oss 100 kroner!
Tusenvis deltok i protester i gatene i hovedstaden Khartoum, og marsjerte mot presidentpalasset med demonstranter som heiset sudanesiske flagg og ba militæret om å «gå tilbake til brakkene». Arrangørene kalte det «en million-manns marsj», skriver Middle East Eye.
Sikkerhetsstyrker avfyrte tåregass for å spre noen protester, mens internett- og telefontjenester ble avbrutt. Internett ble tidligere avskåret i én måned etter kuppet 25. oktober, der Sudans hærsjef, Abdel Fattah al-Burhan, kastet ut den hybride militær-sivile regjeringen og holdt statsminister Abdallah Hamdok kort tid i husarrest.
Selv da Burhan gjeninnsatte Hamdok 21. november i samsvar med en avtale som lovtet nyvalg i 2023, fortsatte protestene ettersom mange av statsministerens støttespillere anklaget ham for å forråde den demokratibevegelsen ved å gi legitimitet til militærkupplederne. Sikkerhetsstyrker har svart på protester med vold, som så langt har ført til at minst 48 mennesker har mistet livet, ifølge Legekomiteen. Informasjons- og kommunikasjonsteknologisyndikatet advarte mot å forstyrre internetttjenester på fredag, og sa at dette ville utgjøre «en annen forbrytelse og krenkelse som vil bli lagt til andre krenkelser fra kupplederne» og at grepet tar sikte på å «skjule [deres] forbrytelser».
Men internett- og telefontjenester ble altså stengt for å svekke protestbevegelsens muligheter til å kommunisere.
Sudan, et kupp på bakgrunn av geopolitiske og regionale maktkamper
Jean-Philippe Rémy i Le Monde skriver at
«Sjelden har et statskupp, som plasserte general Abdel Fattah Al-Bourhane i spissen for landet vært, så varslet og forventet som det som ble utført av militæret i Sudan mandag 25. oktober. Og de som håpet å motsette seg det, med USA i spissen, klarte ikke å gjøre det. Selvfølgelig er den sudanesiske situasjonen kompleks. Teknisk sett styrte general Al-Bourhane landet allerede før kuppet, men i en situasjon med tvungen maktdeling, og innenfor rammen av institusjoner knyttet til en overgangstidsplan, noe som betydde at han potensielt skulle ha sluttet, – fra 17. november, – til fordel for en sivil leder.»
«Spillet som for tiden spilles i denne delen av verden involverer både amerikanske ambisjoner om å motarbeide Kina, Russlands ambisjoner om å utvide sitt innflytelsesområde, samt målene til Gulf-landene, Tyrkia og andre mindre synlige aktører, for hvem det økende kaoset gir gunstige muligheter. Etiopia, som allerede er i krig, søker febrilsk støtte utenfra, spesielt i Tyrkia. Den skjøre somaliske makten er på randen av kollaps. Bare Sudan hadde blitt sett på som et stabilt område under utvikling og et utstillingsvindu for demokratiets dyder i nesten to år, i den grad at det hadde fått enestående betydning på internasjonale radarer.»
Pentagon fordømte kuppet
John Kirby som er talsperson for Pentagon tok avstand fra kuppet i oktober, skriver AlArabiya.
Kirby sa videre:
«Vi er dypt bekymret over det sudanesiske militærets overtakelse av overgangsregjeringen og har til hensikt å opprettholde makten inntil demokratiske valg avholdes. Vi oppfordrer militæret til betingelsesløst å løslate og gjeninnsette alle internerte sivile for å la den sivile overgangsregjeringen fortsette sin fram mot valget.»
USA har suspendert hjelpepakker til Sudan og Verdensbanken har suspendert sin bistand.
