oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, gjentok på et valgmøte nylig at prisen på det nye regjeringsbygget burde reduseres med minst 10 milliarder (antydet kostnad: bortimot 40 milliarder). Det kan godt hende at han har rett – dette blir nok et tema i valgkampen. Men i forhold til andre planlagte offentlige utgifter er sløsingen av midler til et nytt regjeringskvartal bare småtteri. Det er som kjent vanvittige beløp som nå planlegges brukt på rest-elektrifiseringen av Norge. Mens finansieringen av et regjeringskvartal i alle fall resulterer i nye bygninger, resulterer mange av investeringene i det «grønne» skiftet i – nesten ingenting (ut over økte kostnader for folk flest).
Det «grønne» skiftet, omfatter en rekke ulike tiltak der hvert enkelt har en ullen kostnad, men der summen vil dreie seg om hundrevis av milliarder, i tillegg til store private investeringer: Dette gjelder alt fra elektrifiseringen av sokkelen, flere kabler til EU (Skottland), bygging av vindkraft i Norge, av havvind i Nordsjøen m.m., av nye datasentre, hydrogenbedrifter og batterifabrikker, av utbygging av fangst og lagring av CO2 («Langskipsprosjektet»). Og kanskje aller mest: Planleggingen av nye kabler i Norge fra eksisterende og planlagte kraftverk til alle de nye fantasi-bedriftene som politikerne har begynt å tro på. – Det er selvfølgelig OK med litt rest-elektrifisering av Norge, med det må skje uten ny vindkraft!
Konsernsjefen i Statnett, Hilde Tonne, forteller nå at Statnett er i ferd med «å ferdigstille en ny strategi» for kabelbyggingen i Norge. Hun har ingen tall, men lekker såpass mye at det skal dreie seg om «betydelige» beløp. I tillegg sier hun at også andre endringer blir nødvendige, bl.a. «større fleksibilitet» som skal bidra til at forbrukerne skal tilpasse seg en mer variabel strømtilgang når de neste 10.000 vindturbinene i Norge er bygd.
Jeg har kommentert dette tidligere: Det er ganske fantastisk at Statkraft kan planlegge en utbygging av nettet i Norge i en situasjon der ingen av de nye 10.000 vindturbinene har fått konsesjon. Og der det er uklart om Statkrafts nye strategiplan skal behandles av Stortinget.
Hva tjener Norge på EU-kablene?
Et beslektet spørsmål har vært framme i media de siste dagene, nemlig påstanden (Aftenposten) om at Norge har tjent enormt på eksporten av kraft hittil i år (5.1 milliarder). Ser man nærmere på oppslaget, ser vi at det kun handler om et utdrag av relevante opplysninger, og at konklusjonen blir en helt annen dersom alle konsekvenser inkorporeres i regnestykket, bl.a. økte kostnader til norske forbrukere. Det nevnes riktignok at importen kostet 1.8 milliarder, men det beløpet forsvinner i entusiasmen over ordinære eksportinntekter.
Det som først og fremst mangler i vedlagte artikkel, er at de norske strømprisene har steget ekstremt i år (sørpå) som følge av økte CO2-avgifter og økt eksportkapasitet, og at det er dette som er årsaken til Statnetts ekstraordinære inntekter. Det betyr at en vesentlig del av Statnetts inntekter, skyldes økte strømpriser også til norske strømkunder. Påstanden om at 2.4 milliarder fra utenrikshandelen har redusert vår nettleie, har jeg sett lite til.
E24: Norge har solgt årsforbruket av kraft for 400.000 boliger til utlandet
Altså: Når man leser optimistiske oppslag i norske media om kraftsituasjonen i Norge (eller globalt), må man alltid regne med at beskrivelsene bare presenterer en liten, ofte forvrengt del av virkeligheten.
