oss 100 kroner!
En hodepine for alle som planlegger jernbanetransport gjennom Sentral-Asa og Russland er at det russiske jernbanesystemet, som også ble bygd ut i hele Sovjetunionen, har større sporvidde enn det europeiske og kinesiske jernbanenettet. Det har ført til mange logistikkproblemer og skapt flaskehalser og økte kostnader.
Det kinesiske og europeiske jernbanenettet har en sporvidde på 1435 millimeter, mens det russisk-sovjetiske systemet har en sporvidde på 1520 millimeter.
Nå har kinesiske jernbaneingeniører funnet en praktisk løsning på problemet. De legger ganske enkelt det smalere sporet på innsida av det breiere sporet. Dermed behøver man verken å skifte togsett eller boggier eller konstruere helt nye traseer. Man kan ganske enkelt bruke de eksisterende traseene, med denne oppgraderinga.
Den nye 2,2 kilometer lange Tongjiang-Nizhneleninskoye jernbanebrua over Amur-elva er blitt et utstillingseksempel på denne teknologien. Togreisa fra Kinas Heilongjiang-provins til Moskva blir nå 809 kilometer eller 10 timer kortere. Dette er det siste tilskuddet til silkeveibeltet mellom Kina og Russland, og det vil også bli brukt i jernbaneutbygginga gjennom Kirgisistan og Usbekistan til Turkmenistan og Iran. Dette er noe Kina lenge har hatt planer om å gjøre.
Sentral-Asia knyttes sammen
Den indiske kommentatoren M.K. Bhadrakumar skriver om dette:
Jernmalm vil være hovedproduktet som fraktes over brua, som har en årlig designet lastekapasitet på 21 millioner tonn. Og, viktigere, jernbanebrua har et dobbeltsporsystem, som lar tog kjøre på både Russland-sporet og det kinesiske sporvidden!
Bishkeks godkjenning for det kinesiske jernbaneprosjektet kan på en fenomenal måte forvandle den grenseoverskridende tilkoblinga i den sentralasiatiske regionen og en rekke regionale stater, inkludert Afghanistan, Pakistan og Iran. Geopolitikken i regionen vil aldri bli den samme igjen.
Usbekistan får en stor fordel her, og er den viktigste inngangsporten til Afghanistan og Pakistan (Gwadar og Karachis havner) og Pakistan blir en sentral stat i regional politikk. I mars ble Pakistan, Usbekistan og Afghanistan enige om et veikart for bygging av en 573 kilometer lang rute fra Mazar-e-Sharif til Peshawar, via Kabul. Prosjektet, til en estimert kostnad på 5 milliarder dollar, vil åpne pakistanske havner ved Persiabukta for Usbekistan.
Fra russisk synspunkt, ettersom det foreslåtte sentralasiatiske jernbanenettet blir koblet til det russiske nettet. Jernbaneforbindelsen vil ha en multiplikatoreffekt på russisk evne til å dra fordel av afghansk gjenoppbygging.
Dette gigantiske jernbaneprosjektet får altså også en direkte innvirkning på situasjonen i Afghanistan, for ikke å snakke om hva det betyr i det store geopolitiske spillet.
