oss 100 kroner!
En kommentar til «Syriske flyktninger i klemma», kronikk av PRIOs Kristian Berg Harpviken og Bjørn Schirmer-Nilsen i NRK Ytring 3. august, sensurert av NRK. Jeg forklarer etter hvert hvorfor jeg mener det er sensur.
«Å vende tilbake til et Syria i ruiner oppleves av de fleste som altfor farlig». Når PRIOs Harpviken og Schirmer skriver «medfølende» om syriske flyktninger blir det altså sånn som dette, der de ikke vil se den store elefanten i rommet, nemlig Norge og andre NATO-land, Israel og andres krigføring mot Syria, nå på ellevte året. Krigføringen inkluderer fortsatt okkupasjon av ca 40 % av Syrias territorium når man inkluderer Golanhøyden, samt tyveri av Syria olje, hvete osv, på et tidspunkt da prisen på olje og matvarer er stigende i verden.
Krigføringen inkluderer også sanksjoner som siden har ruinert Syrias økonomi og som dreper blindt. Ja, til og med syrere som ikke er gamle nok til å vite at de er syrere dør pga sanksjonenes virkninger, som inkluder matmangel og medisinmangel. Dette er beskrevet i flere rapporter, blant annet en til FN i 2016.
Les: U.S. AND EU SANCTIONS ARE PUNISHING ORDINARY SYRIANS AND CRIPPLING AID WORK, U.N. REPORT REVEALS
Alle skjønner at dette har innflytelse på syreres vilje til å returnere, men ikke de to «ekspertene»?
Hvor farlig er det egentlig å returnere når man tar i betraktning at syrere stadig returnerer, både fra andre land og innenlands til regjeringskontrollerte områder? Jeg kjenner for eksempel en syrisk lege bosatt i Oslo som siden 2014 har ‘pendlet’ til og fra Damaskus. Så er det sikkert en del syrere som er redde for å returnere da de frykter represalier fordi de har deltatt i krigen mot hjemlandet. Men det bør i det minste legges til rette for retur for de som ønsker å returnere. Dessuten har Syrias myndigheter gitt en lang rekke amnestier. Så det er ikke så dystert som Harpviken og Nilsen vil ha det til.
Faktum er dessverre at USA, Norge og andre NATO-lands gjør det motsatte av å legge til rette for retur, de «holder på» flyktningene ved å advare dem mot å returnere og ved å bestikke syrere til å bli der de er. For det er en del av krigføringen, på samme måte som det å bestikke soldater og offiserer for at de skal desertere var del av krigføringen de første åra av krigen. Begge deler svekker nemlig Syrias evne til å forsvare seg mot nevnte lands krigføring. Begge deler hindrer gjenoppbyggingen av Syria samt styrker propagandaen om at syrerne har flyktet fra «diktatoren» og ingen andre grunner. Dette er ikke kun en konspirasjonsteori, men noe som USA har sagt rett ut. Dessuten vet vi det fordi statsminister Erna Solberg var i Jordan i 2019 for å oppmuntre syrere der til ikke å returnere. Det ble omtalt av blant annet Aftenposten:
«Det er veldig viktig at Jordan og Libanon ikke skal ende opp som ødelagte stater etter krisen i Syria, sier Erna Solberg. – Vi vil sikre støtte til landene slik at de blir i stand til å håndtere flyktningene der de er. Norge er blant de landene som bidrar mest i forhold til folketallet».
Altså vet vi at norske myndigheter bestikker syrere i Jordan og Libanon for at de ikke skal returnere, samt at de advarer syrere i Norge mot å returnere. Men vil NRK Ytring gi plass til disse perspektivene? Nei, det tør jeg si på forhånd.
Jeg er ikke kjent med hvor mange millioner kroner Erna Solberg bruker av våre skattepenger på å hindre syrere i å returnere (også fra Norge). Men siden hun skryter av at Norge er blant de flinkeste i klassen er det kun fantasien som setter grenser for hvor mye det kan være. Slik støtte ytes dessuten også av Storbritania, samt, antagelig, en del andre NATO-land. Vi kan altså slå fast at svært mye settes inn på å hindre syrere i å returnere og årsakene har jeg allerede nevnt.
Jeg fikk altså rett i at NRK refuserte. Og siden de heller ikke tillater disse perspektivene på flyktningeproblematikken fra andre velger jeg å kalle det sensur.
«Utsiktene til en inkluderende politisk løsning på Syria-konflikten er dårlige. Det vil kreve internasjonal samordning, og en kombinasjon av press og engasjement overfor det syriske regimet», heter det videre fra Harpviken og Nilsen. Men det eneste «engasjementet» Syria trenger er at USA, Storbritannia, Norge, Tyrkia, Israel m fl avslutter krigen mot Syria.
Som en venn sa: «Man kan like en statsleder eller ei, men Syria er med i FN og har fast plass i FNs forsamling i New York. De, og de aller fleste andre land i verden, kaller Syrias ledelse for ‘regjering’. Men vestlige land som har stått bak krigføringen har alltid brukt ordet ‘regime'».
Ordbruken til de to ekspertene viser at de deltar, bevisst eller ikke, i konspirasjonen mot Syria. Krigen mot Syria. Denne artikkelen representerer derfor også nok et eksempel på PRIOs fallitt som institutt for fredsforskning.
