Oppløs Viken!

0

Av Drammen Nei til EU.


Hvorfor ble Buskerud, Akershus og Østfold tvangssammenslått til Viken? Verken geografisk, historisk eller praktisk matchet fylkene hverandre. Heller ikke var det noe folkekrav.

Sammenslåingen ble avgjort en sein nattetime og trumfet gjennom av kjøttvekta på det forrige storting. Oppløsning, reversering, var et valgløfte fra de partier som i dag utgjør Stortingets flertall. For mange velgere var dette utslagsgivende for at de ga sin stemme til Senterpartiet, SV, Rødt, Miljøpartiet eller Arbeiderpartiet.

Fylket Viken

Mange prøver nå å underminere valgløftet.

  • Redaktøren i Drammens Tidende, Hege Breen Bakken, lurer på om det er oppløsning skattepengene våre skal gå til. Det blir som å kaste penger ut av vinduet. Hvilke kostnadsbekymringer hadde hun før sammenslåingen?
  • Tidligere Drammensordfører Tore Opdal Hansen etterlyser kunnskapsbaserte beslutninger. Hvor opptatt var han av kunnskap og analyser da sammenslåingen ble trumfet igjennom?
  • Kristelig Folkeparti skyver de ansatte foran seg. Er det sånn at de ansatte har fått bedre arbeidsforhold etter sammenslåingen?
  • Venstre er av den oppfatning at desto større fylke, desto mer makt til folkevalgte. Hvorfor da ikke omgjøre Norge til et eneste stort fylke?
  • Fremskrittspartiet er i utgangspunktet mot fylker. I regjering stemte de for sammenslåing. I opposisjon er de for oppløsning.
Innlegget her stod på trykk i Drammens Tidende 8.11.21.

Økonomi-argumentet brukes flittig. Oppløsning blir kostbart for oss i Buskerud. Flere hundre millioner, hører vi. Allerede investerte penger vil være tapt. Dessuten kan det koste mer å dele opp Viken enn det kostet å slå fylkene sammen.

Er dette riktig?
Penger som hittil er brukt på sammenslåingen er ikke nødvendigvis bortkastet. De kan danne godt grunnlag for videre fylkesvis samarbeid på ønskede felt, blant annet innenfor kollektivtrafikken. 

Dessuten – sammenslåingen er ikke fullført. Det planlagte Viken-fylkeshuset i Sandvika, beregnet til å koste over tusen millioner kroner, er på vent. Dersom oppløsning blir dette ikke bygd. Trolig vil innsparingene bare her overstige utgiftene fram til nå. 

Det sies også at enda større avstander vil tvinge fram større reisebudsjetter for fylkeskommunalt ansatte. Kanskje også flere heltidspolitikere med derav økte lønnsutgifter.

Sammenslåing ble bestemt av regjeringen, og er et statlig ansvar. Følgelig er det også staten som må dekke kostnadene ved oppløsning, ikke de sammenslåtte fylkene. Framfor forverring, vil fylkenes økonomi snarere bedres. Store enheter, pådyttet utenfra, er dyre i drift.

I bunn og grunn handler sammenslåingen om lokaldemokratiet. Mindre fylker og lokal identitet gir samhørighet og større engasjement. Mer nærhet mellom velger og valgt. Sånn sikres et levende folkestyre. Om dette pengemessig blir billigere eller dyrere er derfor underordnet så lenge vi bekjenner oss til demokratiet.

Beslutningen om å nedlegge godt fungerende fylker og å opprette Viken, var en hån mot dette demokratiet. En autoritær beslutning fra en regjering som ga blaffen i folkeviljen. Det er her verdt å nevne at alle de aktuelle fylkestingene var imot sammenslåing, og at bare en av fem Viken- velgere var for.

Den europeiske union, EU, ønsker å avskaffe nasjonalstatene og i stedet erstatte landene med regioner. Norge tenkes oppdelt i 4–5 regioner, direkte underlagt Brussel. Bundet til EØS-avtalen, ligner Norges forhold til EU stadig mer på medlemskap. Snart 28 år med EØS og servile norske regjeringer, har gradvis visket ut skillelinjene.

For den EU-vennlige Solberg-regjeringen var Viken nok en prøvestein for regionalisering og ytterligere EU-harmonisering. For oss EU/EØS-motstandere er oppløsning av Viken en viktig delseier i kampen for et fritt og folkestyrt Norge.


Siden våren 2019 har Drammen Nei til EU utgitt ukentlige nyhetsbrev. Det sendes ut som e-post og kommer ut ukentlig. Du kan når som helst både abonnere og melde deg av fra nyhetsbrevet. Abonnementet er gratis – klikk her for å abonnere!

Forrige artikkelGlasgow: Er det bare Norge som skal bli grønt?
Neste artikkelRapport fra Melbourne: Nå finnes det håp