Myndighetenes håndtering av koronapandemien

0
Tegning: Niels Gerhard 2021

Høringssvar fra steigan.no. Høringa hadde frist til midnatt 17. juni 2021. Høringssvar ble sendt inn her.

Av Pål Steigan.

Regjeringas brudd på Grunnloven og andre lover – ufullstendig liste

Koronakommisjonen, som var spesialt sammensatt for å være mildest mulig overfor regjeringa, slo fast i sin rapport at Grunnloven ble brutt da Norge stengte ned 12. mars i fjor. Aftenposten skrev:

– Det var et grunnlovsbrudd, sa kommisjonsleder Stener Kvinnsland da han i går la frem sin rapport.

Referater, SMS-er og granskningen til Koronakommisjonen viser at Grunnloven ikke ble fulgt da Norge skulle styres gjennom de dramatiske dagene i mars i fjor.

Regjeringen overlot den historiske beslutningen til en embetsmann, helsedirektør Bjørn Guldvog.

Grunnloven som det norske demokratiske systemet er bygget på, ble glemt da koronaviruset kom til landet.

Det var altså ikke «kongen i statsråd», regjeringa, som tok beslutninga om å stenge Norge, men en embetsmann, nemlig helsedirektør Guldvog. Og hva mer er, Kommisjonen har ikke klart å finne noen skriftlige begrunnelser for tiltakene som ble satt inn 12. mars.

Altså for tungnemme: Den Grunnloven som vi feirer 17. mai ble satt til side da det mest skjebnesvangre vedtaket siden annen verdenskrig ble fattet. Vedtaket ble ikke fattet av regjeringa, slik Grunnloven forutsetter, men av én mann, som ikke hadde mandat til det, og begrunnelsene for vedtaket lar seg ikke rekonstruere, fordi all dokumentasjon er slettet.

I en kommentarartikkel i Morgenbladet skriver professor og tidligere statsråd Gudmund Hernes at regjeringa Solbergs håndtering av koronakrisa i mars 2020 er «en mulig sak for riksrett». Hernes skriver:

Kommisjonens fundamentale og viktigste kritikk er at statsministeren på en pressekonferanse 12. mars 2020 lot landet stenge ned – det hun selv kalte «de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid» – i strid med Grunnloven.

Kommisjonen slutter seg utvetydig til professorene Eirik Holmøyvik og Hans Petter Graver: Beslutningen skulle vært tatt av regjeringen i statsråd, ikke av en underordnet etat som Helsedirektoratet. Mer enn det: Den sier dette fullt ut hadde vært mulig!

Hele resten av koronaregimet hviler på dette grunnlovsbruddet

Her er mat for jurister. Er det ikke slik at hele resten av koronaregimet hviler på dette grunnlovsbruddet? Var det ikke nettopp gjennom å etablere dette unntaksregimet 12. mars i fjor at det ble mulig å innføre et system der Norge styres via pressekonferanser og dekret? Og hva sier det så om lovligheten til resten av de vedtakene og dekretene som ble fattet?

En lang serie brudd på Grunnloven

Jusprofessor Hans Petter Graver skriver:

Samfunnet styres ikke lenger demokratisk, men autokratisk av smitteverneksperter og -politikere. En sektor er dominerende, alle andre hensyn er underordnet denne. Stortinget har abdisert og politikken er fraværende.

Ved hjelp av Smittevernloven er en serie paragrafer i Grunnloven helt eller delvis satt til side. Her er en ufullstendig kataglog:

Grunnloven § 113 slår fast legalitetsprinsippet om at «[m]yndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov». En serie av regjeringas vedtak og bestemmelser bryter med dette.

Grunnloven § 96 som slår fast at «[i]ngen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom». I realiteten framstår systemet med tvanginternering av reisende fra utlandet som en straff som ikke er hjemlet i lov og dom.

Grunnloven § 106 første ledd beskytter bevegelsesfriheten innenfor rikets grenser og retten til fritt å velge sitt bosted. Denne bestemmelsen er helt opplagt satt til side. Bevegelsesfriheten i Norge er det så som så med etter 12. mars 2020.

Grunnloven § 94 fastsetter et forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse. Den er satt til side i forbindelse med den høyst vilkårlige «hotellkarantenen». Den er også et brudd på Den europeiske menneskerettskommisjonen (EMK) artikkel 5.

Retten til respekt for privatliv, familieliv og hjem er beskyttet av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Dette er delvis satt til side av koronaregimet.

Retten til forsamlingsfrihet er vernet av Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11. Denne retten er i stor grad fratatt oss, seinest av alle dager på 17. mai i Oslo 2021.

Etter Grunnloven § 104 annet ledd og BK artikkel 3 nr. 1 skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Skolestengningene og andre tiltak mot barn kan ikke sies å ha lagt barnets beste til grunn. Barneloven og Barnekonvensjonen brytes også av koronaregimet.

Grunnloven §92:Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. Det kan man ikke si at koronaregimet gjør.

Grunnloven §100: Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Dette er brutt mange ganger under koronaregimet, og helt opplagt uten saklig grunn.

Grunnloven §101: Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. Nei, det kan man ikke under koronaregimet.

Grunnloven §109: Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Her må loven mene fullverdig opplæring, og det kan reises sterke spørsmål om hvorvidt det skoletilbudet norske elever har fått i koronaåret er i henhold til loven.

Koronaregimet bryter også andre lover

Professor ved det juridiske fakultet ved UiT, Johan Aulstad, mener at bruken av meldingstjenesten Signal kan være en omgåelse av Offentleglova.

Pressens offentlighetsutvalg mener rapporten avslører en urovekkende holdning til offentlighetsloven og arkivloven i deler av embetsverket. Toppene i Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har utvist en skremmende nonsjalant holdning til kravet om at beslutninger skal dokumenteres og journalføres. Det har ført til at kommisjonen ikke har kommet til bunns i flere sentrale problemstillinger. 

Utvalget mener at regjeringa ikke etterlever offentlighetsloven, arkivloven og forvaltningsloven.

Regjeringas brudd på menneskerettighetene:

– Forbudet mot frihetsberøvelse

– Bevegelsesfriheten

– Retten til respekt for familielivet

– Retten til respekt for privatlivet

– Retten til respekt for sitt personvern

– Tros- og livssynsfriheten

– Ytringsfriheten

– Informasjonsfriheten

– Forsamlingsfriheten

– Retten til vern om eiendom

– Retten til arbeid

– Retten til tilfredsstillende levestandard

– Retten til utdanning

– Barns rettigheter

– Særlige rettigheter for utsatte grupper

–Forbudet mot diskriminering

Etter at regjeringa, eller egentlig helsedirektøren, gjennomførte sitt koronakupp 12. mars i fjor er det altså begått og begås fortsatt så mange grudd både på Grunnloven og andre lover at vi kan ikke annet enn å fastholde vår tidligere påstand om at denne regjeringa må avsettes og stilles for riksrett. Det norske folket kan ikke leve med å ha ei regjering som har så liten respekt for og en så uansvarlig holdning til landets forfatning og landets lover, samt for umistelige menneskerettigheter.

PS:

Som leserne vet har vi svært mye mer å innvende på regjeringas håndtering av koronakrisa, men dette er mer enn nok for denne høringa.

red.

Forrige artikkelIndiske skrankeadvokater saksøker WHO for forbrytelser mot menneskeheten
Neste artikkelFaktisk.no er underleverandør til en gigantisk etterretningsorganisasjon, under påskudd av å drive journalistikk
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).