Når klimasaken blir butikk

0
Marine platform
Hogne Hongset

Av Hogne Hongset, vindkraftmotstander.

Kompliserte saker har sjelden enkle løsninger. Det gjelder også i klimasaken, og det burde politikerne innse. Da kunne debatten kommet nærmere ned på den jorda vi alle er opptatt av å ta vare på.

Men, dessverre, ikke minst i klimasaken lanseres det enkle løsninger, svært ofte fra aktører med en kommersiell agenda. Og politikere på velgerjakt hopper på. Noen av dem ser tydeligvis for seg at vårt land, med folketall på størrelse med en bydel i Kairo, skal «løse» verdens klimaproblem. Tiltakene det satses på gir gjerne nedgang i lokalt norske utslipp, mens den globale effekten er høyst tvilsom. Men noen tjener på det som skjer!

Et eksempel er at Equinor vil sende nye 10 TWh strøm ut på sokkelen, for å kunne stenge ned gassturbiner der ute, og kaller det et klimatiltak. Realiteten er at dette lønner seg for Equinor, fordi selskapet sparer utgifter til CO2-avgift og klimakvoter, og fordi det meste av regningen på 50 milliarder sendes til husholdningene på land via sokkelskattesystemet. Noen positiv klimaeffekt kan hverken Equinor eller andre dokumentere. Den garanterte effekten er at strømprisene vil stige. Så kraftbransjen støtter dette «klimatiltaket».

Så har kraftprodusentene fått politisk gjennomslag for en voldsom satsning på «grønn» hydrogen, produsert med fornybar energi (ved elektrolyse av vann). Regjeringens stortingsmelding «Energi til arbeid» nevner hydrogen 372 ganger! Det snakkes lite om at hydrogen er en ekstremt energisløsende teknologi, med et høyt risikopotensial, ref eksplosjonen i Sandvika i 2019. Opptil 70 % av energien forsvinner før resten av den sparker fra i elmotoren. Dette gir akkurat den effekten kraftbransjen er ute etter: Strømprisene stiger! Biogass fra avfall kan gjøre samme jobb som hydrogen i drivstoffsektoren. Med langt lavere energiforbruk.

Kraftbransjen har også ført en årelang kamp for stadig flere utenlandskabler. Begrunnelsen har vært klimaeffekt og hensynet til norsk forsyningssikkerhet. Netto eksport vil raskt gå ned fordi vi skal elektrifisere stadig mer her hjemme, så klimaeffekt fra eksport vil gå mot null. De nye kablene har heller ingen betydning for forsyningssikkerheten, det er ren bløff. Så er da også kablene til Tyskland og England bygd primært for å importere de landenes høye prisnivå.

Og den strategien har vært vellykket. Dessverre er den gjennomført av et Statnett som har spilt kraftbransjens melodi i en årrekke, og bygd de kablene kraftbransjen vil ha. Strømprisene er allerede drevet kraftig i været, senest av den nye kabelen til Tyskland. I oktober kommer kabelen til England i drift. Sjefsanalytiker Tor Reier Lilleholt i analyseselskapet Volue uttalte 31.8. at Englands-kabelen alene trolig vil gi nye 10 øre prisøkning i Sør-Norge. Husholdningene vil blø, og vi risikerer at store deler av prosessindustrien vår over tid blir utflagget. Men kraftselskapene kan le hele veien til banken.  

Oljeproduksjonen på norsk sokkel er halvert siden år 2000, og erstattet av produksjon i andre land. Vår produksjon går gradvis videre ned. Men ikke fort nok for en del politikere på venstresiden. MDG vil til og med sette en dato for når den siste oljearbeider skal være over i annen jobb eller være tatt vare på av NAV. Uten at MDG kan gi noen garanti for positiv klimaeffekt av ensidig norsk nedstengning! At dette også vil stenge ned vår viktigste pengemaskin, ser ikke ut til å bekymre. Nå har en fersk rapport fra Rystad Energy vist at det å ensidig stenge ned norsk produksjon mest trolig vil øke de globale klimautslippene!

Les: Ny rapport: Dette kan skje dersom Norge kutter i olje- og gassproduksjon

Vi burde kunne enes om at tiltak som settes i verk for å redusere klimagassutslippene, må være rasjonelle. Det vil si at de gir reelle globale kutt i utslippene, og ikke bare flytter utslipp (og arbeidsplasser!) ut av landet. Og alle tiltak må vurderes mot konsekvensen de har i naturen. Her fikk vindkraftbransjen dessverre alt for lenge ture fritt fram i store deler av landet. De fleste ser nå heldigvis at vindkraft på land har vært et katastrofalt feilgrep. Fornybar energi fra de vindkraftverkene som er bygd, er ikke i nærheten av å forsvare den raseringen av verdifull natur som er blitt konsekvensen.

Men vindkraftbransjens organisasjon Norwea forbereder nye framstøt, under sin nye sjef Åslaug Haga. Nå har Norweas ønske om mer vindkraft på land fått støtte av en tidligere naturverner, Frederic Hauge, som nå vil ha flere vindkraftverk på land. Han er som kjent nå investor i en batterifabrikk, og den krever store mengder fornybar energi. Så her har vindbaronene fått støtte for en kommende batteribaron.

Etter siste rapport fra FNs klimapanel, har «klimapartiene» fått et løft i valgkampen. Og kampen om «klimavelgerne» er intens. Det er imponerende hvor skråsikre noen av våre politikere er i saken, og hvor banalt enkle løsninger som lanseres. Et eksempel kom i Dagsrevyen 25. august 2021, der Lars Haltbrekken/SV kommenterte Senterpartiets leder. Vedum hadde hevdet at Senterpartiet er lojalt til Norges forpliktelser i Parisavtalen. Til dette kommenterte Haltbrekken: «Da er Senterpartiet nødt til å legge fram en plan som viser hvordan de har tenkt til å kutte utslippene,- sånn at vi unngår en menneskeskapt klimakrise.»

Selv om Senterpartiet igjen skulle stige på meningsmålingene, er det nok vel optimistisk av Haltbrekken å tro at en «kuttplan» fra Senterpartiet skulle bety « – – at vi unngår en menneskeskapt klimakrise.» Det åpnes et nytt kullkraftverk hver uke for tiden. Og St. Peter har ikke noe eget telleverk for Norge.

Denne artikkelen er også publisert her.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.