oss 100 kroner!
Søndag la jeg ut et innlegg om Klassekampens tvilsomme behandling av klimaspørsmålet. Tidligere redaktør av KK, Bjørgulv Braanen, likte ikke innlegget som han karaktreriserte slik:
Av Odd Handegård.
«For en uredelig framstilling!!! Klassekampen har her drevet journalistikk som har avslørt dette toppsamarbeidet som skal berede grunnen for en storstilt elektrifisering av sokkelen fra land, og dette blir i trådstart her framstilt som om det er noe avisa har gjort fordi den støtter den samme politikken. Jeg blir målløs av dette konspitøvet».
Journalisten Jo Skårderud, som har hatt enkelte bra oppslag om vindkraft tidligere i vinter, prøvde å støtte Braanen ved å vise til oppslag han har forfattet om det aktuelle spørsmålet – men akkurat disse oppslagene om «Prosess21» og energisamarbeidet mellom LO og NHO, var nokså tynne. Braanens kommentar gjør det nødvendig å bruke litt plass på de oppslagene KK har hatt i det siste om elektrifiseringen av sokkelen og om behovet for å bruke vindkraft til formålet. Det blir litt flere ord enn normalt.
1. Det første oppslaget i KK sto den 13. februar. Det var et intervju med Ole Løfsnes, leder i det amerikanske aluminiumsselskapet Alcoa, og leder av «ekspertgruppa» som hadde utformet «Prosess21» (og tidligere medlem av SV?). Han sier- som ventet – at «vindkraft er framtida», og at «vindkraft på land er den viktigste forsyningskilden framover». «Det er gode vindforhold i Norge, og investorer står klare til å bygge». Ingen spørsmål fra KK annet enn å vise til at vindkraft er et kontroversielt spørsmål og at vindkraftutbyggingen ifølge Motvind Norge er en «total og uakseptabel overkjøring av samene som urfolk». All grunn til å støtte reindriftsinteressene, men Motvind Norge har naturligvis en rekke andre og bedre argumenter mot vindkraft enn noe surr om et oppdiktet urfolk.
2. Neste oppslag i KK sto 16. februar – et intervju med «SV-topp» Ådne Naper. Han vil ha mye mer vindkraft (både hav og land) for å unngå kraftunderskudd som følge av nødvendig elektrifisering for å unngå klimakatastrofe. Ingen kritiske spørsmål fra KK. Ingen problematisering.
3. Neste oppslag (den 10. mars) var et intervju med Andreas T. Aasheim, Norwea (Norsk vindkraftforening). Også Aasheim argumenterer med at «Norge styrer mot en uunngåelig kraftkrise» uten vindkraft. Og han føyer til – på spørsmålet om klimagassutslippene egentlig blir redusert når den gassen som skal erstattes jo blir eksportert – at det er «stikk motsatt»: «Å bytte ut fossil energi med fornybar kraft er jo nøkkelen i klimakampen». – Dermed kapitulerer KK og er ferdig med dette argumentet. Også Lars Haltbrekken (SV) blir intervjuet i oppslaget. Han har jo i alle år vært en varm tilhenger av vindkraft i Norge, men tapte på SVs landsmøte nylig. Han krever nå i stedet «utbygging av havvind i et mye større tempo». Heller ikke her blir vindkraftutbyggingen problematisert av KK.
4. Etter påske blir debatten om «Prosess21» avløst av en «debatt» om LO/NHOs støtte til regjeringens elektrifiseringspolitikk («Ny energi- og industriplattform»). KK hadde den 28. april en kort gjennomgang av forslagene fra NHO og LO om hva som bør stå i regjeringens forventede energimelding om elektrifisering og vindkraft (for at Norge angivelig skal bidra til reduserte klimagassutslipp). Både Ole Erik Almlid og Peggy Følsvik ble intervjuet, men ingen av dem hadde annet enn generelle omtrentligheter å komme med: De var begge opptatt av å «unngå fastlåste debatter», av å unngå at «følelsene får styre» og at man må «se kraft- og industripolitikken som en helhet». Følsvik føyer til at LO er med på dette også «for å sikre våre medlemmer». Men KK har ingen spørsmål til de to som problematiserer utredningsarbeidet og konklusjonene.
5. Noen dager seinere (4. mai) har KK et mer detaljert oppslag om samarbeidet mellom LO og NHO der arbeidet virkelig hylles av statsrådene Bru, Røe Isaksen og av Aps energipolitiske talsperson, Barth Eide. LO og NHO «bidrar med tiltrengt realisme i debatten». Og Barth Eide konstaterer at «Norge krever en helhetlig og langsiktig energi- og industristrategi». Energi, klima, industri og fordeling er «uløselig knyttet sammen». Eide er «kjempestolt» over utredningsarbeidet, og man får nesten inntrykk av at også KK deler synspunktene. Ingen problematisering av klimaeffekten.
6. Dagen etter kom det så et oppslag i KK som tilsynelatende formulerte motforestillingene mot «Prosess21» og LO/NHOs samarbeidsprosjekt om vindkraft og elektrifisering. Headingen på oppslaget var «Naturvernorganisasjoner er dypt bekymret osv.». Men Motvind Norge bruker bare de to argumentene mot vindkraft som er litt akseptert i dag – rasering av naturen og hensynet til samene. Og dermed blir argumentene irrelevante i forhold til elektrifiseringen av sokkelen. Naturvernforbundet har alltid vært tilhenger av vindkraft i Norge og er nå mest skuffet over at forbundet ikke har vært trukket inn i utredningsarbeidet. La Naturen Leve får bare plass til å gi uttrykk for pessimisme.
7. Fredag 7. mai hadde KK et lengre intervju med Frps nestleder, Ketil Solvik-Olsen. Merkelige greier: Solvik-Olsen gir omtrent bare uttrykk for fornuftige (kritiske) synspunkter både på sokkelelektrifisering og på vindkraft. Men hvorfor i all verden er det Solvik-Olsen, og ikke noen fra Rødt, SV eller Ap som i KK får lov til å uttrykke forstandige synspunkter i energipolitikken? Svaret har jeg gitt i en annen kommentar: De fleste av Frp vurderinger oppfattes stort sett som reaksjonære og bakstreverske av venstresida i Norge. Ved at det kun er Frp som uttrykker logikken og fornuften i deler av energikritikken, oppnår KK å skandalisere de fornuftige energistandpunktene hos egne lesere.
8. Dagen etter sto det oppslaget jeg kritiserte på søndag. Det var en intervjurunde som tilsynelatende kritiserte radarparet LO/NHO, men når man leser teksten, var kommentarene stort sett ekstremt positive til utspillet fra LO/NHO. Den eneste innvendingen Jørn Eggum, Frode Alfheim og Mette Nord hadde, var at debatten kanskje kunne vært litt mer åpen. Altså ingen problematisering av energipolitikken her heller.
Denne lange gjennomgangen var dessverre nødvendig. Men det er også mulig å skrive kort om saken: Hvordan burde KK ha bidradd til en forstandig problematisering av elektrifiseringen av sokkelen? Det ville naturligvis være et bomskudd å insistere på at de globale klimaendringene ikke er menneskeskapte. I stedet burde man ha konsentrert seg om noe helt annet: Bidrar den konkrete norske energipolitikken til å realisere de globale klimagassutslippene? Er flyttingen av 14 millioner tonn CO2-utslipp fra det norske klimaregnskapet over til det tyske/engelske, noe som reduserer de globale utslippene? Det er her det har sviktet i KK som tar det som gitt at elektrifiseringen er et klimatiltak.
Og en ting til: Hvis vannkraft eller vindkraft fra Norge til elektrifisering av sokkelen er uten klimaeffekt, må det samme gjelde den vindkrafta produseres til havs. Vindkraft er uten betydning for det globale klimaet, uansett om den produseres i Nordsjøen eller i Hordaland. Det eneste som kan redusere de globale utslippene, er reduksjon av fossil energi – men det ser ut til å være umulig.
Vindkraft til elektrifisering av sokkelen fører energipolitikken helt andre veier enn til de mål politikerne har formulert: Det blir omtrent som om statsråd Bru og Bjørgulv Braanen hadde stilt seg opp foran slottet for å kappløpe til Stortinget, mens begge av en eller annen merkelig grunn løp seg så vill – Bru til Sandvika og Braanen til Kjelsås – at ingen av dem ville komme i mål.
