Vil marinestyrker fra NATO tape en krig mot Kina i Sørkinahavet?

0
En kunstners framstilling av slaget ved Cannae før nedslaktinga begynte for alvor.

For å angripe Kina militært, må den vestlige alliansen ledet av USA overvinne to store hindringer: Kinas geografiske fordeler og Kinas “assassin’s mace” (skjult våpen/trumfkort o.a.), som omfatter både offensive og defensive systemer. Dette skriver Victor Corpus i en artikkel i Manila Times. Artikkelen er oversatt til norsk og publisert i to deler i Derimot.no. Se her og her. Det er fortjenestefullt at den er blitt tilgjengelig på norsk, ikke nødvendigvis fordi Victor Corpus har rett i alt han skriver, men fordi analysene er skarpe og inneholder en god del viktige momenter som bør studeres grundig.

Hvem er Victor Corpus?

Victor Corpus er en interessant person. Wikipedia skriver om ham:

Brigadegeneral Victor Navarro Corpus (født 4. oktober 1944) er en pensjonert filippinsk militæroffiser og offentlig tjenestemann best kjent for sin avhopp fra 1970 fra de væpnede styrkene på Filippinene (AFP) til den nye folkehæren til det kommunistiske partiet på Filippinene under det autoritære regimet til Ferdinand Marcos, og for sitt avhopp fra NPA i 1976, hans retur til AFP etter People Power Revolution i 1986, og hans senere rolle som sjef for etterretningstjenesten for de væpnede styrkene på Filippinene (ISAFP).

Corpus er altså mildt sagt en svært sentralt plassert kommentator fra et av de viktigste landene i regionen, et land som ville havne midt i krigssonen hvis det skulle bli en krig i Sørkinahavet. Det er ekstra grunner til å merke seg hans analyse.

To klassiske begreper fra militærhistorien

Militærhistorie fra europeisk oldtid er plutselig blitt dagligdagse begreper for moderne analytikere. Mange har advart mot at USA kan havne i Thukydid-fella (The Thucydides Trap). Det er et begrep som er aktualisert av den USAmerikanske statsviteren Graham T. Allison for å beskrive en tilsynelatende tendens til krig når ei fremvoksende makt truer med å fortrenge ei eksisterende stormakt som en regional eller internasjonal hegemon. Den ble utformet og brukes primært til å beskrive en potensiell konflikt mellom USA og Folkerepublikken Kina.

Begrepet er basert på et sitat fra den gamle athenske historikeren og generalen Thukydid, som antydet at den peloponnesiske krigen mellom Ahen og Sparta var uunngåelig på grunn av spartansk frykt for framveksten til den atenske makta.

Victor Corpus ser ut til å mene at USA er i ferd med å havne i Thukydid-fella, at deres egen dynamikk driver dem mot en krig mot Kina:

Fra det amerikanske perspektivet er det nå den beste tiden å stoppe Kinas frammarsj mens den bare har to hangarskipgrupper sammenlignet med USAs 11. USA har også 6800 kjernefysiske stridshoder, mens det bare er 270 stridshoder som er rapportert i Kinas lager.

USAs strategiske doktrine følger Wolfowitz-doktrinen: 

“Vårt første mål er å forhindre at en ny rival dukker opp igjen, enten på territoriet til det tidligere Sovjetunionen eller andre steder, som utgjør en trussel i størrelsesorden med den tidligere Sovjetunionen. Dette er et dominerende hensyn som ligger til grunn for den nye regionale forsvarsstrategien og krever at vi prøver å forhindre at enhver fiendtlig makt dominerer en region hvis ressurser under konsolidert kontroll vil være tilstrekkelig til å generere global makt. “

Wolfowitz-doktrinen kom ut 18. februar 1992, mindre enn to måneder etter Sovjetunionens sammenbrudd 25. desember 1991. På den tiden hadde USA allerede falt i den såkalte Thucydides Trap. USA vil ikke tillate at noe land oppnår paritet eller overgår USA økonomisk, teknologisk eller militært.

Det andre begrepet fra antikken som hentes fram i artikkelen til general Corpus er slaget ved Cannae (nå Canne della Battaglia, en landsby i Puglia i Sørøst-Italia.

John Trumbull: The Death of Paulus Aemilius at the Battle of Cannae (utsnitt) Public domain. CC 2.0

Slaget ved Cannae den 2. august 216 f.Kr. var et viktig slag i den andre punerkrig. Selv om punerne under Hannibal klarte å slå en tallmessig overlegen romersk hær under ledelse av Lucius Aemilius Paullus og Gaius Terentius Varro, klarte de ikke å vinne krigen. Slaget er kjent for Hannibals mesterlige taktikk, og for betydningen det hadde for romersk historie. Cannae er blant slagene med flest omkomne på en enkelt dag i hele historien.

General Corpus mener at dersom USA/NATO går til krig mot Kina i Sørkinahavet, risikerer de en utslettelse av egne styrker som kan sidestilles med slaget ved Cannae.

“Assassin’s mace” eller Kinas trumfkort

General Corpus mener at grunnen til at USAs og NATOs marinestyrker kan møte et forferdelig nederlag i Sørkinahavet er at Kina har skapt det som kalles “assassin’s mace”, egentlig «morderens klubbe», men betydninga er trumfkort.

Vi siterer fra artikkelen til general Corpus:

Kinas har kombinert land- og sjømakt vs sjømakt fra USA og allierte. Sjøkraft er begrenset av arealet de stridende kan manøvrere på. De kan bare frakte med seg så mange raketter, kampfly, ammunisjon, personell, forsyninger og drivstoff på skipene.

På den andre siden er Kinas plass som landmakt, kontinentalt i størrelse, med nok plass til tusenvis av tusenvis av raketter, mange av dem ballistiske raketter mot skip designet for å senke et hvilket som helst antall hangarskipangrepgrupper. De inkluderer også rakettvarianter for anti-ubåtsystemer, anti-satellittsystemer og anti-luftbasesystemer, og alle disse systemene og undersystemene er skjult og beskyttet i mer enn 5000 kilometer strategiske tunneler.

Selv om Kina ikke bruker et eneste krigsskip i sin PLA-marine og bare i stedet bruker sine ballistiske antiskips-raketter som DF21Ds, DF26Cs og DF17s, kan de utslette og senke alle større overflatestyrker som den vestlige alliansen sender for å konfrontere Kina i Sør-Kinahavet (SCS) eller Øst-Kinahavet (ECS). 

På militært språk kalles dette “asymmetrisk krigføring”, som en del av begrepet “ubegrenset krigføring”. Disse ASBM-ene (ballistisk antiskips-missil o.a.) angriper vanligvis i svermer, og har i dag ikke noe kjent forsvar. Så hvis NATO/Quad ledet av USA sender sine hangarskipgrupper, kryssere, destroyere, fregatter, korvetter og atomubåter for å føre krig mot Kina i Sør- eller Øst-Kinahavet, vil en militær konfrontasjon resultere i total utslettelse av NATOs/Quads armada ledet av US Navy. 

Den enorme marinestyrken vil ikke ha noe sted å gjemme seg og vil bli utryddet som sittende ender “sitting ducks”) av samtidige angrep fra rakettsvermer. Det vil ta bare 15 til 20 minutter, og så vil det være over for NATO/Quad-armadaen, ledet av den amerikanske marinen.

Kommentar: Hvis det er mulig bør en slik krig unngås

Vi ønsker ikke å havne i en posisjon som jingoister på vegne av Kina. Vår redaksjonelle politikk er å drive opplysnings- og analysearbeid med sikte på å unngå en ny verdenskrig. Men dette er dessverre ikke opp til oss. Vi har advart norske politikere og vestlige politikere forøvrig mot å slå på krigstrommene mot Russland og Kina. Men de later ikke til å høre på våre advarsler. Norske medier er også håpløst uopplyste og baserer seg på styrkevurderinger som ligger mer enn et tiår tilbake i tid. De opprettholder illusjonen om USA som det supermakta, som ikke bare har evne, men også rett til å angripe nedkjempe hvem de vil, inkludert de to kjernefysiske stormaktene Russland og Kina. På den måten er de like tåpelige so europeiske krigshissere foran første verdenskrig, og konsekvensene kan bli vel så katastrofale.

En moderne utgave av slaget ved Cannae?

General Corpus fortsetter:

Det berømte “Slaget ved Cannae” vil gjenskapes i moderne tid hvis de kombinerte styrkene til Quad, G7 og NATO møter Kina i Sør-Kina-havet i en militær konfrontasjon. Kombinasjonen av Kinas “landmakt” (dvs. ballistiske raketter mot skip som DF21s, DF26s, DF17s; anti-satellitt-systemer; anti-ubåtsystemer, og anti-luftd basesystemer, sammen med deres landbaserte jager- og bombefly) og Kinas “sjømakt” (kinesiske ubåter som manøvrerer sammen med russiske ubåter for å omringe, hemme og blokkere flukten fra overlevende vestlige krigsskip fra de samtidige sverm-missilangrepene som kommer fra landbaserte ballistiske missiler fra Kina). 

I likhet med Hannibals kavaleri i slaget ved Cannae i det tredje århundre f.Kr., gjennomfører kinesiske og russiske ubåter en dobbel omringning av amerikanernes armada i Sør-Kina-havet, kombinert med en vertikal omringning utført av Kinas landbaserte stealth-jagere og bombefly for å forhindre flukt. Sluttresultatet blir et fullstendig utryddelse av den vestlige marinearmaden – en moderne kopi av slaget ved Cannae.

Kinas geografiske nærhet til hovedkampområdet (Sør- og Øst-Kina-havet) gir Kina fordelen på grunn av alle sine landbaserte raketter som kan ødelegge skip, fly, flybaser og overvåkningssatellitter. Alt er godt innenfor rekkevidde – opptil 4.000 km fra det kinesiske fastlandet. Det inkluderer også amerikanske baser på Guam. 

Når Kina reagerer på angrepet fra den vestlige alliansen, vil det være med et samtidig svermangrep fra Kinas ‘assassin’s mace’ mot mål på sjøen, undersjøisk, på land og i verdensrommet. Det moderne slaget ved Cannae kan vare i bare noen få minutter. Slik har tempoet i moderne krigføring utviklet seg siden starten på det som kalles “revolusjon i militære anliggender” (RMA).

Det kinesiske missilet DF-21D hangarskipsdreperen.

Men senatorene vil ikke dø

En svært viktig forskjell mellom slaget ved Cannae og et eventuelt sjøslag i Sørkinahavet er at mens romerske senatorer kjempet i spissen for sine legioner og døde sammen med sine soldater, kan vi garantere at USAs senatorer ikke vil finne på å være i nærheten av virkelige krigshandlinger. De er skrivebordskrigere som gjerne utlsetter andre folk, men som vil gjøre hva som helst for å hindre at de eller deres sønner og døtre havner i harm’s way.

Kinas ledere tror Vesten vil utløse en slik krig – og tar sikte på å vinne den

Verken president Xi Jinping eller hans forgjengere har eller har hatt noen som helst illusjoner om USAs og Vestens strategiske fredsvilje, derfor forbereder de seg på denne krigen, og de har gjort, og fortsetter å gjøre, alle de forberedelsene de kan for å vinne denne krigen.

Det er ingen tvil om at Kina kommer til å gjøre alt for å gjeninnlemmet Taiwan i fedrelandet, når tida er moden, om det så er med fredelige eller militære midler. USA har langt på vei lovet Taiwan å gå til krig mot Kina hvis så skjer.

En artikkel i The National Interest prøver å forklare Xi Jinpings budksp til USA: «Preparing for War»: What Is China’s Xi Jinping Trying to Tell Us? Forfatteren mener at vi bør hente inspirasjon fra militærteoretikeren Carl von Clausewitz når vi skal vurdere den kinesiske kommunikasjonsstrategien:

Hvis det er vellykket kan Xi overbevise Washington om ikke å gjøre det som ser ut som et ufruktbart forsøk på å hjelpe Taiwan.

Og så kan Xi prøve å manipulere amerikanske oppfatninger av hvor mye det vil koste å avvise et angrep på tvers av sund mot øya. Fortellingen går omtrent som dette: det kan fortsatt være mulig for amerikanske maritime styrker å oppnå sine mål overfor Taiwan, men selv om de skulle lykkes, vil Amerika få betale en straff for suksess – og den kan bli tung. Xi kan spørre amerikanere, sotto voce, hvor mye de er forberedt på å betale for uavhengigheten til ei lita øy som er bebodd av bare 23 millioner mennesker og ligger permanent i skyggen av en gigantisk fiendes kyster.

Hvis de ikke bryr seg nok til å ofre seg for Taiwans uavhengighet, vil Clausewitz råde dem til ikke å ta den kostnaden.

Den kinesiske militæroppbygginga er grunnleggende defensiv

Tidlig på 1950-tallet talte formann Mao til det kinesiske folket: «Grav tunneler djupt, lagre korn overalt, og søk ikke hegemoni.” Stort mer defensiv strategi går det vel knapt an å ha. Fra da og fram til i dag har Kina holdt på å grave. 

For mer enn 10 år siden kom det en rapport om at Kina allerede hadde rundt 5000 km strategiske tunneler som huser atomarsenalet deres. Det kan være at tallet er mer enn dobbelt eller tredobbelt nå, med tanke på hvordan de økte kjørelengden til høyhastighetstogene.

Og Kina har også tunneler for sine undervannsbåter. General Corpus skriver:

Kina har også mer enn 40 flybaser med underjordiske hangarer, og en ubåtbase som også er under jorden. I tillegg har alle de større byene omfattende underjordiske undergrunnssystemer som også fungerer som tilfluktsrom i tilfelle en atomkrig. Hele Kinas østkyst er dekket av overlappende og overdimensjonerte luftvernsystemer, mens hele kystlinja er dekket av varslings- og angrepssystemer rettet mot ubåter (autonome, ubemannede undervannsdrone-svermer). 

Corpus peker også på at gjennom alliansen med Russland og Iran er det nå Kina og deres allierte som kontrollerer den geopolitiske «verdensøya». Det er ikke stort sjømakta USA kan gjøre med det, særlig hvis marinen deres blir utslettet.

Kina er på vei til å gå forbi USA på alle områder, ikke bare økonomisk, noe som vil skje i løpet av dette tiåret, men også vitenskapelig, teknologisk, når det gjelder utdanning, forskning og infrastruktur; og vil også gjøre det militært. Det ville vært klokt for USA å innstille seg på overgang fra hegemoni til en multipolar verden. Men når ble klokskap et framtredende trekk i Washington?

Forrige artikkelDr. Stephen Frost: – Vi leger har ansvar for å varsle om global kriminalitet
Neste artikkelØkt dødelighet blant koronavaksinerte
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).