oss 100 kroner!
Alle (også vi) snakker om koronakrisa, men den virkelige mastodonten i rommet, som nesten ingen snakker om, er den gigantiske krisa i kapitalismen som er drivkrafta bak det hele, og som var den som satte spillet i gang. Dette er ei krise som er mange ganger større enn finanskrisa i 2008, og den er uten tvil den største krisa i kapitalismens historie.
Finanskapitalen har veltet krisa over på folk over hele verden
Finanskrisa i 2008 ble aldri løst, krisa ble bare skjøvet framover. Gjennom «kvantitative lettelser», det vil si ved å «trykke penger» har sentralbankene sørget for å pumpe kapital inn i systemet for å holde det gående. Dermed er det bygd opp et gjeldsberg uten sidestykke. Samtidig har renta falt til null. Men når finansrenta faller til null, hva skjer da? Tollef Hovig forklarer det her:
«En betingelse for å kunne øke penge- og kredittforsyningen er at de kan benyttes til «forsvarlige transaksjoner». Dvs. utlån til prosjekter som gir gjennomsnittlig fortjeneste og har en troverdig tilbakebetalingsprofil. Hvert utlån går til en spesifikk «forsvarlig transaksjon», banken skaper en kreditt som settes direkte inn på låntagerens konto, øremerket for transaksjonen låntageren har lånt penger til. Dette er forutsetningen for å unngå inflasjon. Når situasjonen oppstår, som før koronakrisen, at økningen i penge- og kredittforsyningen stanser opp (fordi renten har nådd bunnen) og det er få eller ingen forsvarlige transaksjoner å låne penger til, oppstår et problem. Pyramidespillet i produksjons- og formueskapitalen er, som alle andre pyramidespill, avhengig av å få stadig ny tilførsel av finanskapital. Hvis tilførselen stanser opp vil den stadige etterspørselsøkningen, som fører til stadig økende verdier, avta. Da står man overfor en kapitalkrise, som vil ramme alle kapitalformer på samme tid, eller man kan finne snedigere måter å skape mer finanskapital, som tilføres de andre kapitalformene, så pyramidespillet kan fortsette enda en stund.»
Siden 2007 har The Fed i USA økt pengemengden til ni ganger så mye, Den europeiske sentralbanken har økt pengemengden sju ganger, Bank of England ni ganger og Bank of Canada seks ganger. Selv den konservative sveitsiske sentralbanken har økt pengemengden åtte ganger siden 2007.
Som alle andre pyramidespill måtte også dette spillet kræsje. Situasjonen var overmoden i 2019, spørsmålet var bare hvordan det skulle kræsje slik at finanskapitalen skulle gå skadefri.
Kapitalismen trengte en massiv ødeleggelse av produktivkrefter, men hvordan?
Til tross for den enorme økninga av pengemengden. Til tross for at titusenvis av milliarder dollar var tilført finansmarkedet i et håp om å kickstarte økonomien, klarte ikke kapitalen og statsbankene å få liv i profittraten. Selv nullrente, altså gratis penger, ga ingen vesentlig ny investering i industrien – i Vesten, vel å merke. I det siste har vi til og med sett renter på minus 0,5%, låntakerne blir altså betalt for å låne penger! Sjøl dette har ikke hjulpet. Høsten 2019 var altså kapitalismen kommet til et punkt der det bare var én ting som muligens kunne hjelpe, og det var massiv ødeleggelse av produktivkrefter. Slikt pleier normalt å skje gjennom krig. De to verdenskrigene førte til så stor ødeleggelse av produktivkrefter, mennesker og maskiner, at profittraten gikk i været og drev ny vekst i kapitalismen. Noen storkrig lå ikke i kortene høsten 2019, så det eneste som gjensto var å smadre økonomien gjennom å stanse den. Dette ville ha ført til revolusjon om man ikke hadde et godt påskudd til å stanse økonomien, men det påskuddet fant man. Det vil si, man hadde forberedt det helt siden finanskrisa, nemlig den ultrafarlige globale pandemien!
Hovig forklarer:
«Det er her pandemikrisen løser problemet for kapitalen. Den medfører nedstengning av deler av vare- og tjenesteproduksjonen. Man sager så å si et hull i vare- og tjenesteproduksjonen. Det er et hull som kan fylles ved at sentralbanken og dens nett av privatbanker gjør en veldig økning av penge- og kredittforsyningen. Denne penge- og kredittforsyningen er adressert til å fylle hullet i vare- og tjenesteproduksjonen, og vil dermed ikke skape noe inflasjon. Hadde krisen kommet som en finanskrise hadde den ført til voldsomme politiske konflikter rundt nok en gang å støtte kapitalen. Pandemikrisen derimot gir politikerne anledning til å fremstå som milde givere, som drysser så mye penger de kan ut over bedriftene og det arbeidende folket. De kan framstille seg som barmhjertige samaritaner som slukker massenes tørst etter midler til livets opphold så godt de kan. Som vi så har det blitt skapt 12 trillioner USD, dvs. 12 norske oljefond, så langt. Disse nytrykte pengene tilføres så kapitalen gjennom sirkulasjonen. Bedrifter betaler husleie, folk fortsetter å betale lån, penger pøses inn i aksjemarkedet, osv. I stedet for en finanskrise med tilhørende kalamiteter, har vi en pandemikrise hvor politikerne er helter.»
Den økonomiske virkninga av koronakrisa så langt kan summeres opp i to enkle tall. Business Insider: Milliardærene tjente 3.900 milliarder dollar under pandemien. The Guardian: Covid-19 har kostet verdens arbeidere 3.700 milliarder dollar.
FNs International Labour Organization (ILO) har regnet ut at antall tapte arbeidstimer for verdens arbeidere i 2020 tilsvarer et tap av 255 millioner fulltidsjobber. Det er fire ganger så mange jobber som det som gikk tapt i finanskrisa, skriver ILO.
Verdensbanken har regnet ut at lockdownpolitikken har økt antallet ekstremt fattige i verden med 150 millioner. Den hungersnøden som vil følge i kjølvannet av nedstengningene vil ramme et par hundre millioner. Verdens matvareprogram beregnet at 270 millioner mennesker ble rammet av sult i 2020, en oppgang på 70 prosent fra året før.
Men det er ikke nok!
Til tross for at denne klassekrigen mot verdens folk og nasjoner har vært så ødeleggende som den har vært, har den fortsatt ikke klart å ødelegge nok til å få kapitalismen tilbake på sporet. I kapitalens spill med fiktive verdier er det et type lån på framtida som kalles «derivater». Det er en type verdipapirer der investorene gambler på framtidige verdier. Dette er casinoøkonomi, fjernt fra den virkelige verden, og når man først har begynt spillet, må man fortsette. Ingen vil ta tapene.
I 2017 sa økonomer ved New York Fed at det samlede utestående derivatmarkedet lå på 500 trillioner dollar, det vil si det vi i Norge kaller 500 billioner, eller 500.000 milliarder. Det er 25 ganger USAs BNP og 7 ganger verdens samlede BNP. Det finnes med andre ord ingen verdier som holder dette fantasibeløpet oppe, ingen realverdier de kan byttes inn mot. Investoren og milliardæren Warren Buffett har kalt dem «finansielle masseødeleggelsesvåpen», og det er en nokså presis karakteristikk.
Men sjøl etter 18 måneder med rullerende lockdown, har de ikke lykkes i å bringe denne massive «gjelda på framtida» noe særlig ned. Den internasjonale banken for betalingsformidling, BIS, sier i sin siste rapport at derivatgjelda er redusert til 467 trillioner dollar, altså en reduksjon på «bare» 33 trillioner.
For dem som har satset på slike papirer vil en vekst i finansrenta innebære en virkelig risiko, derfor er de interessert i å holde på nullrente så lenge som mulig, inntil derivatballongen er punktert. Og det tilsier at de ønsker å fortsette med rullerende lockdowns og ytterligere ødeleggelse av mennesker og produksjonsmidler i flere år framover. Så når de snakker om at «pandemien» vil vare i flere år, har de allerede tatt høyde for å fortsette denne økonomiske verdenskrigen mot verdens folk og nasjoner til alle finnanskrisers mor er over, og verden er omformet til et globalt diktatur under finanselitens kontroll.
Og det skal de ha: de vet hvordan de skal føre klassekamp!
