oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Kraftprisen har vært svært høy i hele Sør-Norge det meste av våren 2021. I denne forbindelse er det interessant at kraftmyndighetenes forklaring på de økte strømprisene er begynt å bli litt mer realistisk enn den tradisjonelt har vært. Tradisjonelt har høye strømpriser vært tolket som et resultat av lite kraft i magasinene og stor etterspørsel etter kraft (fra folk flest i Norge). Dette er selvfølgelig bare tull. Det norske folk etterspør vesentlig mindre strøm om våren og sommeren når utetemperaturen stiger. Det som skjer er at den strømmen kraftselskapene selger på markedet, blir etterspurt av EU og av den tredjeparten av kraftnæringen som er privatisert, nemlig de såkalte «strømleverandørene» – som vi får strømregningen fra. De etterspør eller lar være å etterspørre strøm for å forsyne seg av vår lommebok. Triksene er mange i kaoset på Nord Pool.
Kraftmyndigheter og konsulentselskaper har, jfr. kraftstatistikken, vært nødt til å innrømme at prisstigningen i stor grad har sammenheng med krafteksporten, ikke bare med et par øre som har vært den tradisjonelle påstanden, men med vesentlig mer. Samtidig hevdes det feilaktig (i NRK 2. august) at prisstigningen har å gjøre med lite nedbør og lav magasinfylling i Norge. Her er de korrekte tallene – de er nokså normale (bortsett fra i juni og juli).
Tallene for eksport fra og import til Norge i året 7 første måneder var: Bruttoeksport: 14.2 TWh (5.2 TWh i juni/juli), import: 4.6 TWh (0.7 TWh i juni/juli) og nettoeksport: 9.6 TWh (4.5 TWh i juni/juli). Det eksporteres nå (juni/juli) så mye strøm at man risikerer å få strømmangel til vinteren – dersom det blir mindre nedbør i høst enn det pleier å være.
Se NVE – Kraftsituasjonen andre kvartal 2021.
Men prisstigningen på norsk strøm kan ikke forklares bare av den enorme eksportkapasiteten vi etter hvert har fått (18 kabler til EU og Russland inkl. den nye som nå legges til England) – prisstigningen er summen av en rekke energi- og klimatiltak. Viktigst er rest-elektrifiseringen av Norge, særlig den misforståtte elektrifisering av sokkelen. Viktig er også at de planlagte CO2-avgiftene i EU og i Norge på fossil energi, som ufattelig nok kommer til å resultere i økt pris også på vannkraft, antydningsvis 20 øre/kWh. Konsekvensene av denne «klimapolitikken» betyr det motsatte av økonomisk utjevning.
Norsk energipolitikk handler særlig om at kraftbransjen skal tjene vesentlig mer på vannkrafta, dels fra eksporten til EU, men også på norske forbrukere, norsk industri, norske offentlige institusjoner (skole, barnehager, sykehus etc.), fra norsk vareproduksjon etc. Ikke bare strømprisen skal bli høyere – også alt vi ellers kjøper av varer og tjenester skal bli dyrere som følge av økt strømpris. Dagens tall er bare en forsmak. Dette er offisiell norsk politikk. – I tillegg er det naturlig igjen å nevne at en vesentlig høyere strømpris vil kunne bidra til at vindkraft i Norge kan komme til å bli «lønnsom».
Den eksisterende kraftideologien er dessverre havnet på ville veier. Norge er i ferd med å bli lurt trill rundt: Kraftbransjen er blitt en ekstra skattemyndighet som skal støvsuge skatteyternes lommer, i stedet for å være en instans som skal gi befolkningen en rimelig og trygg kraftforsyning (maks 30 øre/kWh – som vil gi kraftbransjen en enorm profitt!). Næringslivet og de offentlige bedriftene i Norge risikerer å bli mindre konkurransedyktige i forhold til det «subsidierte» internasjonale næringslivet som nå brer seg ytterligere i Norge.
