er tap av arbeid og retten til å sette deg på et fly, fordi ditt grønne pass har blitt rødt? Da kan det være for sent å protestere.
Det er mange grunner til at retten til å si nei takk til et legemiddel eller medisinsk behandling bør holdes hellig. Hvis man ikke mener det naturlige er at et privilegert partnerskap av helsebyråkrati og medisinindustri skal bestemme over din kropp.
Hvem ønsker de diktatoriske tilstandene som det fort blir til når den mest fundamentale retten av alle menneskeretter, retten til å bestemme over egen kropp, ikke lenger gjelder. Hvilke valg står da igjen for den som vil velge selv, og for den som vil ivareta sin helse på en naturlig måte?
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
