Bolivia – de britiske fingeravtrykkene i kuppet mot Evo Morales

0
Bolivia army, military forces

Bolivia – Fortsettelsen av litium-intrigene, eller: De britiske fingeravtrykkene i kuppet mot Evo Morales.

Av Frederico Füllgraf.

De siste ukene har Bolivia opplevd spenninger utløst av arrestasjonen av tidligere de facto-president Jeanine Añez 13. mars. Det er også utstedt arrestordre på enkelte statsråder i hennes regjering og generaler som deltok i kuppet mot den demokratiske regjeringen til Evo Morales i november 2019. Añez blir anklaget for «oppvigleri, terrorisme og konspirasjon».

For første gang etter at den venstreorienterte «Bevegelse for sosialisme» (MAS) tok tilbake makten etter Luis Acres valgseier, brøt det ut offentlige protester, gateuro og høyreekstremistiske krigserklæringer i forskjellige deler av landet. Dette skjedde spesielt i den ultrakonservative bastionen Santa Cruz, landets rikeste provins. Den såkalte «Borgerkomiteen for Santa Cruz» oppfordret for eksempel til sivil motstand. Luis Arce-regjeringen benektet imidlertid kraftig at interneringene var basert på politiske motivasjon og henviste til normale rettslige framgangsmåter, som blant annet hadde som mål om å undersøke internasjonalt anerkjente alvorlige brudd på menneskerettigheter.

Endring av det politiske kartet

Den nye ultrakonservative bølgen mot Luis Arce-regjeringen begynte allerede i desember 2020, som en reaksjon på formuesskatt-loven vedtatt av Representantenes hus, der MAS har flertall, som berører privat eiendom på over 4,3 millioner dollar, og som ble sendt til Senatet for godkjenning.

På samme tid som de nylige presidentvalgene i Ecuador og Peru, ble det også holdt regionalvalg i Bolivia for å erstatte provinsadministrasjonene. Som et resultat av den konservative offensiven, viser de en endring i det politiske kartet. De avslører en ny maktforskyvning mellom MAS og opposisjonen, som progressive observatører mener vil forplikte det regjerende partiet til streng selvevaluering og selvkritikk, såvel som fremveksten av en ny, mer moderat opposisjon. Etter det nylige regionalvalget vil seks provinser bli styrt av opposisjons-guvernører, mens bare Oruro, Potosí og Cochabamba vil fortsette å bli administrert av det regjerende MAS-partiet.

På grunn av Añez og Almagro: USAs politiske press på det bolivianske rettsvesenet

“Vi er dypt bekymret over voksende tegn på antidemokratisk oppførsel og politisering av rettssystemet i Bolivia. Den bolivianske regjeringen bør løslate tidligere tjenestemenn i påvente av en uavhengig og åpen etterforskning av menneskerettighetene og bekymringer over en rettferdig prosess,” uttalte USAs utenriksminister Antony Blinken 27. mars, og sluttet seg til det konservative koret med påfallende uredelighet.

“Politisering av rettssystemet”? Blinken er tydeligvis overbevist om at hykleri skal videreføres som utenrikspolitisk motto. For noen uker siden erklærte han seg stolt over fortsettelse av den juridiske krigen drevet av USA over hele verden, såkalt Lawfare, da han påvirket valget i Ecuador med en tilsynelatende kynisk «pris» – «State Department’s International Anticorruption Champions Award» -til Ecuadors statsadvokat Diana Salazar.

Chileneren José Miguel Vivanco, direktør for Human Rights Watch (HRW) for Amerika, involverte seg i arrestasjonene via Twitter og satte spørsmålstegn ved terroranklagene mot Añez. I motsetning til Blinken, påpekte Vivanco at «alvorlige menneskerettighetsbrudd hadde skjedd, inkludert to massakrer,» under Áñez-regjeringen, og krevde at de ble undersøkt «i full respekt for behørig framgangsmåte». HRW hadde allerede protestert mot den politiske forfølgelsen av MAS og Morales-tilhengerne i september 2020.

Da Bolivias justisminister Iván Lima kunngjorde at han ville stille generalsekretæren for den Washington-baserte Organisasjonen av Amerikanske stater, Luis Almagro, for retten for å ha «brutt» avtaler mellom OAS og Bolivia, skjønte enkelte at at det bolivianske rettsvesenet ikke bare fokuserte på lokalbefolkningen, men utvidet saken til å omfatte internasjonale medløpere. Det skapte irritasjon i USA. Med «brudd», henviste Lima til OAS-valgrapporten fra oktober 2019 som tydelig skapte grunnlaget for den politiske krisen i Bolivia og kulminerte i kuppet mot president Evo Morales. Men som et kynisk høydepunkt ga OAS og Almagro nylig en internasjonal kommisjon i oppdrag å «avsløre» korrupsjonen til Morales-regjeringen -med liten skrift: «inkludert tiden under Jeanine Añez».

Justisminister Lima ble ikke avskrekket og kunngjorde rettslige skritt mot Almagro for «fortsatt innblanding i indre anliggender». Generalsekretæren for OAS skal stå til ansvarlig for de alvorlige påstandene og sin uansvarlighet.

Selv New York Times tok selvkritikk og innrømmet at Morales og Bolivias demokrati ble jagd av scenen av et brutalt kupp i november 2019. Men britiske BBC bruker halvannet år etter kuppet fortsatt anførselstegn rundt ordet og kaller det ulovlig utnevnte statsoverhodet en «midlertidig president». Men den offisielle britiske holdningen bør ikke komme som noen overraskelse, den har dype røtter i Bolivias historie; for eksempel med den britiske finansieringen av Salpeter-krigen (1879-1883) på Chiles side mot Peru og Bolivia, som kulminerte i Chiles annektering av 150 000 km2 boliviansk territorium, inkludert hele den 450 km lange kystlinjen.

Avsløring: OAS-rapporten om angivelig ”valgsvindel” kom fra den britiske ambassaden

Journalistene Mark Curtis og Matt Kennard fra den britiske møkkagravende mediet Declassified, som av sikkerhetsmessige årsaker publiserer sin forskning på den sørafrikanske plattformen Daily Maverick, laget en overbevisende etterforskning av Storbritannias tidligere ukjente rolle som hovedperson i kuppet mot tidligere president Evo Morales. Så langt har denne innblandingen ikke bare vært skjult av den britiske mainstream-medier, men av nesten alle vestlige medier. Imidlertid er det både en opprørende og skandaløs sak, som minner om øykongedømmets mange hundre års historie med kolonialistiske aktiviteter, som spenner fra piratvirksomhet til kinematografisk 007-hvitvasking. I La Paz og i det dype bolivianske innlandet, dro diplomatisk personell, tidligere hemmelige agenter og satellitt- og drone-selskaper rundt omkring, alt godkjent av utenriksdepartementet, som vendte sitt blikk mot de bolivianske litium-forekomstene.

I følge Declassified, tilbød ambassadør Glekin beskyttelse til den militante anti-Morales-aktivisten Edgar Villegas i sin bolig to uker før kuppet. Villegas var en av de første som anklaget Morales for fusk i valget i oktober 2019, og som tydeligvis ga Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) informasjonen som lå til grunn for OAS-rapporten som senere ble brukt til å rettferdiggjøre kuppet. På spørsmål fra Declassified, uttalte utenriksdepartementet kortfattet: «Det er latterlig å konkludere med at noe upassende har skjedd her.» Men Glekin stoppet ikke med «beskyttelsestiltak», han gikk på offensiven. I uken etter Añez-regimets massakrer på ubevæpnede demonstranter, provoserte Glekin Morales-tilhengere på Twitter med en anmodning om å «følge ham» på Twitter. Som høydepunkt i diplomatisk kynisme, arrangerte den britiske ambassaden et kostymefest med temaet Downton Abbey tre uker etter massakrene.

Det avgjørende punktet i ambassadør Glekins destabiliserende aktiviteter, er at mesteparten av «bevisene for valgfusk» som ble presentert av OAS, kom fra den britiske ambassaden i La Paz. Der flikket Villegas med valgresultat som skulle bevise valgsvindel og ble oversendt til OAS. Bare noen få dager etter at han hadde sendt sin rapport til OAS, forlot høyreaktivisten skjulestedet sitt og sa: «For Evo var situasjonen nå svært ille, og jeg hadde på følelsen at jeg kunne dra hjem.» OAS publiserte sin endelige rapport 10. november 2019, hvoretter hærsjefen «anmodet» Morales om å trekke seg. Villegas sa «Da Evo ga opp, var det den lykkeligste dagen i mitt liv».

Innblandingen i valgresultatet var bare en del av en bredere britisk operasjon.

«Litiumkrigen»: Storbritannias satellitter, hemmelige agenter og aktiviteter med kuppmakerne

Alt tyder på at britiske utenriksministeriet tidligere hadde gitt et Oxford-selskap i oppdrag å gjennomføre en studie for å «optimalisere» de bolivianske litiumreservene etter at Evo Morales flyktet fra landet. Den britiske ambassaden fungerte også som en «strategisk partner», ifølge Declassified, for kuppregimet og organiserte en internasjonal gruvemesse i Bolivia fire måneder etter kuppet. Utenriksdepartementet rapporterte da at et selskap grunnlagt av en britisk veteran var klar til å tilby sine «tjenester» til gruveselskaper. Men lenge før det, nemlig åtte måneder før militærkuppet, hadde den britiske ambassaden brakt et britisk cybersikkerhetsselskap med nære bånd til CIA til Bolivia, i mars 2019.

Hva var hensikten med disse trekkene på sjakkbrettet?

Verdens største saltslette, Salar de Uyuni, Bolivia / Shutterstock

Litium-prospektering med britiske satellitter

De siste fem årene har den britiske regjeringen gjort litiumbatteri-teknologi til en prioritet i sin «industrielle strategi». I juni 2019 kunngjorde regjeringen at de investerte 23 millioner pund i å utvikle elektriske bilbatterier. Dermed havnet britenes blikk på kartet over Sør-Amerika, da de innså at «Sør-Amerika anslås å ha 54 prosent av verdens litium-ressurser, som i økende grad brukes til å produsere batterier til elektriske kjøretøyer og til å diversifisere energi.»

Regjeringen ønsket bilaterale partnerskap, men hindringer sto i veien. I februar 2019 valgte Evo Morales-regjeringen et kinesisk konsortium som en strategisk partner for et litium-prosjekt verdt 2,3 milliarder dollar, som skulle fokusere på litiumproduksjon ved saltinnsjøene Coipasa og Pastos Grandes. Etter kuppet tvilte imidlertid regimets nye gruveminister på at avtalen ville respekteres. Men nettopp Coipasa og Pastos Grandes var av interesse for den britiske ambassaden. Et prosjekt finansiert av Storbritannia og Bolivia mellom 2019 og 2020 hadde som mål å «optimalisere leting og produksjon av litium i Bolivia (i Salarios de Coipasa og Pastos Grandes) ved bruk av britisk teknologi». Etter kuppet gikk dette prosjektet raskt fremover, sa Declassified. Prosjektkontrakten ble godkjent av hovedsponsoren, Den interamerikanske utviklingsbanken (IADB), og finansiert med 100.000 dollar den 25. november 2019, to uker etter kuppet og noen dager etter Senkata-massakren.

Den britiske ambassaden i La Paz betalte 5000 pund for en vurdering av dette litiumprosjektet, men utenriksdepartementet nektet å bekrefte om disse midlene ble utbetalt etter kuppet i november 2019. Målet var å «utvikle og implementere en applikasjon basert på satellittdata der leting og utnyttelse av større/bedre litiumkilder i salt-leiene Coipasa og Pastos Grandes i Bolivia kan optimaliseres». Utenriksdepartementet kunngjorde da at prosjektet ble gjennomført av Satellite Applications Catapult – en Oxford-basert organisasjon – som «hjelper organisasjoner å utnytte kraften til satellittbaserte tjenester». Det er av betydning at selskapet mottar rundt en tredjedel av finansieringen fra den britiske staten og har vært stille etter forespørsler fra Declassified om Bolivia-prosjektet. Journalistene fant imidlertid at Satellite Applications Catapult mottok totalt 33,220 pund fra regjeringen 19. desember 2019.

Knekking urfolks motstand, sikring av britiske litium-forsyninger

Fire måneder etter kuppet holdt den britiske ambassaden i La Paz, i samarbeid med Añez-regimets gruveministerium, et «internasjonalt seminar» for mer enn 300 tjenestemenn fra den globale gruvesektoren i mars 2020. Ambassaden ga det britiske selskapet Watchman oppgaven med hovedpresentasjonen og beskrivelsen av sine «kreative løsninger» (!) i Afrika med involvering av lokalsamfunn i gruveprosjekter. Utenriksdepartementets dokument sier: “Watchman UK og andre konsulentfirmaer er nå på nettet for å tilby tjenester i dette viktige området til forskjellige bolivianske gruveselskaper som ønsker vinn-vinn-løsninger på deres tvister med lokale innbyggere og urfolk som er i deres innflytelsesområder”.

For å introdusere selskapet: Watchman er et såkalt «risikostyringselskap» grunnlagt i 2016 av Christopher Goodwin-Hudson, en veteran fra den britiske hæren, som senere jobbet som sjef for global sikkerhet for Goldman Sachs. I følge hans egen informasjon, støtter selskapet bedriftskunder “innen råvare-, landbruks- og kapitalprosjekter” som har “driftsproblemer” på grunn av lokal motstand.

Selskapets nestleder, Gabriel Carter, har hatt forskjellige ledende stillinger i den private sikkerhetsbransjen og i 2012 grunnla han et Afghanistan-fokusert sikkerhetsselskap som «støttet mange britiske og amerikanske utviklingsprosjekter». Carter, også en risikostyringveteran hos Goldman Sachs, er medlem av Special Forces Club, en privat forening forbeholdt veteraner fra etterretning- og spesialstyrker i Knightsbridge i London.

Den offisielle punchlinen: nettstedet Watchman – Specialist Risk Management har den britiske utenriksdepartementets logo på siden.

Den britiske litiumoperasjonen er rik på anekdoter og har det som trengs for en Sean Connery 007-nyinnspilling med den spennende tittelen «Litiumslaget om Pastos Grandes». Storbritannia vil imidlertid sannsynligvis tape dette «slaget». Det er åpenbare grunner til at Luis Arce-regjeringen ikke ville fortsette å samarbeide etter denne etterretningsoperasjonen.

Med velvillig tillatelse fra NachDenkSeiten.

Frederico Füllgraf vokste opp som sønn av tyske innvandrere i Curitiba, sør i Brasil. Han studerte journalistikk, statsvitenskap og latinamerikanske studier ved Freie Universität Berlin. I 2015 ble Frederico Füllgraf tildelt en pris av Association of Foreign Correspondents i Chile for sin etterforskningsrapport «Los 19 de Laja» – De 19 fra Laja «om skyting av 19 Allende-tilhengere av Pinochet-diktaturet, med den gigantiske chilenske papirfabrikken CMPC som som sentrum.

Denne artikkelen er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.

Forrige artikkelStorbritannia sender flåtestyrke til Svartehavet
Neste artikkelDette er Nürnbergkoden
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.