oss 100 kroner!
En hemmelig video viser tidligere og nåværende diplomater fra EU, Storbritannia og USA gjennomførte et hemmelig møte med en representant for Tigray People’s Liberation Front (TPLF), en politisk bevegelse som betegnes som ei terrorgruppe av den etiopiske regjeringa. Den 21. november ga de de facto grønt lys for et kupp for å styrte landets demokratisk valgte regjering.
Videoen er allerede fjernet fra YouTube, men det finnes en lagret versjon her.
Som vi har pekt på tidligere har USA lenge drevet dobbeltspill i Etiopia. USA har framstilt seg som landets beste venn og har gitt betydelig økonomisk og militær støtte til landet. Samtidig har de under hånden gitt støtte til TPLFs krig mot den samme regjeringa.
Les: Analyser av krigen i det nordlige Etiopia
Mange vestlige talsmenn har bedyret at de ikke tar stilling til krigen i det nordlige Etiopia, men den hemmelige videoen viser noe annet. Der deltar blant annet Donald Yamamoto, tidligere ambassadør for USA i Somalia; and Vicki Huddleston, tidligere viseforsvarsminister og sjef for Afrikadesken i US State Department.
Yamamoto snakker om at Etiopias statsminister Abiy Ahmed «ikke lytter», og spør TPLFs offisielle representant Berhane Gebre-Christos om han ser noen alternativer.
Huddleston, Chargé d’Affaires i Etiopia under TPLFs tid ved makta, var langt mindre reservert, og uttalte åpent «Abiy burde trekke seg [og] det burde være ei altomfattende overgangsregjering.»
«Jeg håper at dere vil ha militær suksess ganske snart, for det virker som om situasjonen bare blir mer drastisk,» fortsatte hun. «Dere sjøl og lederne i Tigray har vært veldig effektive i å gjennomføre konflikten og slå tilbake, og for meg betyr det at tigrayanere vil stå i ledelsen for ei ny regjering.»
Andre i samtalen var godt kjent med Gebre-Christos. Tim Clarke, tidligere EU-ambassadør i Etiopia, sa at det var en «enorm ære og et privilegium» å se ham igjen, og sa: «du har ikke forandret deg i det hele tatt … jeg er virkelig imponert over hvordan du har beholdt ditt ungdommelige utseende», og er velformulert og like overbevisende som alltid.»
Slike høfligheter handler naturligvis om at USA og EU bearbeider sin kandidat til å stå i spissen for et regimeskifte, skriver den gravende journalisten Kit Klarenberg.
Abiy Ahmed ble valgt i et valgskred i 2018, og han så ut som Vestens mann da han fikk Nobels fredspris rett etterpå.
Men nå er han tydeligvis blinket ut til å falle, og det kan ha sammenheng med Kinas sterke innflytelse i Etiopia, mener Klarenberg. Etiopia har sluttet seg til Kinas silkeveibelte BRI, og Kinas investeringer i landet var mellom 200 og 2018 på 13,7 milliarder dollar mot USAs 9,2 milliarder dollar. Kina er også den største importøren av etiopiske varer.
USA har truet med visumnekt, handelsrestriksjoner og økonomiske sanksjoner hvis ikke krisa i landet løses på den måten Washington ønsker.
Dette handler naturligvis ikke om menneskerettigheter eller noe virkelig ønske om fred og forsoning. Det handler om at USA igjen vil styrte ei regjering de ikke liker for å sikre seg bedre kontroll over landet. Dermed er det ikke sagt at ikke også Etiopias regjering har sine svin på skogen.
Etiopia er Afrikas nest mest folkerike land, riktignok langt bak kjempen Nigeria, som har over 210 millioner, men med sine 109 millioner foran Den demokratiske republikken Kongo med 102 millioner og Egypt med 101 millioner. (NB: Folketellingene er notorisk upresise i denne regionen.)
Etiopia er navet som hele kontrollen over Afrikas horn og det nordøstlige Afrika dreier seg om. Den som kontrollerer Etiopia kontrollerer også den øvre delen av Nilen og adgangen til de øvrige landene i regionen. Fram til 2020 hadde landet en av de største økonomiske vekstratene i verden og Council on Foreign Relations kalte landet East Africa’s Emerging Giant.
