oss 100 kroner!
Av Nina Cappelen.
Nürnbergkoden er et dokument som angir forskningsetiske standarder for forskning på mennesker. Koden oppsto i kjølvannet av Nürnbergprosessene, hvor et stort antall nazister ble dømt for krigsforbrytelser begått under den annen verdenskrig. Mange av de tiltalte var leger som hadde deltatt i medisinske eksperimenter på fanger i konsentrasjonsleirene.
«The Green Series» er en serie på 15 bind som fokuserer på de 12 rettssakene mot nesten 200 tiltalte krigsforbrytere, herunder diplomater, politikere, og jurister. Rettssaken varte i to og et halvt år, og produserte mer enn 300.000 sider med vitnesbyrd og bevis.
Publikasjonen fra United States Government Printing Office er den offisielle forkortede oversikten over de enkelte anklagene og dommene, samt det administrative materialet som var felles for alle rettssakene.
Nürnbergkoden består av følgende 10 punkter:
1. Det frivillige samtykke fra mennesket er helt essensielt. (informert samtykke) Det betyr at personen som er involvert skal ha juridisk kapasitet til å gi sitt samtykke uten inngrep av noe element av makt, svindel, svik, tvang, eller annen skjult form for tvang. Personen bør også ha tilstrekkelig kunnskap og forståelse for elementene i emnet som er involvert for å gjøre det mulig for personen å ta en opplyst beslutning. Det sistnevnte elementet krever at før eksperimentets godkjennelse, skal det gjøres kjent for vedkommende arten, varigheten, og formålet med eksperimentet, metoden og måten eksperimentet skal gjennomføres på, alle ulemper og farer som kan forventes, og effektene på helsen eller personen som kan komme av personens deltakelse i eksperimentet.
2. Eksperimentet skal være slik at det gir fruktbare resultater til beste for samfunnet som ikke kan anskaffes ved andre metoder, og ikke er tilfeldig og unødvendig.
3. Eksperimentet skal være basert på resultatene av dyreforsøk og kunnskap om sykdommens naturlige historie eller andre problemer som studeres, slik at forventede resultater vil rettferdiggjøre utførelsen av eksperimentet.
4. Eksperimentet skal gjennomføres slik at alle unødvendige fysiske og mentale lidelser og skader unngås.
5. Ingen eksperimenter skal utføres der det på forhånd er grunn til å tro at død eller skade vil oppstå, bortsett fra i de eksperimentene der leger også fungerer som forsøkspersoner.
6. Graden av risiko som tas skal aldri overstige den som bestemmes av den humanitære betydningen av problemet som skal løses ved eksperimentet.
7. Riktige forberedelser bør gjøres og tilstrekkelige fasiliteter tilbys for å beskytte forsøkspersonen mot, og fjerne muligheter for skade, funksjonshemning, eller død.
8. Eksperimentet skal bare gjennomføres av vitenskapelig kvalifiserte personer. Den høyeste grad av dyktighet og forsiktighet bør kreves gjennom alle trinn i eksperimentet til de som gjennomfører eller engasjerer seg i eksperimentet.
9. I løpet av eksperimentet skal mennesket ha frihet til å avslutte eksperimentet hvis han har nådd den fysiske eller mentale tilstanden der det ser ut til at det er umulig å fortsette eksperimentet.
10. I løpet av eksperimentet må den ansvarlige vitenskapsmannen være forberedt på å avslutte eksperimentet når som helst hvis han har sannsynlig grunn til å tro at en videreføring av eksperimentet vil resultere i skade, funksjonshemming, eller død for forsøkspersonen.
Les også Advokat Reiner Fuellmich: Det er lys i enden av lockdown-tunellen
Hvorfor er Nürnbergkoden like aktuell i dag? Fordi de eksperimentelle og giftige mRNA-vaksinene aldri har blitt testet på dyr eller blitt utprøvd tidligere. Vi er alle «prøvekaniner», og i henhold til Nürnbergkoden er denne praksisen straffbar.
Stadig kan vi lese i nasjonale og internasjonale medier at mange mennesker dør eller får alvorlige bivirkninger rett etter å ha fått «vaksinen». Hvordan kan det da forsvares etisk, moralsk, og faglig å fortsette med et eksperiment ingen kjenner langtidsvirkningene av?
Les også Vaksine-ekspert advarer mot en global immunitetskatastrofe
Denne artikkelen har vært publisert på bloggen til Nina Cappelen.
