oss 100 kroner!
Vannmagasinene er tømt for salg til Europa. Strøm nok i Norge til vinteren? Ny energipolitikk nødvendig.
Av Hogne Hongset.
Priseksplosjonen på strøm bekymrer stadig flere. Kraftbransjen «toer sine hender» mens de skylder på importerte priser via utenlandskablene og lav fyllingsgrad i magasinene. Begge deler har kraftbransjen selv et betydelig ansvar for!
Den har initiert og fått bygget flere utenlandskabler, nettopp for å få norske strømpriser i været. Kablene som er bygget etter 1993, trenger vi ikke for å ha full forsyningssikkerhet. Men de har knyttet oss mye tettere til energimarkeder som alltid har hatt høyere strømpriser enn her i landet.
Hvis vårt eget behov er viktig, tømmer vi ikke magasinene våre
Prisstigningen vi nå ser, skyldes også at fyllingsgraden i vannmagasinene er langt lavere enn normalt. Regnet kan vi ikke styre. Men kraftbransjen burde «husholde» fornuftig med den nedbøren som tross alt kommer.
Tappes magasinene uforsvarlig mye ned for å hente kortsiktig gevinst på eksport, kommer den sure svien for forbrukerne i neste runde. For lite vann utløser ytterligere prisstigning.
Den såkalte medianen er gjennomsnitts fyllingsgrad de siste 20 årene. I årets fire første måneder varierte fyllingen i magasinene fra 5 til 10 prosent over den.
I løpet av mai og juni nettoeksportører så kraftselskapene like mye strøm som i årets første fire måneder til sammen. Da vi gikk inn i juli og andre halvår, var fyllingsgraden allerede under medianen.
Bremset så kraftselskapene eksporten, for å sikre at magasinene ble fylt igjen?
Hvorfor selger vi enda mer når det er lite vann i magasinene?
Tvert imot. I juli og august nettoeksporterte kraftselskapene ytterligere 3,4 TWh. Hvis hele den norske personbilparken hadde vært elbiler, ville denne strømmen kunne drevet en samlet norsk elbilflåte i et halvt år!
Nettoeksporten i juli og august bidro, sammen med lav nedbør, til at vi gikk inn i september med magasinene 16,7 prosent under medianen. Men kraftselskapene fortsatte å eksportere.
I første halvdel av september ble det netto eksportert 900.000 kwh, med det logiske resultatet at fyllingsgraden fortsatte nedover. I uke 37 var magasinene 20,3 prosent under medianen. Og det i en situasjon der det spekuleres i om vi vil måtte få rasjonering på strøm. I vannkraftlandet Norge!
Hvordan i granskogen har vi klart å stelle oss slik?
Ny energipolitikk er nødvendig
Vannkraften vår er en gedigen gave fra naturen. Mengden avhenger av nedbøren, men disponeringen har vi overlatt til kraftselskapene. Og de politiske styringssignalene til bransjen har skiftet.
I oldtiden, før 1. januar 1991, var beskjeden denne: Bygg ut og produser strøm i takt med at behovet øker, og gjør det så billig som mulig!
Det gjorde kraftdirektørene. Den gangen i all hovedsak ingeniører. Med energiloven ble marsordren til kraftverkene i praksis denne: Tjen mest mulig penger! Også den instruksen er blitt fulgt, og nå ser vi den fulle effekten. I dag styres da også kraftbransjen stort sett av økonomer som kan sin markedslogikk.
Den voldsomme prisstigningen vi nå ser, har én positiv side. Den kan få Jonas Gahr Støre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og (kanskje) Audun Lysbakken (SV) til å innse at en forfeilet energipolitikk (drevet av mange regjeringer!) må legges radikalt om.
Hogne Hongset har bakgrunn fra 20 år i oljebransjen, i Aker og daværende Statoil. Han har også vært spesialrådgiver i LO-forbundet Industri Energi i 10 år.
Innlegget er tidligere trykt som leserinnlegg i Aftenposten.
