oss 100 kroner!
«Flere medieoppslag den siste tiden har gitt inntrykk av at det er omfattende senfølger etter covid-19, også etter mild sykdom. Det stemmer ikke med kunnskapen vi har så langt. Vi må avdramatisere senfølgene etter Covid-19. Her har mediene et ansvar. De må bli mer kritiske til hvilke forskningsmetoder som blir brukt i studiene de omtaler.«
Dette skriver Karin Magnusson, forsker, Pål Suren, forsker, Folkehelseinstituttet, Helena Niemi Eide, lege, Siri Feruglio, overlege og Kjetil Telle, fagdirektør, alle Folkehelseinstituttet. Og de skriver det i en kronikk på NRK Ytring.
De fem skriver videre:
«De fleste infeksjonssykdommer med alvorlig forløp vil til en viss grad ha senfølger. De fleste infeksjonssykdommer med milde forløp vil gi få og kortvarige plager.
Et voksende utvalg av studier viser at det antagelig er slik for covid-19 også. Det er svært viktig at flere gode studier gjennomføres for å belyse denne problemstillingen.
Data fra FHIs beredskapsregister, BeredtC19, inkluderer om lag 2 millioner nordmenn som er testet for SARS-CoV-2. Den viser en kortvarig og tidsbegrenset økning i antall kontakter med allmennlege – fastlege og legevakt – etter mildt forløp av covid-19.
Studien viser ingen økning i spesialisthelsetjenestebruk når man sammenligner med dem som har testet negativt.»
Disse norske dataene støttes av en større dansk registerstudie som fant lav risiko for alvorlige komplikasjoner etter mild covid-19.
Eksempler på at mediene har overdramatisert studier uten gode sammenligningsgrupper er overskrifter og artikler som: Ny koronaforskning: Over halvparten av unge med mildere symptomer fikk langtidsplager eller 60 prosent av koronasyke sliter med senfølger.
Så langt forskerne.
Kommentar: Mediene bærer et tungt ansvar, men de deler det med helsebyråkratene og regjeringa
De fem ekspertene har fullstendig rett i sin kritikk av mediene, og det gjelder ikke bare seinskader. Det gjelder alt fra smitteutbrudd på sjukehjem i Askim, til såkalt smitteeksplosjon blant skoleelever til de avskyelige reportasjene om India, som var kremasjonsporno av verste slag. Hver dag har det vært en ny overdrivelse med påfølgende drakoniske tiltak, hver dag en overkjøring av kritiske røster og balanserte vurderinger. Man har helt suverent brukt begrepet «smitte» om fullstendig friske mennesker, bare for å pumpe opp tallene, og dermed frykten. Slik har det vært siden februar i 2020. Mediene har pisket opp et hysteri uten sidestykke, og det har lagt grunnlaget for at regjeringa kunne sette helt eller delvis til side minst 12 paragrafer i Grunnloven, 16 artikler i Den europeiske menneskerettskommisjonen og en serie andre lover.
Les: Myndighetenes håndtering av koronapandemien
Regjeringa har pisket opp frykt, helt uten grunnlag, og den har fortsatt med det til denne dag. Og klarer man å spre frykt, kan man paralysere folk og få dem til å godta svært mange ting de ellers aldri ville ha godtatt.
Hvilken annen regjering har de facto forbudt 1. mai- og 17. mai-feiringer to år på rad? Det har vært en skammens periode for norske medier, eller 98,5% av dem, og for norsk politikk. Og det er ikke over ennå.
