US Navy har begynt sin største øvelse på flere tiår

0
Fra USAs store krigsøvelse i august 2021. Foto og logo US Navy.

Ifølge ei pressemelding fra US Fleet Forces Command har US Navy startet en massiv øvelse som skal være den største de har holdt på flere tiår.

Øvelsen er ifølge flåtekommandoen er basert på scenarier som tar sikte på å «vurdere og foredle moderne krigføringskonsepter», inkludert distribuerte maritime operasjoner, avanserte basisoperasjoner og sjøoperasjoner i et omstridt miljø.

«Vi har flyttet fokus fra den enkelte Carrier Strike Group til en større flåtsentrert tilnærming, og utfordrer flåtesjefenes evner til å ta beslutninger med en hastighet og nøyaktighet som overgår motstanderne,» sa admiral Christopher W. Grady, sjef for U.S. Fleet Forces Command. “LSE er mer enn bare trening; det utnytter den integrerte kampkraften til flere marinestyrker til å dele sensorer, våpen og plattformer på tvers av alle domener i omstridte miljøer, globalt.”

Øvelsene skal vare fram til 16. august 2021 og finne sted over 17 tidssoner samtidig. De vil spenne fra Svartehavet og Middelhavet til Sørkinahavet og Østkinahavet. Dette viser hvor nøye øvelsene er rettet inn på krig mot Russland og Kina.

Hvis man skreller vekk det fagmilitære språket, så ser man at militærledelsen i USA har tatt inn over seg at deres hangarskip, og til og med deres hangarskipsgrupper, ikke er uovervinnelige. Å flytte fokuset fra hangarskipsgruppene til flåten som helhet, betyr nettopp det. Dette ble bekreftet av General John Hyten, som er viseformann i Joint Chiefs of Staff.

Han viste til en øvelse som ble gjennomført i 2020, og som han sa: «Uten å overdrive, men vi gjorde det fullstendig elendig.» (“Without overstating the issue, it failed miserably.”) «Det røde laget» som spilte motstanderen, «kjørte sirkler rundt» det blå laget. «De visste hva vi kom til å gjøre før vi gjorde det.»

Det betyr også at USA er i ferd med å tape informasjonskrigen. Russlands og Kinas militære systemer har tatt igjen USAs forsprang innen militær informasjonsteknokogi og -systemer, og dermed gjort det mulig for dem å ligge et lite skritt foran USA i en eventuell krig.

Derfor trener nå USA på en situasjon der sjefene må regne med at minst en eller to av deres hangarskipsgrupper blir utslettet i krigens tidligste fase. Dette er helt nytt.

USAs overkommando dumper også den gamle strategien til US Marine Corps og skal avvikle mye av landstyrkene deres og flytte tyngdepunktet over til reint sjømilitære styrker. De skal for eksempel kutte ut tanks og tyngre våpen.

General David Berger sa til Wall Street Journal i 2020 at US Marine Corps ikke er forberedt på en stormaktskrig, og at de nå skal legge om kursen. De skal kutte ut tre av sine 24 infanteribataljoner, 16 av sine 21 artilleribataljoner og to av sine seks amfibieavdelinger.

USAs militære ledelse har altså tatt inn over seg det forholdet vi har pekt på i flere artikler, nemlig at Russlands og Kinas nye våpen er i stand til å senke de største skipene deres og dessuten nekte dem å komme i land med bakkestyrker. De store samordnede øvelsene til USA tar sikte på å prøve ut metoder for å møte disse utfordringene.

Og forstå hva som ligger i dette: Her trenes det for virkelig krig der også nordområdene og Norge vil være brikker i spillet.

Les: Vil marinestyrker fra NATO tape en krig mot Kina i Sørkinahavet?

Russland: – Vi trenger ikke hangarskip, vi trenger bare våpen som kan senke dem

Forrige artikkelRomani-folkets holocaust (parajmos)
Neste artikkelMexicos president: Vi vil ikke bli holdt som gisler av den farmasøytiske industrien og tvinges til å vaksinere våre barn
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).