oss 100 kroner!
NATOs militære virksomhet i Svartehavet en provokasjon mot Russland og oppmuntrer de krigslystne i Kiev til mulig angrep på Donbass.
Den ukrainske hæren har angrepet utkantene av Donetsk og Gorlovka som ledd i en serie med krenkelser av våpenhvilen fra ukrainsk side. Like før ble landsbyen Spartak angrepet med 152 mm artillerigranater. Landsbyene Alexandrovka, Novaya Marievka og Zaitseve ble også rammet. Et annet angrep var rettet mot kraftlinjene og førte til at innbyggerne i Ozeryanovka nær Gorlovka ble uten strøm.
Lederen for folkerepublikken Donetsk, Denis Pushilin, sa i et intervju at republikkens styrker «er klare for enhver utvikling som måtte komme langs kontaktlinja».
Meldinger går ut på at den ukrainske hæren har kjørt fram tungt artilleri som ikke skulle være noe sted i nærheten av kontaktlinja ifølge Minsk-avtalen.
Nazister i Ukraina har demonstrert mot enhver tendens til avspenning overfor Donbass. De ønsker krig. Russland utenriksminister Sergej Lavrov kritiserte 1. november Ukraina for å prøve å trekke Russland inn i en krig i Donbass. Det var særlig Ukrainas økte bruk av droner han pekte på som krigshissende. Kommer det et angrep på Donbass som truer republikkenes eksistens, vil ikke Russland ha stort andre alternativer enn å gå inn i den krigen, med de følgene det måtte få.
Samtidig har NATO økt sin militære aktivitet i Svartehavet på en måte som Russland oppfatter som provokasjoner. President Vladimir Putin tok dette opp i en telefonsamtale med avtroppende forbundskansler Angela Merkel 11. november 2021.
Putin sa til den avtroppende tyske kansleren Angela Merkel at økt aktivitetfra USA og NATO i Svartehavet er destabiliserende. «Den destabiliserende og farlige karakteren av de provoserende aktivitetene til de væpnede styrkene til USA og en rekke andre NATO-land i Svartehavet har vi notert oss», heter det i en uttalelse fra Kreml. Tidligere denne måneden kunngjorde USAs sjette flåte at flaggskipet Mount Whitney dro til Svartehavet for å gjennomføre øvelser med NATO-allierte og partnere. Mandag gikk Mount Whitney sammen med den amerikanske destroyeren Porter inn i den georgiske havnen Batumi.
Southfront vurderer situasjonen til å være på kokepunktet ettersom Kiev blir mer selvsikker i sine handlinger og regjeringa mener at USA og NATOs støtte betyr at vestblokka vil følge den i hvilken som helst aggressiv politikk den fører mot Russland.
I en rapport fra RAND Corporation, en tenketank for de militære i USA, med tittelen Russia, NATO, and Black Sea Security Strategy fra 2019 het det at «Svartehavsregionen er et sentralt sted for konkurransen mellom Russland og Vesten om Europas framtid.» Den anbefalte:
«Utplassering av avanserte luft- og kystforsvarssystemer i Romania og Bulgaria for å motvirke russiske offensive missiltrusler, utvidet NATO-øvelser og fortsatt vestlig bistand til Ukraina og Georgia i utviklingen av deres nasjonale forsvarsevner kan øke regional avskrekking.»
NATO er fullstendig klar over den ekstreme betydninga av Svartehavsregionen for Russlands økonomiske og militære interesser og streber etter å gjøre den til en arena for konfrontasjon med Russland, og bruker Ukraina, Georgia, Bulgaria, Romania og Moldova til det. Vi ser også at Tyrkia, med sin ottomanske historikk i regionen er på vei inn igjen.
Det er ikke noe nytt i denne politikken. England og Frankrike brukte polske nasjonalister og den tyrkiske sultanen på 1700- og 1800-tallet til å både demme opp for og gå til krig mot Russland.
Den det nazi-infiserte regimet i Kiev håper på er å kunne overraske utbryterrepublikkene med et lynangrep for å rive dem bort fra Russland. Alternativt ønsker nazistene at Russland okkuperer republikkene, slik at Moskva blir fullstendig politiske isolert overfor Vesten og nazistene kan fortsette med det de egentlig ønsker, nemlig å skape et fullstendig nazifisert og «russerfritt» Vest-Ukraina.
Er en stor krig i Donbass uunngåelig?
Vi stilte dette spørsmålet i en artikkel 1. november 2021. Vi viste da til kommentatoren som kaller seg The saker mener til og med at en krig i Donbass er nesten uunngåelig: Why I see a war in the Donbass as (almost) inevitable.
Han mener at partene i konflikten har ulike kortsiktige og langsiktige mål og at en analyse av disse målene tvinger en til å trekke den konklusjonen at
både Kiev og Vesten ønsker at Russland skal intervenere, men at de har ulike grunner til det. Strategene i vest ønsker det for å isolere Russland. Det naziinfiserte regimet i Kiev ønsker det for å kunne konsolidere Vest-Ukraina som et mer åpent fascistisk diktatur, rensket for russere.
Vestens må er, ifølge The saker, ikke å nedkjempe Russland militært, men å nedkjempe Russland politisk. Vesten ønsker å unngå en åpen krig med Russland, men ser gjerne at Russland intervenerer, slik at Russland kan bli politisk isolert.
Ut fra denne logikken vil Vesten forsyne Kiev med våpen og PR og oppmuntre Ukraina til å trappe opp konflikten.
Russland skulle gjerne ha innlemmet Donbass i Den russiske republikken, men ønsker ikke krig for å oppnå det. En krig ville derimot nesten sikkert føre til at Donbass blir en del av Russland.
Den siste tida har regimet i Kiev skaffet seg stadig flere tyrkiske droner av den typen som ble brukt med grusom effektivitet i krigen mellom Aserbajdsjan og enklaven Nagorno-Karabakh. Som kjent førte bruken av droner i den krigen til enorme tap på den armenske sida.
Les: Som rytterkavaleri mot tanks. Armenias styrker ble knekt av dronesvermer.
Det er opplagt at Russland for enhver pris ønsker å unngå gjentakelse av dette overført til Donbass.
Samtidig prøver Russland å etablere en dialog mellom EU og Hviterussland i forbindelse med migrantkrisa på grensa mellom Hviterussland og Polen. Dette var også et av de temaene Putin tok opp med Merkel.
