En vaklende vaksinestrategi

0

Denne artikkelen er skrevet av en forsker, ansatt i helsevesenet, som har bedt om å få være anonym. Det sier litt om hvor langt vi er kommet fra idealet om et fritt og demokratisk samfunn med en åpen og fordomsfri debatt, at et innlegg som dette bare kan publiseres anonymt.

Red.


Av ansatt i helsevesenet.

Det er et faktum – mainstream media holder tilbake informasjon – om bivirkninger, og om hva som skjer i verden. Vi får i beste fall en halv sannhet presentert av dem akkurat nå. Om covid-19 sykdommen og vaksinene.

På nettet flommer det over av teorier og forsøk på å forklare situasjonen. WHO referer til mye av det som en «infodemic». Mye tenderer mot det som populært kalles konspirasjonsteorier. Enkelte tar utgangspunkt i at det er en ondsinnet plan eller ønske om verdensherredømme. Det hele akkompagneres av ord som ‘deep state’, ‘Big Pharma plot’, microchipping osv.

Men hva om sannheten ikke er så mye bedre. Hva om det vi ser nå er et resultat av at noen har tatt på seg oppgaven som moralens voktere og verdens redningsmenn, men at det hele er i ferd med å kulminere i et gigantisk mageplask ved at tilliten til vaksinene faller, bivirkningene som rapporteres øker, motstanden blant folk er vanskelig å få gjort noe med (i hvert fall i en del land) og autoritære tiltak brer om seg.

Thomas Röper skriver (artikkel publisert på Steigan 20. okt) om hvordan pandemien må sees som et resultat av nøye og langsiktige forberedelser. Han mener å besitte en oversikt over et stort nettverk av NGOer, statlige organer, universiteter osv, som har vært involvert i dette. I sin artikkel trekker han særlig frem en person av betydning – Peter Piot. Kona hans, Heidi Larson, nevnes også. Hennes arbeider er nært tilknyttet Peter Piots. Hun har arbeidet i to tiår med tillitsbygging i forhold til vaksiner. Det kan ut fra dagens situasjon se ut som det dreier seg om tillitsbygging for enhver pris. I det følgende gis en forklaring på vaksinestrategier og hvorfor verdens myndigheter velger å handle som de gjør.

Les Thomas Röper: Pandemien var nøye forberedt

Vaksinering av menneskeheten

Vaksinering er ikke noe nytt fenomen. Vaksinering har vært en revolusjon for menneskeheten. I Norge fikk vi vår første massevaksinasjon mot kopper på begynnelsen av 1800-tallet. Senere har det vært vaksinering mot kolera, difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, for å nevne noen. På denne måten har man klart å utrydde alvorlige sykdommer og ikke minst reddet et enormt antall mennesker fra å dø. Verdens sykdomsbyrde er blitt redusert, og legemiddelbransjen fortsetter å utvikle vaksiner, for at de som er skal bli enda bedre, og mot nye vaksiner som kan gi helt nye muligheter.

Vaksineskepsis

I januar 2019 utarbeidet WHO en liste over de største helseutfordringene verden står overfor. En av utfordringene som nevnes er De som velger å ikke ta vaksine. Det refereres til som «vaccine hesitancy» eller vaksineskepsis, og defineres som «å være skeptisk til, eller vaksinenekt til tross for tilgjengelighet».

I forhold til for eksempel vaksinering mot meslinger opplevde man å se en nedgang i vaksinasjoner, og antall sykdomstilfeller har gått opp med 30 prosent på verdensbasis (i Europa 15 ganger så mange tilfeller som i 2016). Dette er tall fra 2019.

Ifølge WHO, er Anti-vaksine eller «Anti-vax» propaganda en av grunnene til nedgangen i vaksinasjoner.

The Vaccine Confidence Project

Vaksineskepsis har hatt fokus i flere år allerede. Rollen massemedia og sosiale medier spiller i denne sammenheng er ikke noe nytt.

I 2010 startet et prosjekt kalt The Vaccine Confidence Project. Leder av dette prosjektet er en norsk professor i antropologi, Dr. Heidi Larson. Hun arbeider ved London School of Hygiene & Tropical Medicine, og er en av verdens ledende forskere når det gjelder vaksinemotstand. Hun er opptatt av hvordan hurtig spredning av feilinformasjon undergraver tilliten til vaksiner som er avgjørende for folkehelsen. Allerede i 2003 var hun i kontakt med Unicef og WHO for å få en oversikt over hvor stort problemet var (artikkel NYTimes fra 13. oktober 2020, se link under til Deprartment of Global Health):

Unicef and the WHO agreed to let her include one question on an annual immunization form they distributed to citizens of participating nations. Her question asked: “Have you had to manage any negative media about vaccines in the past year.” Twenty-five percent of countries said yes.

“It made my point,” she said: “‘Houston, we have a problem.’”

I en nyhetssak 19. oktober 2018 fra ABC nyheter, sier hun følgende: «Det spres så mye falsk informasjon om vaksiner på nettet at det kan bli et problem ved et svært sykdomsutbrudd i fremtiden.» Videre sier hun at «Jeg spår at det neste svære utbruddet, enten det er av et svært dødelig influensavirus eller noe annet, ikke vil skyldes at vi mangler forebyggende tilbud. Det vil snarere være mangel på tillit til vaksiner som kan bli et problem.» Hennes forskning viser til at vaksineskepsisen øker i mange land, særlig i Europa, og at det spres mange feilaktige påstander i sosiale medier.

Arbeid mot desinformasjon og skremselspropaganda

The Vaccine Confidence Project er et internasjonalt team sammensatt av ekspertise fra ulike fagfelt; antropologi, epidemiologi, statistikk, statsvitenskap m.m. I årene siden de startet opp, har de observert og overvåket, undersøkt og kategorisert folks holdninger i nyhetskanaler, sosiale medier og samtaler i ulike nettfora (community conversations) i nesten alle land og på 63 språk, «to catch wind of rumors that might undermine the acceptance of critical vaccines». De har utviklet en Vaccine Confidence Index, som kan sammenlignes med en Consumer Confidence Index, for å spore holdninger. De opererer med en kategorisering av desinformasjon på syv ulike nivåer, der den mest skadelige er Vitenskapelige arbeider som ikke holder faglige mål (bad science). Blant de syv kategoriene finner vi også Desinformasjon fra de som ser anti-vaksine debatten som en politisk mulighet, også i forhold til å skape polarisering i samfunnet. En annen kategori er «Superspredere», som sprer feilinformasjon gjennom sosiale medier til likesinnede vaksineskeptikere.

Noe av arbeidet til The Vaccine Confidence Project dreier seg om å avdekke tidlige signaler og skremselspropaganda som spres på nettet om vaksiner. Poenget er å ta tak i disse før de sprer seg og prøve å motvirke disse. En vellykket snuoperasjon som nevnes, er i forbindelse med HPV-vaksinering i Irland og Danmark, der myndighetene lyktes med å snu en synkende vaksinetrend.

Så kom Covid-19

Med Covid-19 ser det ut til å ha eksplodert. Aldri før har vi som menneskehet stått overfor en større utfordring når det gjelder å skille mellom hva som er sannhet og villedende eller falsk informasjon. Først i forhold til Covid-19-sykdommen og dernest også Covid-vaksinene. Enorme mengder informasjon spres på nettet – hvert minutt – hvert sekund. Det er utfordrende og vanskelig å manøvrere i – med mange usikkerhetsmomenter og uvisshet, med mange advarsler og skremselsscenarier. Dette kan lett skape frykt og angst, eller avmakt, tomhet og resignasjon.

Dr. Heidi Larson og teamet hennes har ifølge artikkelen i NYTimes hatt samtaler med alt fra myndigheter, forskere fra ulike universiteter, massemedia og sosiale medier som Facebook (head of Health Partnerships). Sistnevnte for å diskutere hvordan skreddersy strømmen av helseinformasjon fra aktører som WHO og CDC.

I artikkelen fra NYTimes står følgende:

Dr. Larson does not feel that the health community has risen to meet the moment. “We need to be way ahead of where we are,” she said (…), and described the funding for developing strategies to build confidence as “abysmal.”

“We need to focus on the tipping point issue, because we are barely getting the public to herd immunity. The global trend in vaccine uptake is plateauing and in some places declining. If we don’t get on it now, because we didn’t get on it yesterday, and Covid is making it worse, we will be in a mess. Time is running out.”

Tilliten svekkes

En studie gjennomført av Pew Research Center, viser at blant voksne i USA falt prosentandelen som kunne tenke seg covid vaksine (definitely and probably) fra 72 prosent i mai til 51 prosent i september 2020 (se link til denne i NYTimes artikkelen).

I en undersøkelse gjennomført av The Vaccine Confidence Project før covid vaksinen var på markedet, ble tre tusen personer spurt om de ville ta vaksine om den hadde vært ferdigutviklet. 54 prosent svarte ja på dette. Så ble de eksponert for en serie med negativ informasjon fra sosiale medier, som hevdet at vaksinen kunne forårsake infertilitet. Antallet som var villig til å ta vaksinen falt med 6 prosent umiddelbart.

For myndigheter og verdens helseorganisasjon må dette ha fremstått som alarmerende og kritisk.

Heidi Larson får i 2020 et spørsmål fra en i teamet sitt om hvordan de skal respondere på data om fallende tillit til vaksine og vaksinasjonskampanjer. Dialogen er gjengitt i artikkelen fra NYTimes:

A woman (in the team) asked if they shouldn’t target social media companies and press them to take down the anti-vaccine posts? “I don’t think taking it down is going to get rid of the sentiment”, said Dr. Larson. “If you shut down Facebook tomorrow, it’s not going to make this go away. It’ll just move”.  

Dr. Larson har prøvd å formidle dette til helsemyndigheter, legemiddelfirmaer, ikke-statlige organisasjoner og sosiale medier, som har tatt kontakt med hennes team for å få hjelp. Hun formulerer utfordringen slik: «We don’t have a misinformation problem. We have a trust problem.»

En tosidig utfordring

Leder av Institute for Vaccine Safety at Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health har uttalt at tillit til vaksinen «er like viktig som hvor effektiv vaksinen er».

Om dette er tilfelle, sier det noe om viktigheten av å opprettholde tilliten og også av å styrke denne. Når det motsatte skjer, at tilliten faller, som vi ser i mange land i dag, står man overfor en enorm utfordring. En tillit som ikke bare gjelder i forhold til dagens myndigheter og deres beslutning om vaksinering og håndtering av vaksinestrategien, men også i forhold til fremtidige pandemier og vaksinasjonsprogrammer. Lykkes man ikke med covid-vaksine-prosjektet vil dette påvirke fremtiden vår. Det vil bli en tillitskrise, der hele verdens folkehelse kan settes på spill.

Myndighetene i verden står altså overfor to ting i covid sammenheng som representerer enorme utfordringer: En tillit som er i ferd med å reduseres – og vaksinens effektivitet og sikkerhet (med tanke på bivirkninger), som ikke har vist seg å være som man hadde håpet.

Et forsøk på kontroll

Gjennom siste året ser vi myndigheter rundt omkring i verden, som har prøvd å ta styring for å håndtere disse utfordringene. Gjennom vaksinestrategi og gjennom arbeid med tillit. I Norge har det på mange måter vært enklere enn i mange andre land. Den norske befolkningen har i det store og hele stor tillit til myndighetene og det offentlige system. Vaksinasjonsprosenten er høy, med over 90 prosent vaksinerte av de voksne.  

Likevel opplever vi i Norge myndigheter som viker unna debatt og diskusjon, en mainstream media som unnlater å informere, og sensurering i sosiale medier. Det skal ikke mye fantasi til å se hvor det kommer fra. Her jobbes det på høygir med å øke tilliten, gjennom å styre den informasjonen som gis ut til folk – gjennom å bruke forskjellige arenaer og bevisst påvirkning eller manipulering.

Mye av kompetansen kommer sannsynligvis fra The Vaccine Confidence Project. Dr. Heidi Larson nyter høy anseelse blant statlige ledere og internasjonale organisasjoner. Her har ideene og strategiene kommet på plass gjennom de siste årene. Det har også vært utprøvd i forhold til andre vaksinasjonskampanjer, som influensavaksine i Øst Europa.

I artikkelen fra NYTimes står det:

In Eastern Europe, where the Vaccine Confidence Project is monitoring vaccine sentiment on social media, “we not only ask questions, we also give answers,” said Dr. Simon Piatek, the team’s digital leader.

Currently, rumors are circulating online that the flu vaccine will make recipients more vulnerable to Covid-19. Dr. Larson’s team is designing a response that says not simply, “Get your flu vaccine,” but “The flu vaccine does not put you at greater risk for Covid-19.”

“We know that very scientific messages alone do not work and do not build trust,” Dr. Larson said. And it matters who delivers it: think Kim Kardashian (in the United States) or a Bollywood star (in India), not a white-coat doctor from the WHO or your federal government, Dr. Piatek said.

Dr. Seth Berkley, the C.E.O. of Gavi, cited Dr. Larson’s work as a textbook study in how to successfully roll out a vaccine — even during an active outbreak, and when some of the countries were involved in military conflicts.

“The way to do that, as Heidi has said so clearly, is engagement with the communities,” Dr. Berkley said. “Facts alone don’t make this happen. What we really need is to also move with people’s hearts, and that trust issue is absolutely critical.”

Når man spiller på følelser og styrer informasjon på denne måten, snakker man om kraftige manipulative virkemidler. Kanskje brukes det i beste mening, men skjærer helt feil ut når vaksiner ikke virker som man håpet. Vi har fått en situasjon der informasjon og åpen kommunikasjon til folk blir ekstremt viktig, for ikke å si kritisk.

Det som skjer, går imidlertid på akkord med viktige rettigheter vi har som mennesker – frihet til å velge over egen helse. Dersom ikke folk gis et godt grunnlag å ta valg på (gjennom bevisst manipulasjon og tilbakeholding av informasjon fra myndigheters hold), degraderes vi som mennesker. Våre evner og rettigheter verdsettes ikke lenger. Menneskets valg i denne sammenheng kan ikke lenger regnes som et reelt valg.

I artikkelen i NYTimes fra oktober 2020 står også følgende:

Lately Dr. Larson has been talking with Facebook, which has often struggled with its role as one of the world’s biggest bazaars of social information. Since the start of the pandemic, the platform has broadcast to its 2 billion users various health messages provided the W.H.O., the C.D.C. and similar organizations: the importance of wearing a mask, of practicing social distancing, of hand washing.”

But which of those messages were actually resonating? Praveen Raja, Facebook’s head of health innovation and partnerships, reached out to Dr. Larson after hearing her on a podcast talking about how people think about vaccines — what makes them hesitate, how they weigh the risks of vaccination against the risk of contracting the disease.”

“I’ve never heard anyone with that level of insight,” Dr. Raja said.

The two have begun exploring how the Vaccine Confidence Project might help the company design messages with more impact, not just regarding a potential Covid-19 vaccine but for the flu vaccine and for routine childhood immunizations, the rates of which have been declining.

“It’s important to us to understand how to create and send messages that really address people’s needs,” Dr. Raja said. “Heidi has those insights.”

Dette ble sagt for ett år siden. Det er sannsynlig å anta at arbeidet er videreutviklet og bedre organisert og integrert i forhold til vaksinestrategier internasjonalt og nasjonalt. At det i langt større grad er blitt iverksatt i praksis av myndigheter, WHO og Facebook m.fl. det siste året. Resultatet kan vi se: en avgrensning av debatten, styring av informasjon, medias rolle med favorisering av bestemte nyheter og utelatelse av andre, meldinger og sensurering i sosiale medier.

Alvorlig krise

I Norge er det ikke sikkert det blir store protester eller konflikter. Vi vil sannsynligvis ikke få tilstander lignende det vi ser i Australia i dag. Vi vil sannsynligvis heller ikke få nedstengninger av det omfanget vi ser for eksempel i Litauen, Italia eller Israel, der deler av folket utestenges fra samfunnet – der delaktighet forutsetter at du har covid pass. Til det kan man kanskje si befolkningen vår er for homogen og føyelig.

Verden er inne i en av sine største kriser på lenge. Det er bare det at vi avgrenses fra å få denne innsikten fullt ut, om store folkedemonstrasjoner og stater som bruker totalitære virkemidler på en helt annen måte enn tidligere. Norske myndigheter kan ikke isolere oss fra det som skjer. Det er et akutt behov for diskusjon og debatt – om menneskets rettigheter – og om hvilke verdier vi skal tufte vårt samfunn og fremtid på. Om ikke dette tas på alvor, her i landet og i andre land, kan det få enorme og alvorlige konsekvenser på så mange måter. Å fortrenge ytringsfrihet er aldri en god løsning, og å holde folk unna sannheten eller servere halve sannheter er heller ikke bra. For å ta opp kampen mot sosiale medier og spredningen av rykter, feil og skadelig informasjon, må man ta behovet for informasjon og med det sann informasjon på alvor. Uten dette lykkes man ikke! Systemet står i fare for å undergrave seg selv. Det vil ikke bare få konsekvenser for tilliten ikke bare til vaksiner, men også for tilliten til myndigheter, viktige internasjonale organisasjoner og ikke minst for samholdet og tilliten mellom mennesker. Det vi har nå er en vaklende vaksinestrategi som ut fra flere grunner ikke er verdt å forfølge.

—————

Referanser:

https://www.med.uio.no/om/aktuelt/blogg/2021/vaksiner-kan-gjore-sykdommer-til-historie.html

https://www.nrk.no/norge/who_-vaksineskepsis-en-av-vare-storste-helseutfordringer-1.14432567

Vaksiner redder millioner

https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2018/10/19/195444326/professor-vi-er-ikke-klare-for-neste-pandemi

https://www.nature.com/articles/d41586-018-07034-4

https://globalhealth.washington.edu/news/2020/10/13/trust-vaccines


PS

The Vaccine Confidence Project er ifølge sine egne nettsider finansiert av blant andre GlaxoSmithKline, Merck, European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations (EFPIA), Innovative Medicines Initiative (IMI), Johnson & Johnson og EU-kommisjonen.

Red.

Forrige artikkel«Skitten strøm» fra nye strømmålere: nøkkel til et helseproblem?
Neste artikkelTaiwan: Faren for krig mot Kina er “veldig lav»