Rapport fra Melbourne: Nå finnes det håp

0

Lørdag 13. november var det en ny stor demonstrasjon i Melbourne, hovedstaden i den australske delstaten Victoria. De dominerende mediene har i snart to år mobbet fram en følelse av avmakt og isolasjon. Til tross for en lang rekke uhyggelige nye lover på trappene, fikk jeg for første gang følelsen av at folkemakt vil seire til slutt.

Av Terje Måløy.

Bakgrunn

Melbourne har hatt de lengste nedstengningene i verden. Delstaten har brukt de hardeste og medisinsk mest uetiske virkemidlene i den vestlige verden for å tvinge befolkningen til å injiseres med de nye mirakelmedisinene. Arbeiderpartiet (Labor) har innført et apartheidsystem med vaksinepass skal hindre de uvaksinerte fra å «delta i økonomien».

Og resultatet har ikke latt vente på seg. Den tvungne vaksinasjonkampanjen er allerede den verste helsebeslutningen i landets moderne historie. Australia hadde Thalidomid-barn på 60-tallet og har et vedvarende asbestproblem, men omfanget av vaksineskadene er av et helt annet omfang, siden over 90 prosent av den voksne befolkningen ble lurt med falske løfter eller truet til å ta denne genetiske guffa. Årene framover vil nok vise mer.

Helsesituasjonen nå er forferdelig, til tross for at de dominerende mediene omhyggelig unngår å si hvordan situasjonen oppstod. Sykehusene har sprengt kapasitet, og det sies åpent at man ikke bør forvente en snarlig forbedring. Det hjelper ikke at staten har sparket alle leger, sykepleiere og ambulansepersonell som nektet å ta «vaksinen», mange etter å ha selv observert de dramatiske virkningene. Antallet helsepersonell som har valgt førtidspensjon i år er nok også høyt. I stedet importerer myndighetene «vaksinert» helsepersonell fra den tredje verden, som i praksis funksjonerer som streikebrytere.

Dette helsepersonellet får nå vite, ofte etter flere tiår i yrket, at de kan dra til helvete. De er tydelig tilstede på demonstrasjonene.

Sykehusene var – selvsagt – ikke overbelastet før vaksinasjonskampanjen begynte. Staten prøver ved hjelp av statistisk uklarhet å hevde at de som havner på akuttavdelingen er fra den lille minoriteten av «uvaksinertere». Men de som nå står i kø der, mange i telt utenfor sykehusene, er en ustanselig strøm folk i alle aldre med hjerte– og nevrologiske problemer, samt en rekke andre «uvanlige» lidelser. Varslere forteller om en kraftig generell mental og fysisk reduksjon hos mange etter vaksinene, særlig hos eldre.

Den mentale helsesituasjonen er like ille. Folk er synlig slitne. Mange har gått rundt med flere lag masker over munn og nese i snart to år nå, jeg mistenker at en del har brukt dem hele dagen lang. En anbefaling om å bruker solbriller, selv på overskyede dager, en stor lue og øreplugger for å hindre å «bli smittet», skaper nærmest en sensorisk deprivasjon som i Guantanamo Bay, som fjerner dem fra virkeligheten. Sollys får de heller ikke. Våre maskerte medmennesker går rundt som spøkelser, og ser like sunne ut.

I tillegg kommer mørketall av selvmord, etablerte folk som heller valgte å selv ta livet sitt, i stedet for å enten bli tvunget til en injeksjon de ikke ønsket eller å miste retten til å overhodet arbeide – og dermed all inntekt, huset og alt annet de eier.

Dette bekreftes av mine egne observasjoner. Sykebiler med sirener eller blålys, noe som selv i begynnelsen av 2021 var et sjeldent fenomen, er nå en konstant strøm på veien utenfor her, og selv på en stille dag ser eller hører man flere dusin av dem. Og helvetet av bivirkninger bekreftes av egne samtaler med pensjonert og sparket helsepersonell på demonstrasjonene. Leger har streng munnkurv og mister legelisensen hvis de sier den minste ting mot den offisielle vaksinelinja. «Heldigvis kan jævlene ikke ta meg lenger» sa den pensjonerte allmennlegen doktor Graham til meg. Han hadde dratt ditt med hele familien for å protestere.

Kanskje like greit at sjefen for legeforeningen som beste anbefaling anmodet folk om å ikke opphisse seg, siden det kan føre til hjerteproblemer, som det ikke er kapasitet til å behandle. Han sa også at «uvaksinerte» burde skrive en melding der de ber om å la  «naturen gå sin gang» hvis de havner på sykehus, noe han motvillig trakk tilbake dagen etterpå. Man mistenker et ønske fra legeledelsen om å med vilje hjelpe «naturen gå sin gang», nærmest på trass for å rettferdiggjøre egne handlinger.

Et lite vindu av «lovlige» demonstrasjoner

Det har vært stadig større «lovlige» demonstrasjoner de siste ukene, til tross for et skikkelig møkkavær. Grunnen til at de fikk fikk allernådigst lov til å holdes, er antageligvis at flere arrangementer som de som styrer staten har lyst å få med seg skjer i begynnelsen av november. Først den ikoniske Melbourne Cup, og så moteuka i Melbourne, der de kan ha det hyggelig og omgås supermodeller. Vanligvis får Melbourne Cup flere hundre tusen tilskuere, i år var det ti tusen utvalgte gjester, stort sett fra de store selskapene.

Les: Melbourne protests SWELL as city stands to ‘KILL THE BILL!’

Demonstrasjonen 30. oktober var grei nok, med et par tusen deltagere. Det lå en viss nervøsitet i lufta, siden det ikke var sikkert hvordan politiet ville reagere eller om provokatører var infiltrert blant demonstrantene. Mange lot nok være å komme fordi de var redd for å bli banket opp, slik det skjedde tidligere i år.

Uka etter, den 6. november begynte det å løsne. Oppmøtet var betydelig større, ti eller tyve tusen, men jeg hadde fortsatt den synkende følelsen i magen av at dette egentlig ikke var nok deltagere til å kunne vinne.

Den 13 november løsnet det virkelig, på en dag der det var spådd voldsomme regnskyer hele dagen. Jeg trodde oppmøtet ville bli lavt, men ble hyggelig overrasket. Folk hadde gått mann av huse for å delta. Mange hadde reist i timesvis.

Alvoret har vært der hele tiden, men for første gang fikk jeg følelsen av folkemakt og et løfte om seier til slutt. Det slående med deltagerne er hvordan de er helt vanlige innbyggere, flere arbeidere enn «unge, superurbane karrieremennesker», men fra alle samfunnslag og de mange etniske samfunnene. Hyggelige og blide alle sammen!

Denne følelsen av styrke og fellesskap ga et voldsomt løft i moralen. Media har i to år mobbet fram en følelse av avmakt og isolasjon. Til nå har de vanligvis snakket om «flere hundre» deltagere, men måtte medgi flere tusen denne gangen. Sannsynligvis var det minst 50 tusen. Vinklingen var den samme gamle, de greier å finne den ene «tullingen» blandt flere titusener mennesker. Media er mildt sagt lite populær blant demonstrantene.

Slagordene er enkle: Kill the Bill, som henviser til en ny hastebehandlet pandemilov som vil gi statsministeren voldsomt utvidete fullmakter; og Sack Dan Andrews, et krav om å bli kvitt statsminister Daniel Andrews. Selvsagt handler det hele om en gjenninnføring menneskerettigheter, demokrati og verdighet. 

Kampsangen er den vakre I am Australian, med refrenget:

We are one, but we are many
And from all the lands on earth we come
We’ll share a dream and sing with one voice
I am, you are, we are Australian

Delstaten og sentralmakta har allerede vedtatt en rekke uhyggelige lover

I tillegg til den nye pandemiloven, inkluderer et lite utvalg:

En ny antiterrorlov i Victoria med en «frivillig ordning for personer som er i faresonen eller radikaliserer mot voldelig ekstremisme» eller kommer med uttalelser som støtter utførelse av en handling som vil skape en alvorlig risiko for helsen eller sikkerheten til offentligheten eller en del av offentligheten.» (f.eks. motstand mot tvangsvaksinering!). Politiet kan med en enkel ordre fra en vennlig dommer kreve at en person begynnner en omskolering, der du må gjøre alt politet krever. Sier man nei til det frivillige tilbudet, er det fengsel. Loven krever ikke at man «planlegger en forbrytelse, tenker på en forbrytelse, eller til og med vurderer å gjøre kriminelle handlinger». Sier man fra til media, får man to års fengsel, og det gjør også de som skriver om saken.

En lov som gir etterretningstjenestene og politiet retten til å endre lagret informasjon på din datamaskin, for så å teoretisk kunne sikte deg for dette.

En føderal lov om digital ID, som vil gjøre anonymitet på nettet umulig, og forbinde alle databasene om en person – ett feil steg på ett område i livet, f.eks. manglende vakinasjonsiver, og alt kan sperres med et tastetrykk.

Flere slike lover er på trappene eller er allerede vedtatt. Men nå finnes det en mulighet for en folkefront mot de reaksjonære kreftene og deres lokale marionetter som Dan Andrews.

Apropos, de siste par månedene har plakater om en «antifascistisk motdemonstrasjon» vært meget synlig i bybildet. Antageligvis er de ment som et rent signal, siden man så langt ikke har sett snurten av noen motdemonstranter. Den organiserte venstresida i Australia har mislyktes totalt i denne avgjørende perioden, uten analytisk evne til å innse milliardærenes globale statskupp. Det liberale venstresida med sin identitetpolitikk har støttet de verste maktovergrepene i moderne historie, mens jo mindre som sies om WSW‘s fryktkampanje, som overgikk selv de dominerende mediene, jo bedre.

COVID har ført til en kraftig politisk oppvåkning, der mange innser at man ikke kan overlate politikken til yrkespolitikere, men at man må selv ta ansvar styret. «Husmødre» er godt informert om f.eks. planene bak vaksinepass; pensjonister fra øvre middelklasse snakker om revolusjon. Bevisstheten øker dag for dag. En kritisk masse er klar over milliardærene og deres talerør som snakker om overbefolkning, eller planer for en «ny normal» med en «sammensmeltning av våre biologiske,digitale og fysiske» identiteter. En kritisk masse er nådd for motstand.

Selvsagt vil staten og de multinasjonale selskapene fortsette den voldsomme offensiven for å bygge et altomfattende fengsel rundt oss (og i oss!), men nå finnes også håpet om det som vil erstatte dem til slutt.

PS. Kjemp alt du makter i Norge for å unngå å bli det helvete Australia har blitt.

Denne artikkelen av Terje Måløy ble først publisert på Midt i fleisen.

Les også: Kampen mot koronadiktaturet i Australia

Australia bygger konsentrasjonsleire kalt karantene-fasiliteter

«Helselov» i Victoria i Australia gir regjeringa myndighet til å utøve et totalt diktatur

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.