Mission Apocalypse: Elon Musk skyter opp 42.000 satellitter – og verden lar ham gjøre det.

0
Romsøppel. Kilde: NASA

Det har aldri vært så mye frihet for gærninger. Tesla-sjefen har den ene forrykte ideen etter den andre og setter dem ganske enkelt ut i livet. At de fleste av hans nyvinninger påvirker hele menneskeheten, skader den eller kanskje bringer den nærmere undergangen, bekymrer han like lite som det bekymrer de politiske elitene på denne kloden, som ser på hans framferd med ekstase i blikket. Starlink-prosjektet hans har også det som trengs for å være megalomant: Klimakollapsen kan bli akselerert, ozonlaget skadet og verdensrommet forsøplet til det ikke lenger er fremkommelig. Og stjernekikkere vil snart se i teleskopet mens natten er så lys som dagen.

Av Ralf Wurzbacher, NachDenkSeiten.

Har du lyst på en lys-kjede? Ikke bare i jula, men hele året? Elon Musk gjør det mulig. Den høyteknologiske pioneren nøyer seg ikke med å lyse opp juletreet. Som multimilliardær, tenker han i større skala, helst i planetarisk skala. Kjeden skal spenne over hele planeten, med gigantiske perlekjeder som får himmelen til å glitre som en lyskjede om natten. De skinner ikke av seg selv. Som en uklanderlig økolog, låner Musk solens kraft til sitt skuespill, som sender lyset til bakken i tusenvis av bunter for å forbløffe menneskeheten.

Men ikke alle liker hva de ser der. Det som skal lyse opp nattehimmelen er satellitter som Tesla-sjefen og PayPal-medstifteren har skutt opp i bane som en del av Starlink-programmet. Det erklærte målet med selskapet er å velsigne menneskeheten med et globalt, superrask internett som vil nå inn i de dypeste huler i Afghanistan. Amatørastronomer liker ikke i denne visjonen i det hele tatt. De er bekymret for at med all blinkingen og glitringen, vil ingen stjerne forville seg foran linsen. Og dette vil skje i ikke så fjern fremtid.

«Allmenningens tragedie«

I dag surrer rundt 1800 av disse enhetene rundt omkring i verdensrommet, og oppskytingen av ytterligere 2600 er allerede godkjent. I lys av det samlede oppdraget er dette imidlertid bare en liten start. Til slutt vil Musk skaffe seg ikke færre enn 42.000 slike minisatelitter i verdensrommet. Det kan kalles ambisiøst, eller bare stormannsgalskap. Man spør seg selv: Hvem eller hva får den innfødte sør-afrikaneren med et kanadisk og amerikansk pass til å fylle rommet med elektronikk i et slikt omfang? Med hvilken rett kan han bare gjøre det? Hvem spurte han, hvem ga ham tillatelse? Og er det ingenting og ingen som stopper ham?

Musk mottar velsignelsen for sine aktiviteter fra den amerikanske reguleringsmyndigheten Federal Communication Commission (FCC). Så langt har dette alltid gitt grønt lys for de enkelte trinnene i prosjektet. Men hva gjør det mulig for denne autoriteten å godkjenne noe som berører alle stater i verden og alle innbyggere på jorden, eller som kan påvirke alle på et tidspunkt? For ikke bare stjernekikkere kan ende som tapere. Hele planeten er truet, eller menneskene som lever på den. Forskere ved University of British Columbia (UBC) i Vancouver, Canada har vist mulige farer i en studie. De ser «flere tragedier for allmenningen», for eksempel i form av ytterligere klimaforskyvninger eller fornyet skade på ozonlaget.

Ødelagt på fem år

Hvabehager? Faktisk har hver eneste lenke i Musks utenomjordiske teknologiske armada kortvarig levetid. For å gi hele verden internett, er det behov for et nettverk av satellitter som er så nær som mulig til jordoverflaten. Følgelig bringes Starlink-satellittene på plass i en høyde av bare rundt 500 kilometer, i «Low Earth Orbit» (LEO). På grunn av den relativt sterke tyngdekraften der, synker satellittene gradvis, til de brenner opp i jordens atmosfære etter fem til syv år. I motsetning til stein-meteoritter frigjøres metall, spesielt aluminium, og omdannes til aluminiumoksid ved forbrenning. Forskere frykter at dette permanent kan endre kjemien i den øvre atmosfæren og at sollyset vil bli brutt og spredt annerledes – med uberegnelige konsekvenser for det globale klimaet.

Fordi Musks himmelske budbringere dør så raskt, må det hele tiden skaffes forsyninger, noe som betyr at risikoen fortsetter å øke. I følge beregninger fra fysikeren Aaron Boley og statsviteren Michael Byers fra UBC vil 2,2 tonn «dødt satellittmateriale» falle ned mot jorden og brennes opp hver dag med den første generasjonen Starlink-satellitter. Dette betyr også at tallet 42.000 inkluderer bare satellittene som vil bli plassert i bane til enhver tid. Reservehæren for å erstatte gammelt utstyr er ikke tatt med i betraktningen. Til sammenligning: Ifølge en rapport fra forretningsbladet Capital var det anslagsvis 20.000 gjenstander i bane rundt jorden i oktober 2019, inkludert rundt 2200 aktive satellitter.

Pigs in Space

Så Starlink alene har det som trengs for å tredoble omfanget, noe som utgjør enda et problem: jo flere gjenstander som suser omkring oppe, jo desto mer sannsynlig vil det skje kollisjoner. Tilsvarende advarsler kommer fra Musks konkurrenter i disse dager. «Før eller siden vil det ende i en katastrofe,» klaget for eksempel Mark Dankberg, styremedlem i Viasat. Det California-baserte selskapet tjener på satellittbredbåndtjenester. Som kritiker av Starlink-prosjektet er Dankberg absolutt ikke en nøytral observatør, men hans innvendinger virker ikke ubegrunnede. Med tanke på titusenvis av gjenstander på ett nivå, ser han faren for skredeffekter: hvis en av jordens satellitter knuses, kan delene kollidere med flere av dem og etterlate seg et belte av skrot som blokkerer tilgangen til kosmos. Ingen vet når dette kan være mulig, ifølge lederen, men: «Tidspunktet er mye nærmere enn før.»

Vitenskapen behandler dette fenomenet under navnet Kesslersyndromet. En enkelt ulykke kan derfor utløse en kjedereaksjon med en kaskade i økning av små deler, til det på et tidspunkt er så mye søppel i bane at rom-oppdrag ikke lenger er mulig, med ødeleggende konsekvenser for globale kommunikasjonssystemer. Forskerne fra Vancouver viser hvor reell faren er basert på en nylig hendelse: Ifølge dem måtte European Space Agency (ESA) omdirigere en jordobservasjonssatellitt i 2019 fordi en Starlink-satellitt var på et kollisjonskurs med den – og SpaceX ikke var å nå via e-post. I tillegg kolliderte kommunikasjonssatellitten Iridium 33 med en russisk rekognoseringsatellitt i 2009 og knuste dem begge til mer enn 100.000 fragmenter.

Først gullrushet, deretter bakrusen

Bedrifter som Viasat, Boeing eller SES, som opererer satellitter selv, om enn på større avstand og med forskjellige funksjoner, beskylder Musk for å prøve å sperre dem ute av rommet. Den tilsynelatende ganske kaotiske distribusjonen av Starlink-flåten kan også tjene dette formålet. Å komme seg gjennom dette kan bli stadig mer umulig på lang sikt, mener Steve Collar, leder for det luxembourgske SES S.A., som driver satellittanlegget Astra. «Kanskje intensjonen bak dette til de som begynner nå er at alle andre skal stenges ute,» sa han til «Handelsblatt». Viasats Dankberg antar at folk som Musk og Amazon-sjef Jeff Bezos har en «gullrushet-mentalitet» der de ønsker å dele rommet mellom seg. Plassen er imidlertid «ikke ubegrenset».

Men techno-avantgarden er ikke motvillig. Som verdens største onlineforhandler ønsker Amazon å skyte over 3200 kommunikasjonssatellitter opp i verdensrommet med Kuiper-prosjektet. Det britiske selskapet OneWeb tar sikte på 6000, selv om det opprinnelig skulle være rundt 48.000. Kineserne sikter høyt igjen: I henhold til planer som hittil er kjent, ønsker Folkerepublikken å skyte opp mer enn 20.000 satellitter. Det hele lover ikke bare mye virksomhet på himmelen, men også alle slags ulykker og massevis av søppel, samt et ødelagt ozonlag og akselerert klimakollaps. Spesielt siden alle disse tingene på en eller annen måte må skytes til værs, med raketter som ikke akkurat er kjent som drivstoffsparere og etterlater seg mye søppel. Det gjør det helt absurd at alle disse bestrebelsene er rettet mot ett og samme mål: Trådløst internett i toppfart. Når hver forbruker snart kan velge mellom ti satellittbaserte tilbud, kan noen leverandører fort forsvinne igjen. Hva blir da av deres metall-arv i verdensrommet?

Stormannsgalskap over hele kloden

Nå er det en generell mangel ved kapitalismen at den mangler kontroll basert på kriterier som logikk, fornuft og behovene til flertallet av mennesker. I tilfellet denne nær forestående galaktiske overkill ber jeg om at litt rasjonalitet snart vender tilbake til debatten, eller i det hele tatt en debatt. Så langt kan hørbar kritikk bare anes fra representanter for bransjen som ser sine behov og fortjeneste i fare. Viasat startet nylig et søksmål ved en amerikansk føderal domstol for å forhindre lanseringen av flere Starlink-satellitter. Utsiktene er ikke nødvendigvis gode. For et halvt år siden hadde et forsøk fra selskapet på å få FCC til å tenke nytt om det, mislyktes. Det finnes ganske rimelige innvendinger: For eksempel foreslo astrofysikeren Jonathan McDowell fra Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics nylig at det skulle opprettes et tilsynsorgan for å kontrollere internasjonal trafikk i verdensrommet for å redusere risikoen. I tillegg må begrensning av antall satellitter i visse høyder forhindre en overbefolkning.

Advarsler som dette trengs mer – og presserende. Dette inkluderte å avklare ytterligere spørsmål: For eksempel om enkeltpersoner, selskaper eller til og med stater kan få lov til å gjøre til sitt eksklusive domene hele kloden og dens omgivelser uten at regjeringer, parlamenter og overnasjonale organisasjoner har noe å si i beslutningsprosessen og stopper dem om nødvendig. Hvordan kan en Bill Gates påta seg å ville vaksinere hele menneskeheten, uten at det skjer en bred etisk diskusjon, enn si en avgjørende «stans» fra politikkens side?

Hvor rike bør folk få være?

Eller hva med Elon Musks transhumanistiske ambisjoner om å fusjonere mennesker med datamaskiner, slik at kunstig intelligens (AI), ifølge hans alvorlig mente oppfatning, ikke tar kontroll over oss. Fremmedspråk eller kampsportsteknikker vil snart lastes opp til hjernen via riktig app – som i science fiction klassikeren Matrix. Nylig kunngjorde Musks selskap Neuralink at det i år ville begynne eksperimenter på mennesker som tidligere bare hadde blitt prøvd på aper. Til slutt berører alt dette det grunnleggende spørsmålet: Skal det være rett at folk blir rike nok til å kunne kjøpe alt og gjøre alt hva de vil?

Musk planlegger å investere 30 milliarder dollar bare i satellittinternett. Det greier ikke andre å følge. I følge en studie fra det slovakiske vitenskapsakademiet lyses nattehimmelen allerede opp med ti prosent takket være tilgjengelige satellitter – til astrofysikere og radioastronomers bekymring. Hvordan skal det bli når en femten ganger større mengde raketter og romskrot farer over himmelen? Blir det ikke lenger natt på grunn av alt lyset? Men selvfølgelig, som for alt, har Musk en løsning – en teknologisk, selvfølgelig. Man kan teste satellitter med en spesiell mørk farge som reflekterer sollyset mindre, såkalte «DarkSats», sa han på Twitter. Hvor klarsynt.


Med velvillig tillatelse fra NachDenkSeiten. Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.

Ralf Wurzbacher, født 1973, er frilansjournalist og mediekonsulent. Sentralt i hans journalistiske arbeid er utdanning og universitetspolitikk.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.