Resetts fascinasjon for «borgerkrig»

0

Av Mehreen Sheikh.

Ved hjelp av angst, gru og offermentalitet overvelder Resett deltagerne på nettsiden sin og overbeviser dem om en forestående katastrofe.

Nylig publiserte Resetts sjefsredaktør Helge Lurås en kommentar hvor han kritiserer Aftenposten – og andre norske medier for å la imamer og andre muslimer i Norge fortelle om sin frykt for terrorangrep mot dem. Under overskriften «Det Aftenposten «glemmer» å spørre imam Kobilica om», skriver Lurås: «Gang etter gang gjør mediene de mest sytete muslimene i Norge til talsmenn for hele gruppen. Og imamene bader seg i den offerrollen islam er så god til å understøtte muslimene på.» Bakgrunnen er en artikkel i Aftenposten hvor Senaid Kobilica, som er imam i Norges største moské, forteller blant annet om hvordan terroren som rammet USA 11. september 2001, terrorangrepet 22. juli, og terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum har preget ham. Han deler også sin frykt for et nytt terrorangrep i Norge. Kobilica, som har bakgrunn fra Bosnia, beretter også hvordan minnet om folkemordet i Srebrenica i 1995 – hvor 8000 muslimer ble massakrert, har satt dype spor i ham. Lurås misliker at Kobilica får «frykte uhemmet». En nærmere kikk på Resetts bruk av psykologiske strategier for å oppnå sine ideologiske og politiske målsetninger, kan belyse redaktør Lurås irritasjon over imamens budskap og Aftenpostens innfallsvinkel. Det er vanskelig å forkynne om «borgerkrig», hvis motstanderen fremstilles som offer.

Borgerkrigsretorikk framfor politisk retorikk

Ifølge sin egen nettside er «Resett en politisk uavhengig mediekanal, som jobber for demokrati og ytringsfrihet». Nettstedets målsetting er å belyse hvilke konsekvenser innvandring har for samfunnet, spesielt innvandring fra muslimske land. Men Resett er mer allment kjent for å tillate sterke holdninger og ytringer mot innvandrere og muslimer på sin nettside. Det burde ikke være vanskelig å debattere og forsvare en streng asyl- og flyktningpolitikk ved hjelp av alminnelig politisk retorikk. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har begrenset innvandring som mål i sine partiprogram. Men hva om de to sistnevnte partiene anvendte en strategi som gikk ut på å skape panikk, angst og uro blant meningsfeller – skremme dem med deres undergang – hvis de ikke foretar seg noe?

Det er nettopp denne metoden Resett velger å anvende. En rask undersøkelse viser at siden 2018 har nettstedet publisert vedvarende om borgerkrig. Begrepet borgerkrig defineres vanligvis som «en omfattende og vedvarende væpnet konflikt mellom grupper innenfor et land, hvor målet blant annet er å vinne den politiske makten i landet». Borgerkriger blir også oppfattet som svært grusomme og de går hardt utover sivilbefolkningen, fordi målet ofte er fullstendig seier over motparten.

Når det gjelder artikler om borgerkrig, følger Resett et bestemt publiseringsmønster. Mens avisens redaktører (redaksjon) hovedsakelig publiserer artikler som omhandler pågående eller nær forestående borgerkriger i Europa, trekker deltagerne i kommentarfeltet og eksterne bidragsytere de forventede konklusjonene. For eksempel publiserte Resett i 2018 artikkelen «Tysk politiker frykter borgerkrig i Europa», som beskriver en panikkslagen tysk politiker – som vil være anonym av frykt for konsekvenser – hvordan borgerkrigen kommer til Europa på grunn av «horder av muslimer som har et et jihadistisk ønske om å tvinge Vesten til underkastelse». Ytringene i kommentarfeltet illustrerer hvor reelt og alvorlig deltagerne oppfatter budskapet: «Vi kan nok se for oss en deling der Danmark, Sør-Sverige og Østlandet rammes av borgerkrig og voldelig jihad». En annen deltager skriver: «Meget skremmende!! Våre myndigheter er ikke på folkets side, men på deres side!, Våre egne politikere hater oss tydeligvis!!». Andre deltagere er også fullstendig overbeviste: «At det blir en borgerkrig til slutt er innlysende. Spørsmålet er hvor det starter først og hvor lenge vi må vente.» 

Samme år kunne vi også blant annet lese følgende overskrift på Resett: «Jihad-ekspert: – Europa importerer borgerkrig». Artikkelen forklarer hvordan en terror-ekspert advarer Europa mot mulig borgerkrig i fremtiden fordi de tar imot asylsøkere. Han beskriver muslimske skolebarn i Brussel slik: «Disse barna er her fysisk, men mentalt sett lever de hovedsakelig i middelalderen.» De fleste deltagerne i kommentarfeltet er enige om at advarselen er reell. Så reell at flere er bekymret for at det norske forsvaret og myndighetene verken vil eller kan forsvare dem: «Dette er ingen hemmelighet, og er derfor en villet handling fra politikerne som skulle satt militæret på grensen for å stanse invasjonen av de uuniformerte islamske soldatene

Også eksterne bidragsytere deltar i hysteriet. I mai 2021 publiserer Resett kronikken «Norge må ta advarslene fra Frankrike på alvor», skrevet av en ekstern skribent. Ifølge forfatteren «er det på høy tid for franskmennene å slå tilbake mot globallistene. Dette burde gjelde i Norge i like stor grad som Frankrike. Advarselbrevet i Frankrike angår alle land i Europa.» I kommentarfeltet tar deltagerne stort sett budskapet like alvorlig og reelt som kronikkforfatteren: «Vi ser tydelig hva norske  krigsveteraner advarte om i 1987, og vi ser resultatet av å ikke ta advarslene alvorlig. Dagens Norge er ikke som det var, på noen måte. Vi har mistet vårt eget Fedreland.»; «Ja at det blir borgerkrig i Europa,er helt sikkert spørsmålet er bare når?»; «I Norge er hæren i mot sitt eget folk»; «Jeg tror dessverre ikke det er noe vei utenom borgerkrig i Europa.» Angsten for at norske myndigheter og militæret ikke er på deres side går igjen i nesten samtlige kommentarer knyttet til artikler om borgerkrig. 

Et sentralt kjennetegn ved høyreekstremisme

De siste par årene har Resett vedvarende publisert om borgerkrig i ulike europeiske land. Her er noen eksempler:

  • «En mulig europeisk borgerkrig diskutert på litteraturfestival i Stavanger»
  • «Svensk næringslivsleder: Innvandringen kan føre til borgerkrig»
  • «Er det egentlig borgerkrigsliknende tilstander i Frankrike?»
  • «Tyske høyreekstreme forbereder seg til borgerkrig»
  • «Majoritet av franskmenn støtter opprop som advarer mot borgerkrig»
  • «Frankrike: Et flertall forventer at sivilisasjonen vil kollapse»

Ifølge en forskningsrapport publisert av Politihøgskolen er forestillinger om blant annet en forestående eller pågående borgerkrig, samt en idé om at «vårt folk er truet av en katastrofal undergang», sentrale trekk ved høyreekstremisme. Som rapporten påpeker er det vanlig å knytte ekstremismebegrepet til en vilje til å bruke vold som virkemiddel for å oppnå blant annet politiske eller ideologiske mål. Derfor blir ekstremisme ofte «overlappende med terrorisme», men kan også innbefatte blant annet deltakelse i borgerkrig. Resett oppfordrer ikke direkte til bruk av vold, men de anvender heller ikke alminnelig politisk retorikk for å oppnå sine ideologiske målsetninger: å stanse innvandring og multikulturalisme. I stedet bruker de en irrasjonell tenkningsprosess som ikke vektlegger logikk, men følelser. Ved hjelp av skrekk, gru og panikk for borgerkrig, overvelder de deltagerne på nettsiden sin. De forvrir virkeligheten og overbeviser deltagerne om en forestående katastrofe ved å reprodusere høyreekstreme artikler. Reaksjonene i kommentarfeltet avslører tydelig Resetts agenda. Som eksemplene i denne artikkelen viser, er deltagerne bekymret for at Norge ikke er forberedt på borgerkrig. De snakker om væpnet konflikt og annen militær virksomhet. De anvender strategisk militærtenkning: Hvilke landområder blir inntatt først? Hvem kan vi samarbeide med? Hvordan forbereder andre land seg? Slike oppfatninger er vanlige ved forberedelse til (borger) krig. Ut ifra reaksjonene i kommentarfeltene, ser det ut som Resetts artikler har overbevist mange av deltagerne på nettsiden at en mobilisering – både i Norge og Europa – er nødvendig og legitim.

Resett har også et annet sentralt fellestrekk med høyreekstremisme. Offermentaliteten som Resett anvender for øke oppslutning omkring deres budskap om borgerkrig, blir også hyppig anvendt av høyreekstreme grupper. Artikkelen «Når vi blir minoritet, er det noen som kommer til å bry seg om våre rettigheter?» illustrerer godt Resetts strategi: «Våger vi engang å tenke på hvordan det blir når de er i flertall? Vi nordiske menn er opplært til at vold ikke løser noen problem, at vi skal vende det andre kinn til, vi skal bruke dialog. Men hvordan skal vi da takle klanmentalitet og voldelig oppførsel? Politiet hjelper ikke, de kan ikke gjøre noe.»

Den amerikanske sosiologen Mitch Berbriers studie av høyreekstremisters offentlige publikasjoner og opptredener avdekket for eksempel hvordan de sistnevnte systematisk anvender en offermentalitet. Ved hjelp av en forestilling om utsatthet og offerskap, forsikrer gruppen seg selv om at de ikke er rasister, men ofre som står på randen til å bli utryddet. Å mobilisere til kamp blir derfor nødvendig og legitimt. Ifølge sosiologen Berbrier er offermentalitet en kraftig psykologisk mekanisme for å rekruttere tilhengere og for å fremme budskapet om en forestående borgerkrig.

Dette kan forklare hvorfor Resett stadig kritiserer media og myndighetene for å fremstille muslimer som ofre. Bare ved å fremstille seg selv som ofre, kan Resett hisse til «borgerkrig». Som Erik Waatland, redaktør i Medier24, skriver: «Resett er ikke en nettavis, men et nettsted. De har ingen redaktør, men en aktivistleder. De har ingen journalist, men mange aktivister

Mehreen Sheikh er religionshistoriker og forfatter av bøker om utdanning og forskning.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.