Ny støtteordning til vindkraftutbygging i Norge

0
Vindkraftanlegget på Frøya påvirker et langt større areal enn areaslet til planområdet. Boligene i forgrunnen ligger 4 kilometer unna nærmeste turbin, men blir likevel påvirket. Foto: Bård S. Solem, Motvind Norge

Sensasjonelt kort høringsfrist – midt i sommerferien.

Av Odd Handegård.

Forslaget til støtteordning for vindkraftutbygging i Norge har fått en sensasjonelt kort høringsfrist – midt i sommerferien. Det avgjørende nå blir om aktuelle småkommuner vil få så gunstige tilskudd fra utbyggingen at kommuner som er negative til utbygging vil snu, og akseptere utbygging. Bare et fåtall instanser har foreløpig uttalt seg – høringsfristen er 3. august.

Problemet er i realiteten enda verre: Det er også et spørsmål om avgiften på nye vindkraftverk, skal betales av vindkraftverkene selv eller om det dreier seg om regelrett statsstøtte. I tillegg: Det er også et spørsmål om strømprisen etter hvert er blitt så høy at vindkrafta – i realiteten norske strømkunder! – kan betale den aktuelle avgiften, og likevel ha et overskudd som kan syltes i et skatteparadis pga alle de øvrige «subsidier» til vindkrafta.

Det blir viktig nå at flere av de sentrale anti-vindkraftorganisasjonene kommer på banen – detaljene i forslaget vedlegges.

Kommentar: Korte høringsfrister er varemerke for regjeringa Solberg

Regjeringa Solberg har i sak på sak satt så korte høringsfrister at hele høringsordninga blir en makaber vits, et liksomdemokrati, en latterliggjøring av folkestyret. Det gjelder også i denne saka. Også noen av de som har rukket å svare på høringa bemerker dette. EuropowerEnergi skriver:

– Vestland fylkeskommune påpeikar fyrst at denne høyringa er gjeve med ein håplaust kort høyringsfrist. Fristen er set til måndag etter fellesferien, noko som har gjort det umogleg for oss å handsama denne saka politisk, skriver fylkeskommunen i sitt høringssvar.

– Fristen er satt til mandag etter fellesferien, og det er vanskelig å få til en bred høring hos medlemmer om innretningen på avgiften. Vi minner om at kommuner og fylkeskommuner er politiske organer og at de folkevalgte ikke har politiske møter i fellesferien. Dermed mister staten verdifulle demokratiske innspill fra lavere forvaltningsnivå ved å sette en slik frist, skriver interesseorganisasjonen Kraftfylka i sitt høringssvar.

Forrige artikkelRekviem for et imperium
Neste artikkel– Både militære og politiske ledere bør stilles til ansvar
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).