oss 100 kroner!
Av Eva Thomassen.
Facebooks “Community Standards” og Grunnlovens § 100
§ 100 i Norges Grunnlov sikrer at alle har rett til ytringsfrihet og rett til tilgang til offentlig informasjon.
Paragrafens originaltekst i Grunnloven av 17. mai 1814
Trykkefrihed bør finde Sted.
Ingen kan straffes for noget Skrift af hvad Indhold det end maatte være, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre han forsætligen og aabenbar enten selv har viist, eller tilskyndet andre til Ulydighed mod Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de constitutionelle Magter, Modstand mod disses Befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende Beskyldninger mod nogen.
Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.
Ytringsfridom – ein menneskerett
Siri Gloppen leder av Raftopriskomiteen:
Ytringsfridomen er både ein fundamental menneskerett i seg sjølv og viktig som middel for å verne og fremje andre menneskerettar.
Å kunne uttrykkje seg fritt er eit djupt menneskeleg behov og viktig for at vi skal kunne utvikle oss som individ og som samfunn, i fellesskap med andre. Ytringsfridomen er ein viktig føresetnad for menneskeverd og sjølvrespekt, og når ytringsfridomen blir undertrykt, misser vi òg høvet til å utvikle samfunnet vårt på ein god måte.
Ytringsfridom er ein føresetnad for demokrati. Eit demokratisk styresett inneber at folk er aktive deltakarar, og at meiningar blir forma, uttrykte, diskuterte og utvikla. På denne måten kan ein kome fram til betre politiske løysingar, og ein kan stille til ansvar dei som sit med makt i samfunnet. Ein kan hindre at dei misbrukar makta, og påtale og straffe dersom det likevel skjer. Ytringsfridom og rett til å protestere mot misbruk av makt er naudsynt for demokratiet og høyrer til dei grunnleggjande menneskerettane. Som kjelde er dei sosiale media blitt viktigare, dei kan vere ein styrke for ytringsfridomen fordi dei opnar for ny kontakt og meir open dialog, òg med grasrotsamfunnet og unge menneske. Nye medium – og Internett – kan raskt bringe vidare nyhende om overgrep, konfliktar og brot på menneskerettane, og desse kanalane er vanskelege å kontrollere. Vi har sett døme på at nye media har medverka til store politiske omveltingar, fordi dei er hurtige og i utgangspunktet ikkje blir kontrollerte av undertrykkjande makthavarar. Diverre ser vi òg døme på sensur eller nedstenging, til dømes av Internett og mobilnett. At dette skjer er i seg sjølv eit teikn på kor viktige dei nye media og frie kommunikasjonskanalar er for politisk utvikling og demokrati.
Til eierne av faktisk.no. Til redaktørene av VG, Dagbladet, NRK, TV2 og til regjeringen som finansierer faktisk.no med millioner over statsbudsjettet.
Bryt samarbeidet med Facebook
Bakgrunnen for brevet er at eierne av faktisk.no samarbeider med Facebook. Gjennom dette samarbeidet har redaktørene akseptert at Faktisk.no underlegger seg Facebooks politiske sensurregime.
Facebook plukker ut saker for faktisk.no. Faktisk.no behøver ikke manuelt søke opp saker som de anser bør faktasjekkes. Den jobben gjør Facebook for dem. Siden Facebook reagerer på en sak de mener bør faktasjekkes ønsker Facebook i utgangspunktet at saken skal sensureres, men ved å overlate saken til faktisk.no gir det et skinn av objektivitet og høyner Facebook legitimitet. Facebook stiller imidlertid krav til samarbeidet med faktisk.no. Faktisk.no skal ikke faktasjekke hva sentrale politikere skriver på Facebook. Med andre ord legger Facebook føringer for den viktigste gruppen av brukerne på Facebook. For Ola og Kari er det viktigere hva politikere skriver enn hva Per og Pål skriver. Eller mer presist hva steigan.no skriver.
Men, ikke for Facebook. Ikke for faktisk.no. Ikke for de store mediehusene som eier faktisk.no og ikke for regjeringen.
Ifølge Aftenposten hadde Facebook i 2017 3,4 millioner aktive brukere i Norge og en omsetning på over 2 milliarder norske kroner. Anslått overskudd er rundt 1,3 milliarder kroner, mens selskapet betaler under en halv million i skatt.
Facebook USA 2016
Med referanse til presidentvalget i USA i 2016
Etter å ha fått kritikk for å bidra til å spre desinformasjon og falske nyheter, annonserte Facebook i desember 2016 at de ville innlede et samarbeid med eksterne faktasjekkeorganisasjoner.
Faktisk.no ble etablert i 2017
Dagbladet, VG og NRK, TV2 «inngår et historisk samarbeid». Nå går de sammen om å faktasjekke det «offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter». Med ordskiftet mentes politikernes ordskifte. Det var mandatet VG, Dagbladet, NRK og TV2 ga seg selv og det norske folket.
Faktisk.no og Facebook 2018
Faktisk.no inngikk så et samarbeid med Facebook i 2018. Dvs. eierne av de største mediehusene i Norge.
Samarbeidet innebærer at Faktisk.no får tilgang til spesielle verktøy og kan bistå Facebook med å knytte faktasjekker til omstridt innhold som spres på plattformen, eller de kan faktasjekke innhold som brukere eller Facebook selv rapporterer som mistenkelig.
Faktisk er partner i Facebooks faktasjekksamarbeid «Facebook’s Third-Party Fact-Checking Program».
https://www.faktisk.no/facebook
Alle våre faktasjekker og artikler baseres på opplysninger og fakta som var tilgjengelig på tidspunktet de ble laget. Med andre ord må våre faktasjekker og artikler betraktes som ferskvare. Det finnes ingen trylleformel for å fjerne feilinformasjon, men vi tror et slikt samarbeid, der Facebooks brukere blir bedre opplyst, bidrar i riktig retning.
På samme måte som norske redaktører bestemmer fritt over hva de vil prioritere på sin avisforside, bestemmer Facebook over sin egen plattform. De ønsker å prioritere ned innhold som faktasjekkere har vurdert som feil.
Facebook lar brukere gi tilbakemelding om uriktig innhold. Faktisk.no får tilgang til oversikter over hvilket innhold Facebook og brukerne mistenker kan være feilinformasjon.
Denne listen gir oss innspill til hva vi kan faktasjekke, men Faktisk.no står helt fritt til å velge hvilke påstander vi ettergår.
Faktisk.no kan også legge inn artikler, poster, bilder og videoer vi selv oppdager i verktøyet til Facebook. Alt vi legger inn i verktøyet må knyttes til en faktasjekk eller en artikkel publisert på Faktisk.no.
Når innhold vi har faktasjekket ligger i nyhetsstrømmen, vil du like under se en lenke til vår artikkel eller faktasjekk.
Facebook-brukere som prøver å dele faktasjekket innhold vil få beskjed om at det her finnes utfyllende informasjon. Man vil fremdeles kunne dele innholdet videre som før.
Innhold som er faktasjekket som «feil», «endret» eller «delvis feil», vil bli prioritert ned i nyhetsstrømmen av Facebook. Facebook kan også redusere synligheten til nettsteder som gjentatte ganger har fått innhold faktasjekket til «feil». Tilbakemeldinger og Facebooks analyse av hva som kan være feilinformasjon er også nyttig innspill for oss når vi skal velge hva vi faktasjekker.
Ingen blir stoppet fra å dele eller får slettet innhold som følge av samarbeidet.
Facebook kan selv velge å fjerne innhold som bryter med plattformens retningslinjer. Det skjer i så fall helt uten at Faktisk.no er involvert. Som en del av samarbeidet gir Facebook støtte til Faktisk.no. Vi publiserer hele tiden hvor mye penger vi får fra Facebook her.
Konsekvensene av å bryte standardene våre ( Facebooks sine standarder min anm.) avhenger av hvor alvorlig bruddet er og personens historikk på plattformen. Vi kan for eksempel advare en person ved første brudd, men hvis noen fortsetter å bryte retningslinjene våre, kan vi begrense muligheten deres til å publisere innlegg på Facebook, eller deaktivere profilen deres.
Each time a fact-checker rates a piece of content as false on our platforms, we significantly reduce that content’s distribution so that fewer people see it, label it accordingly and notify people who try to share it. Fact-checkers do not remove content, accounts or Pages from Facebook.Facebook removes content when it violates our Community Standards, which is se https://www.facebook.com/journalismproject/programs/third-party-fact-checkingparate from our fact-checking program.
Faktisk.no og sentrale politikere
Facebook nekter faktisk.no å faktasjekke «sentrale» politikere.
Selv om en viktig del av Faktisk.nos arbeid er å faktasjekke påstander fra politikere, har Facebook bestemt at påstander fra sentrale politikere ikke skal legges inn i verktøyet.
Spørsmålet faktisk.no ikke gir svar på er hvem bestemmer hvem som er «sentrale» politikere? Facebook? Faktisk.no? Regjeringen gjennom flere millioner i statsstøtte til faktisk.no?
Bakgrunnen er i følge Zuckerberg at facebook er et privat selskap og som sådan ikke være et «sannhetsmedium». Facebook skal lene seg mot og stole på hva faktasjekkere identifiserer som desinformasjon. Når der har gjort jobben ….gjør Facebook resten. Faktisk.no gir med andre ord Facebook ryggdekning når Facebook fjerner ting de i utgangspunktet ikke vil ha der.
Zuckerberg:
Since we do not believe that a private company like Facebook should be the arbiters of truth, we rely on fact-checkers to identify, review and rate potential misinformation across Facebook, Instagram and WhatsApp. Their work enables us to take action and reduce the spread of problematic content across our apps.
Nettaviser og betalingsmur
Det utkommer 143 aviser her i landet med pressestøtte. Vi vet ikke hvor mange av disse er å finne på nettet. De færreste antar jeg. De store avisene har nettaviser, alle med betalingsmur, bortsett fra NRK som er i en særstilling.
Det tunge stoffet finner man bak betalingsmuren. Det journalister har brukt tid på å produsere. Siste året har vært et «henda i fange» år. Mye sofa, mye tid til ingenting. Mye tid til bruk av nettet. Mange store krigstyper hele døgnet i nettavisene. De av oss som har vært innom nettsidene til de store avisene og holdt oss til det vi får servert foran betalingsmuren har opplevd covid-19 24/7, sport og en Sareptas krukke av siste utgaver av sexleketøy, samleiestillinger og sexspesialister, kort sagt. Vi leserne er blitt avspist med alt annet enn det vi kanskje trenger. I hvert fall hva vi burde trenge mer av. Ekte gravejournalistikk.
steigan.no
Steigan.no er en nettavis som utkommer hver dag. Steigan.no er redaktørstyrt. Følger Vær varsom plakaten.
Steigan.no har knyttet til seg nærmere 260 skribenter som har levert over 2000 artikler til avisa. Steigan.no har ca. 10 000 abonnenter både på mail og på nett. Leses over hele verden og oversettes til en rekke språk.
Pressens faglige utvalg
Vær Varsom- plakaten
Pressens samfunnsrolle
Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling. https://presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten/
Pressens troverdighet styrkes ved at kildene for informasjon identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med behovet for å verne kildene.
Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk.
Ytringsfrihetskommisjonen
Ytringsfrihetskommisjonens mandat, vedtatt i statsråd 29.11.2020.
Med utgangspunkt i Grunnloven § 100 skal kommisjonen utrede de sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske rammene for ytringsfrihet i dagens samfunn.
En sentral del av Ytringsfrihetskommisjonens mandat er å utrede sosiale medier-selskapenes rolle og ansvar for innholdet på sine plattformer. 9. mars møter kommisjonen norske tilsyn og aktører, samt internasjonale eksperter for å innlede kommisjonens diskusjoner om dette temaet. Møtene blir strømmet fra denne siden, og tilgjengelige i opptak.
Digitaliseringen har endret forutsetningene for ytringsfriheten fundamentalt, både når det gjelder produksjon, formidling og konsum av innhold og tjenester. Framveksten av elektroniske plattformer og sosiale nettverk har medført en eksplosiv utvidelse av den enkeltes informasjonstilgang og ytringsmuligheter. Utviklingen har gjort det mulig for enhver med tilgang til en datamaskin å ytre seg til et stort publikum – gjennom egne nettsider, blogger, sosiale medier eller i kommentarfelt knyttet til redaksjonelle medier eller andre nettfora. Dette har styrket ytringsfriheten betydelig.
De tradisjonelle redaktørenes funksjon som portvoktere og filtre mot ytringsfrihetens negative sider – som hat, hets, mobbing og desinformasjon – har blitt svekket i det nye medielandskapet. Samtidig har store globale medieplattformer for opplasting og deling av innhold fått en ny portvokterrolle, med betydelig innflytelse på det digitale ordskiftet. Det kan diskuteres om plattformene i visse tilfeller har fått en så dominerende posisjon at deres brukervilkår, algoritmer og moderering fungerer som allmenne rammer for ytringsfriheten.
Algoritmer og kunstig intelligens har blitt en integrert del av informasjonssamfunnet, og brukes blant annet for å selektere, prioritere og målrette innhold til den enkelte brukeren, samt til å fjerne innhold som strider mot brukervilkår. Bruken av slike virkemidler stiller store krav både til private aktører og myndighetene, som må sikre at bruken ikke kommer i konflikt med ytringsfriheten og andre grunnleggende rettigheter.
Steigan.no og Facebook
Faktisk.no er del av amerikanske Poynter som er episenteret for sannhet. Særlig om covid-19. Faktasjekkere trenger ikke selv å grave, et tastetrykk er tilstrekkelig så kommer man til en gullgruve av sannhet. Poynter er nærmest verdensledende i sannhet. Det er lett å gå seg vill. Derfor er faktasjekkere uunnværlige. Poynter skriver om seg selv at journalister, faktasjekkere, lærere og studenter over hele verden «look to» Poynter når de skal dekke den viktigste «storyen» i vår generasjon. Intet mindre.
steigan.no og Covid-19
Steigan.no er faktasjekket av faktisk.no 4 ganger i løpet av siste året, totalt tilsammen 5 ganger i løpet av 5 år. 4 om covid-19 relaterte artikler. 1 om en kommafeil.
I likhet med en rekke aviser, blogger, nettsteder, såkalte alternative kilder og enkeltpersoner har også steigan.no blitt faktasjekket ifm. Covid-19 pandemien. Algoritmen «Gates» har gått varm i løpet av pandemien hos Facebook.
Synergieffekten av symbiosen Facebook og faktisk.no er blitt en katastrofale for avisa.
Sensur av skribentene
Facebooks sensurpolitikk betyr at skribentenes artikler hos steigan.no ikke kan deles lenger. Skribentene er kjente forskere, samfunnstopper, politikere, utenriksreportere, forfattere, aktivister, fagforeningsfolk, lærere, journalister, krigsreportere for å nevne noen. Samt en rekke utenlandske bidragsytere. Disse har lagt ned et betydelig arbeid som publiseres i steigan.no. Avisa er kjent for kritisk kildebruk. Det stilles høye krav til etterrettelighet. Svært mange av skribentene publiserer i hovedstrømsaviser, innehar stillinger som er underlagt norsk lovverk. Med andre ord- gode borgere av Riket. Skribentene mister muligheten til å dele egne artikler som er publisert hos steigan.no. Med mindre man ønsker å slåss mot vindmøllene.
Sensur av leserne
Konsekvensene er ikke bare store for skribentene hos steigan.no, men for leserne av avisa på Facebook. Siden steigan.no er blitt faktasjekket flere ganger hos faktisk.no straffes også leserne som prøver å dele artikler fra steigan.no. på Facebook.
Man får først en varseltrekant hvor det står at linken strider mot «community» standardene til Facebook. Som oftest blir de kategorisert som «spam» eller «søppelpost» hos Facebook. Facebook hindrer deg i å dele dem. Neste gang helt intetanende, øker straffes ved deling fra gul varseltrekant, til utestenging fra Facebook alt fra 3 dager til permanent.
Å dele en artikkel hos steigan.no om været som en klimaforsker har skrevet, kan resultere i at du blir utestengt fra Facebook permanent.
Når facebook har fått beskjed fra faktisk.no om at faktisk.no har vurdert denne artikkelen om været som desinformasjon lever denne faktasjekken sitt eget liv på Facebook. Uten at faktisk.no eller avisene som eier faktisk.no kan stoppe Facebook i å hindre leserne av artikkelen å risikere å bli utestengt fra Facebook.Man får ikke et forvarsel engang.
Sensur
Dette er ren sensur. Ser man på eieres faktisk.nos egne aviser på nett er svært mye nyhets- og fagstoff bak betalingsmur.
Som nevnt har Facebook satt som vilkår for samarbeidet med faktisk.no at politikere ikke skal faktasjekkes av faktisk.no. Dersom steigan.no derimot faktasjekker de samme politikerne og deler det med leserne på facebook risikerer både leserne og steigan.no
å bli utestengt fra Facebook. Hvordan? Fordi faktisk.no har fått beskjed fra Facebook å faktasjekke det steigan.no skriver om politikerne Facebook nekter faktisk.no å faktasjekke!
Abonnentene av steigan.no på mail
Lesere av steigan.no som abonnerer på avisa på mail blir forskånet for sensuren avisa får på Facebook.. Nå er det mange som leser avisa både på mail og på nettet.
Facebook er gitt myndighet til å overstyre Grunnlovens §100 om ytringsfrihet.
Dette var et langt brev som ingen avis kommer til å publisere med unntak av steigan.no. Men, det kommer garantert til å bli sensurert av Facebook. Vi får ikke mulighet til å dele det. Det har Facebook bestemt. Hvordan? Facebook liker ikke det steigan.no skriver. Sender det til faktisk.no. Faktisk.no får betalt både av de store mediene, regjeringen i Norge og Facebook å faktasjekke steigan.no. Facebook har ikke ansvaret for faktasjekken før Facebook får faktasjekken fra faktisk.no. Da kan Facebook sensurere steigan.no ved å vise til en objektiv og uavhengig instans som faktisk.no. Faktisk.nos har i sin tur ikke mulighet til å påvirke Facebook når faktasjekken er levert Facebook. Er vi leserne uenig i innholdet av faktasjekken må vi klage til Facebook, ikke til faktisk.no. Facebook avviser klagen med henvisning til den objektive faktasjekken til faktisk.no. Smart? Veldig smart! Men, hva synes eierne av faktisk.no om dette?
Som bruker millioner av statsstøtte til å betale faktisk.no for å gjøre denne møkkajobben for Facebook.
Ikke glem at statstøtten kommer fra leserne, fra skattebetalerne. 300 millioner skattekroner i pressestøtte er mye penger.
Selv er jeg også blitt faktasjekket av faktisk.no for en artikkel jeg skrev på steigan.no i 2017. Samme året faktisk.no ble etablert. Jeg er den eneste privatpersonen som ble faktasjekket i 2017. Hva jeg skrev om? At norske bistandsorganisasjoner ikke kan redegjøre for hvem som er sluttmottakeren av milliarder av norske bistandskroner som går til områder i Syria kontrollert av terrorgrupper…Kastet ut av Facebook 2 ganger.
Facebook en farlig spionmaskin
Julian Assange i 2011
WikiLeaks-gründer Julian Assange anklager Facebook for å dele sensitive personopplysninger med amerikanske etterretningstjenester.
Julian Assange var i 2007 med på å grunnlegge WikiLeaks, et varslernettsted som publiserer lekkede dokumenter fra styresmakter og andre organisasjoner, og samtidig holder kildene anonyme.
Nå advarer han om bruken av Facebooks informasjonsdeling av personopplysninger med eksterne kilder.
– Facebook er i særklasse den farligste spionmaskinen som noensinne er oppfunnet, tordner han i et intervju med Russia Today.
– Hjelper etterretningstjenester
I intervjuet hevder Assange at hvis man er bruker av sosiale nettverk som er basert i USA, risikerer man å automatisk utføre gratis arbeid for de amerikanske etterretningstjenestene.
– Alle bør forstå at når de legger til venner på Facebook, hjelper de samtidig amerikanske etterretningstjenester, advarer Assange.
Han mener det ikke er tvil om at disse etterretningstjenestene bruker opplysningene til å oppdatere sine egne databaser om Facebook-brukeres privatliv.
Facebook in particular is the most appalling spying machine that has ever been invented. Here we have the world’s most comprehensive database about people, their relationships, their names, their addresses, their locations and the communications with each other, their relatives, all sitting within the United States, all accessible to US intelligence.
have automated the process. Everyone should understand that when they add their friends to Facebook, they are doing free work for United States intelligence agencies in building this database for them.
