USA samler allierte til mulig krig mot Kina

0
USS Mount Whitney (LCC 20) og staben fra USAs sjette flåte la ut fra Gaeta i Italia 27. juli 2021 for å delta i Large Scale Exercise.

Av Pål Steigan.

Militære kretser i USA snakker om at en krig mot Kina kan komme så tidlig som 2024–2026. Dette skriver Hans Rudiger Minow i German Foreign Policy. Se Manöver in Ostasien (II).

«Intensiveringen av vestlige manøvrer og deres økende fokus på kampoppdrag, som er svært realistiske under dagens omstendigheter, faller sammen med prognoser fra høytstående amerikanske militære tjenestemenn, og forutsier at en krig mellom USA og Kina er sannsynlig i nær fremtid. For eksempel ble NATOs tidligere øverste sjef i Europa (SACEUR), pensjonert admiral James G. Stavridis, nylig sitert med prognosen om at «vår teknologi, nettverk av allierte og baser i regionen er fortsatt sterkere enn Kinas» – foreløpig. Imidlertid vil «ved utgangen av tiåret – om ikke før», Folkerepublikken «være i posisjon» til å «utfordre USA» i det minste «i Sør-Kinahavet.» Nylig publiserte Stavridis en roman der han skildret en fiktiv krig som brøt ut mellom USA og Kina i 2034. I mellomtida vurderer han «vi har ikke inntil 2034 for å forberede oss til denne krigen – den kan komme mye før.» Noen av hans kolleger i militæret spår at «det handler ikke om 2034». Den store krigen kan komme tidligere – muligens til og med «2024 eller 2026».

Dette stemmer med de vurderingene vi har referert tidligere. Les: Det synkende imperiet.

RAND Corporation som ble ble grunnlagt av Douglas Aircraft Company for å gi råd til USAs militære styrker, publiserte i 2016 en rapport som har tittelen War with China – Thinking Through the Unthinkable.

Rapporten går ikke så langt som til å anbefale krig, men den sier at USA har et tidsvindu åpent fram til 2025. Etter den tid vil USAs eventuelle tap øke og Kinas minske.

USA har innsett at sjøl om de er verdens dominerende sjømakt, har de ikke nok egne styrker i Øst-Asia til å gå til krig. Derfor samler de nå allierte marinestyrker i regionen. Både Tyskland, Storbritannia og Frankrike er i ferd med å slutte seg til den allierte flåten som har brodd mot Kina. Det alltid så villige Austrialia slutter seg til. Nå vil også India slutte seg til denne flåten. Og Japans visestatsminister sa 6. juli 2021 at dersom Kina tok kontroll over Taiwan, ville det være en «eksistensiell trussel mot Japan». Nå har det store flertallet av FNs medlemsland, inklusive Japan og USA tidligere sagt at det er bare ett Kina og har erkjent at Taiwan er en del av Kina. Hvordan det skulle være en trussel mot Japan om Kina ble samlet under Beijings ledelse, forklarte han ikke.

Les: Storbritannia sender stor hangarskipsgruppe til Sørkinahavet

Samler Kinas gamle fiender i en krigsallianse

Som kjent har den japanske imperialismen i mer enn hundre år forsøkt å kontrollere Kina. I 1931 invaderte japanske tropper Mandsjuria og opprettet marionettstaten Manchukuo. Dette var begynnelsen til det som fra Kinas side ble den anti-japanske krigen. Den brøt ut for fullt i 1937 og begynte med hendelsen ved Marco Polo-brua og den varte til 9. september 1945 da Japan gikk til betingelsesløs kapitulasjon. Fra 1937 til 1941 sloss Kina alene mot Japan, men etter angrepet på Pearl Harbor ble konflikten en del av den andre verdenskrig.

USA okkuperte Japan og opprettet umiddelbart en de facto allianse med det japanske keiserdømmet og de japanske militære. Kapitalen i USA og Japan har og har hatt et felles ønske om å ta kontroll over og dominere Kina siden da, skriver Christopher Black i New Eastern Outlook.

Fiendskapet mellom Kina og Storbritannia går også langt tilbake. Faktisk var det Det britiske imperiet med sine kanonbåter og sine opiumskriger som brakte Kina i kne og påførte det tidlig så mektige kinesiske riketmer enn et århundre med fattigdom og fornedrelse. Dette er aldri glemt i Kina, så når Storbritannia bringer flåten sin tilbake i kinesiske farvann og deltar i en trussel om krig mot Kina, rører de ved djupe historiske følelser i Kina. Og ikke bare følelser. Japan og Storbritannia har påført Kina enorme lidelser, og nå som Kina igjen har inntatt plassen som en av verdens fremste nasjoner, er det opplagt at landet ikke har tenkt å la det skje igjen. Og husk: Det er ikke Kina som sender flåten sin til Nordsjøen, men Storbritannia som sender sine sterkeste skip til Kinas farvann.

Kina vil ta kontroll over Taiwan

Det er ingen tvil om at Folkerepublikken kommer til å ta kontroll over Taiwan. Strategien har vært å bruke tid og la dette skje gjennom fredelig samarbeid over Taiwanstredet. De største kapitalgruppene på Taiwan er gjennom tjue år blitt djupt integrert i fastlandsøkonomien og ville ha mye å tjene på en slik forening. Men skulle USA og Japan for alvor prøve å plassere styrker på eller ved Taiwan som har til hensikt å hindre en gjenforening, så vil Kina ikke nøle med å svare militært. For Kina blir det å sluttføre frigjøringskampen.

Provokasjoner

30. juli måtte den kinesiske regjeringen advare den britiske regjeringen og den marine innsatsstyrken, ledet av det nye britiske hangarskipet, dronning Elizabeth, om å holde seg borte fra territorialfarvannet eller ta konsekvensene, skriver Christopher Black:

«Samtidig utførte USA og Frankrike militærøvelse med dusinvis av amerikanske F22 -fly og franske Rafale-fly i nærheten av Hawaii da franskmennene forsterket styrkene sine på Tahiti, mens amerikanerne har spredt sin flåte med bombefly og krigere inkludert F35 fra deres store base på Guam, som kineserne kan ødelegge raskt, til mindre baser, noe som gjør det vanskeligere for Kina å ødelegge disse flyene. Denne typen spredning ser man vanligvis i krigsoppstillinger, når krigen pågår eller er nær forestående. Samtidig kunngjorde tyskerne at de vil sende en fregatt til Sør -Kinahavet til støtte for amerikanerne og japanerne, mens amerikanerne sendte flere skip inn i Taiwanstredet denne uka. Noen vil kanskje se alt dette som sabelrasling. Men det er mange sabler, og de gjør mye mer enn bare å rasle dem.»

Black siterer Seth Cropsey, som begynte sin karriere som assisterende forsvarsminister for Caspar Weinberger og tjente som viseminister for US Navy under Ronald Reagan og George H.W. Bush. Han var også sjef vor Voice of America i kampanjen mot Sovjetunionen fra 1982 til 1984. Han er med andre ord en veltrent imperialist. Cropsey skrev i The Hill: Japan Signals An Opening for US in Countering China:

– Å forsvare Taiwan er et vanskelig forslag. PLA er på sitt sterkeste innen First Island Chain, spesielt rundt Taiwan, gitt Beijings konsentrasjon av marine-, luft- og missilstyrker. For å forsvare øya må USA og dets allierte operere helt innenfor Kinas rakettområde og sette de militære ressursene som amerikansk kampmakt er avhengig av, i fare.

«Imidlertid har Japan og USA begge betydelige ubåtflåter. Japans små, men stillegående batteridrevne båter er et effektiv motstykke til Amerikas større atomdrevne angrepsubåter. Ubåter er immune mot missilene som PLA ville stole på for å få sjø- og luftkontroll over Taiwan. Hvis de støttes av en tilstrekkelig mineleggingsinnsats med hurtigbåter og et robust nok nettverk av mobile bakkelanserte anti-skip- og luft-missiler, kan en japansk-amerikansk ubåtbølge beseire en PLA-invasjon av Taiwan, eller i det minste forhindre at den blir fullført som Kina håper på. Gitt denne strategiske virkeligheten.”

De som ønsker fred må mobilisere nå

Det bør ikke være tvil om at USA og deres allierte samler seg til virkelig krig mot Kina. De ser en slik krig som helt avgjørende for å beholde sitt hegemoni og de mener at de har dårlig tid på seg. En slik krig ville være en katastrofe ikke bare for Kina og regionen. Det er nokså opplagt at Kina vil kunne komme til å svare gjennom å bruke sine avanserte våpen mot byer og militære anlegg i USA, og da, folkens, har vi den tredje verdenskrigen. Dette må vi for all del forsøke å unngå, og da må styrkene for fred og avspenning gjøre vesentlig mer av seg enn de gjør nå.

Stoltenberg med entusiastisk støtte til Storbritannias kanonbåtdiplomati mot Kina

Foreløpig ser det ut til at mediene og politikerne i Vesten vandrer like fortrøstningsfulle inn i denne varslede katastrofen som deres forgjengere gjorde da de snublet inn i den første verdenskrigen i 1914.

Les: Vil marinestyrker fra NATO tape en krig mot Kina i Sørkinahavet?

US Navy har begynt sin største øvelse på flere tiår

Og vi er med! Nå kan Norge sende to fregatter til operasjoner i tropiske farvann

Forrige artikkelEn kraftsalve fra Koronarebellen
Neste artikkelNormal nedbør, stor krafteksport og vanvittige strømpriser
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).