oss 100 kroner!
Dokumentarfilm av Pelle Neroth Taylor
Av Hanne Herman, Oslo.
– Vi er krigsskadede. Dere er fredsskadede. Dere husker ikke lenger at deres besteforeldre kjempet frem det svenske, moderne og likestilte samfunnet, Soheila Fors, forfatter og grunnlegger av Tehus for kvinner i Sverige.
I perioden 2010 til 2020 kom det 100 000 ikke-europeiske innvandrere til Sverige hvert år – bortsett fra i 2019 da det kom 130 000.
Av en befolkning på 10 millioner er 2 millioner innvandrere. Innen 2050 vil den etniske, svenske befolkingen være i mindretall. Hva skjer med et av verdens mest moderne og likestilte land da? Hva skjer med likestillingen, friheten og moderniteten da?
På store reklameplakater får etniske svensker vite at de må integreres i sitt eget hjemland. BRÅ (Bråttsförebyggande Rådet) får ikke hente ut tallmateriale om sammenheng mellom etnisitet og vold. Saklig informasjon om voldsstatistikk tilbakeholdes og påstanden om at den hvite, svenske mannen er overgriperen per se opprettholdes. Sannheten er at det overveldende flertallet av alle voldshandlinger begås av ikke-europeiske innvandrere.
I det offentlige ordskiftet sidestilles svensk kultur med islam og islamsk sivilisasjon til tross for at forskjellene er enorme; i Sverige er det 157 år siden det ble forbudt å straffe sin hustru fysisk, 149 år siden kvinner fikk lovbestemt rett til selv å velge ektefelle, blant annet …
Gjennom intervjuer med forskere, akademikere, lærere og innvandrere, viser Taylor frem en rekke paradokser mellom Sveriges status som et av verdens mest likestilte, frie og moderne demokratier som skryter av å ha en ‘feministisk’ regjering og innvandringspolitikken som føres. Ikke minst støttes av progressive krefter, der radikal feminisme er sentral. Viktig informasjon holdes tilbake, viktig kunnskap og forskning holdes tilbake. Alle forsøkes indoktrinert fra barnsben av. En tidligere lærer sier: – Deres religiøse tro er sterkere enn vårt sekulære samfunn, vi viker tilbake for deres tro.
Det trekkes en interessant parallell mellom radikal feminisme og støtte til innvandring. Som også er paradoksal fordi det er kvinnene som løper den største risikoen ved at det svenske samfunnet endres, at det gradvis gjeninnfører det samfunnet generasjonene før dem kjempet seg ut av.
Taylor spør seg hva grunnen er: Mangel på relevant og riktig informasjon, angsten for å være ‘rasist’, grunnleggende biologiske forskjeller mellom kvinner og menn samtidig som kvinner har fått mye større makt i akademia og i samfunnet generelt.
Pierre Durrani, forsker og ekspert på islam, stiller spørsmålet:
Mener vi virkelig at verdens mest likestilte, frigjorte og egalitære samfunn skal møte reaksjonære, kvinnefiendtlige, overlevelsesfokuserte religioner og ideologier på halvveien? Flytte seg bakover til en annen tid og et annet sted? Gjøre Sverige mer reaksjonært, konservativt og religiøst, til et patriarkalsk, trusselbasert kontrollsystem med en svakere stat og mer klanbaserte lojaliteter for å ‘normalisere og tilpasse/integrere’ oss til innvandrerne?
Dette er et leserinnlegg.
Hanne Herman jobber med oversettelse sakprosa/skjønnlitteratur og billedkunst og har denne nettsida.
