Stoltenberg med entusiastisk støtte til Storbritannias kanonbåtdiplomati mot Kina

0
Royal Nay i Kanton under den første opiumskrigen i 1841. / Wikimedia, Public domain

Nato og Storbritannia enige om å stanse Kina, heter det i NRKs artikkel om Jens Stoltenbergs besøk hos Boris Johnson i Downing Street 10. «Stoltenberg er glad for at britene sender krigsskip til Sør-Kina-havet for å stanse Kinas stormaktsplaner.»

London-korrespondent Øyvind Nyborg og journalist Espen Kjendlie skriver:

Nato vil kinesernes aggresjon og stormaktsambisjoner til livs, og britene har sendt av gårde både krigsskip og spesialsoldater til Sør-Kina-havet.

Etter Nato-oppdrag i Middelhavet er britenes hangarskip HMS Queen Elizabeth nå på vei.

Ved å omtale britenes ekspedisjon på denne måten er de to journalistene farlig nær ved å gjøre seg til heiagjeng for Storbritannias kanonbåtdiplomati. For det første sier de uten dokumentasjon at Kina er aggressivt. For det andre sier de, helt nytteløst, at Nato vil Kinas «stormaktsambisjoner til livs», akkurat som om det er noe Nato kan gjøre for å stanse Kinas utvikling som stormakt. Og for det tredje godtar de premisset om at britenes ekspedisjon fremmer fred og sikkerhet. De formidler like ukritisk Stolenbergs entusiastiske støtte:

– Jeg besøkte HMS Queen Elizabeth i Portugal sist uke. Det er et imponerende hangarskip. Det viser Storbritannias forpliktelse til å bidra til vår felles sikkerhet og forsvar, som de investerer mye i, sa Stoltenberg etter møtet med den britiske statsministeren. Vi trenger den forpliktelsen fordi vi lever i en uforutsigbar verden, understreket Stoltenberg.

«Vår felles sikkerhet og forsvar» skal altså sikres ved å sende ei hangarskipsgruppe til den andre sida av kloden til Kinas nærområder. Hva om Kina sendte ei hangarskipsgruppe til Nordsjøen for å «sikre sin sikkerhet og sitt forsvar»?

Her er det britiske MoDs egen hyllest til hangarskipsgruppa, som altså er «en potent demonstrasjon av Storbritannias marine og flyvåpen og en fysisk legemliggjøring av landets ambisjoner på den globale arenaen».

Kina tar naturligvis fullstendig avstand fra den britiske ekspedisjonen og sier at landet både advarer mot stormaktsrivalisering i Sørkinahavet og vil ta «de nødvendige tiltak for å forsvare sin suverenitet, sikkerhet og sine utviklingsinteresser».

Kanonbåtdiplomati

Ingen Royal Navy-styrker har blitt mobilisert i en slik skala siden Falklands / Malvinas-krigen i 1982. Forsvarsdepartementet (MoD) sa at det ville være den største konsentrasjonen av maritim og luftmakt som forlater Storbritannia på en generasjon. Spectator understreket betydningen av at Royal Navy sendte en «kampflåte til Asia for første gang siden starten på Koreakrigen i 1950.» Og kommentatoren Francis Pike reiser spørsmålet om Storbritannia beveger seg i retning krig med Kina om Taiwan.

I mars 2021 presenterte statsminister Boris Johnson det som kalles Integrated Review, som er et militært og politisk strategidokument for Storbritannia. Det er et dokument som innebærer kraftig atomopprustning og forberedelser til krig mot både Russland og Kina.

Kina har bitre erfaringer med den britiske marinen og deres kanonbåtdiplomati da de bombarderte kinesiske havnebyer for å tvinge Qing-dynastiet til å godta avtaler som var svært ufordelaktige for Kina.

Men dagens Kina er ikke svakt, slik Qing-dynastiet var, og landet vil ikke la seg påtvinge noe som helst fra den tidligere kolonimakta.

Om det skulle bli alvor, har Kina missilvåpen som vil gjøre HMS Queen Elizabeth til «sitting duck». Dette må den britiske militærledelsen være klar over, og likevel gjør de dette.

Forrige artikkelErna Solberg gjør Rygge flystasjon til et ledd i USAs angrepsstrategi
Neste artikkelAustralia 2021: Nå er det vaksinen som dreper – ikke sykdommen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).