Er en stor krig i Donbass uunngåelig?

0
Utbombet kloster i Donetsk 2018.

Krigen mellom de ukrainske regjeringsstyrkene og de opprørske folkerepublikkene i Donbass har aldri tatt slutt, men den har vekslet mellom svært skarpe situasjoner til en mer lavintensiv krig. Det drepes stadig vekk mennesker der av bomber eller artilleri, og innimellom pågår det mindre trefninger. Men det er en økende fare for at denne krigen på lavt bluss kan slå over i en stor krig.

Kommentatoren som kaller seg The saker mener til og med at en krig i Donbass er nesten uunngåelig: Why I see a war in the Donbass as (almost) inevitable.

Han mener at partene i konflikten har ulike kortsiktige og langsiktige mål. Dette har han satt opp i tabellform:

Han mener altså at både Kiev og Vesten ønsker at Russland skal intervenere, men at de har ulike grunner til det. Strategene i vest ønsker det for å isolere Russland. Det naziinfiserte regimet i Kiev ønsker det for å kunne konsolidere Vest-Ukraina som et mer åpent fascistisk diktatur, rensket for russere.

Vestens må er, ifølge The saker, ikke å nedkjempe Russland militært, men å nedkjempe Russland politisk. Vesten ønsker å unngå en åpen krig med Russland, men ser gjerne at Russland intervenerer, slik at Russland kan bli politisk isolert.

Han mener at partene har ulike virkemidler for å oppnå sine mål:

Ut fra denne logikken vil Vesten forsyne Kiev med våpen og PR og oppmuntre Ukraina til å trappe opp konflikten.

Russland skulle gjerne ha innlemmet Donbass i Den russiske republikken, men ønsker ikke krig for å oppnå det. En krig ville derimot nesten sikkert føre til at Donbass blir en del av Russland.

Tyrkiske droner endrer spillet

Den siste tida har regimet i Kiev skaffet seg stadig flere tyrkiske droner av den typen som ble brukt med grusom effektivitet i krigen mellom Aserbajdsjan og enklaven Nagorno-Karabakh. Som kjent førte bruken av droner i den krigen til enorme tap på den armenske sida.

Les: Som rytterkavaleri mot tanks. Armenias styrker ble knekt av dronesvermer.

Southfront mener at dronene endrer spillet:

Fra nå av vil situasjonen forverres av den konstante tilstedeværelsen av tyrkiske droner lansert gjennom nettverket av repeatere. Dette nettverket, utplassert under beskyttelse av ukrainsk luftforsvar, vil omfavne territoriet innenfor en radius på 300 km. Selv om militsstyrkene finner ut en måte å ta ned UAV-er på, vil den ukrainske sida ha en passende unnskyldning for spekulasjoner i tilfelle en drone blir ødelagt over ukrainsk territorium, på grunn av sistnevntes lange rekkevidde.

Ukraina ønsker å trekke Russland inn i fiendtligheter under vilkår som er gunstige for Ukraina og dets vestlige styringsoffiserer. Kiev-regimet forfølger følgende mål: å destabilisere den generelle situasjonen nær Russlands vestlige grenser og å distrahere oppmerksomheten til ukrainske borgere fra problemene knyttet til energikrisa slik den vil bli på tampen av en kald vinter.

Den nåværende utviklinga har en ekstremt urovekkende kontekst. Mange europeiske og amerikanske politikere kommer med aggressive krav til Russland, og russisk offisiell diskurs går også i retning av en militær løsning på konflikten.

Polen, som NATO-medlem, styrker sine garnisoner på grensa til Hviterussland, og den ukrainske hæren settes i beredskap. Nå vil enhver høyprofilert hendelse i deeskaleringssonen, spesielt i tilfelle menneskelige skader, føre til en fullskala militær konflikt.

Hva kan Russland gjøre?

Hvis fienden din er fullstendig innstilt på å tape, så har du ikke mange valg utover å bestemme når og hvordan du skal nedkjempe ham, skriver The saker.

Ukraina er ikke den egentlige trusselen eller den egentlige fienden til Russland. Det er det kollektive Vesten Russland må nedkjempe. Og Russland vil foretrekke å gjøre det politisk.

Selv om russerne på en eller annen måte lykkes med å få Kiev tilbake fra randen (noe som allerede skjedde to ganger tidligere), garanterer dette bare at neste gang vil de komme med en enda mer «provoserende provokasjon». Så hvorfor vente lenger?

The saker mener at Russland må handle, ikke nødvendigvis nå, men innen uker eller måneder.

Den virkelige kampen dreier seg ikke om Donbass eller Ukraina, det er en kamp for framtida til det europeiske kontinentet.

Forrige artikkelKlimamøtet i Glasgow – en ny fiasko
Neste artikkelTankekontroll og hjernevasking