Forskjellen på Rødt og SV om Libya-krigen

0
Havnebyen Sirte før og etter NATOs "frigjøring"

Arnljot Ask svarer Ebbing.

Hans Ebbing skrev et innlegg under tittelen Med Rødt og SV fra Libya til Syria den blant annet skriver: «Rødts forvirring og kunnskapsløshet var ikke mindre enn SVs». Arnljot Ask svarte på innlegget i Klassekampen 7. april 2021. Vi gjengir svaret til Ask her.

Av Arnljot Ask.

Hans Ebbing hadde 31. mars et innlegg i Klassekampen, der han forsøker å likestille Rødt og SV sitt forhold til Libya-krigen. «Rødts forvirring og kunnskapsløshet var ikke mindre enn SVs» oppsummerer Ebbing.

Ebbings kronbevis for sin konklusjon er en uttalelse som Rødt kom med 10. mars 2011, i den første fasen av Libya krigen, før FN-resolusjonen og den massive vestlige invasjonen. Jeg kommer tilbake til denne uttalelsen til slutt her, men må først få si at det er merkelig at Ebbing ikke nevner noe av det som Rødt- og SV-ledelsene sa da intervensjonskrigen tok av, og Norge kasta seg på krigsvogna. Det er jo her vi finner forskjellene mellom partienes holdninger og praksis da det gjaldt.

IMG_3357
Fra Klassekampen 07.04.2021

Det er grundig dokumentert i Klassekampen og andre aviser i dagene mellom 19-25. mars hva Rødt og SV sto for. Klassekampen hadde et oppslag 19. mars under vignetten «Krigen splitter norsk venstreside», hvor undertegnede, som da var internasjonalt ansvarlig i Rødt, blant annet sier at «militær intervensjon vil gjøre vondt verre … og ikke vil tjene en folkelig revolusjon», og går skarpt imot norsk krigsdeltakelse. «På motsatt fløy» ifølge avisa, SVs nestleder Bård Vegar Solhjell, som sier at partiet «støtter helhjertet opp om tilbudet fra regjeringen om militær og humanitær støtte».

Pressemeldingen fra Rødts partileder Turid Thomassen 21. mars krever utvetydig at «de norske bombeflyene må vende hjem». Likeså i VG 24. april, hvor Thomassen og Ask krever stans i bombingen og at FN-møtet denne dagen måtte gå inn for våpenhvile og forhandlinger.

Audun Lysbakken, daværende nestleder i SV, sitt offensive forsvar for norsk krigsdeltakelse, under vignetten at dette også var «venstresidens krig», står fortsatt ved lag, grundig utdypet i oppslag i Klassekampen 24. og 25. mars 2011.

Ebbings påstand om at «SV har gjort sjølkritikk» for sin deltakelse i Libya-krigen stemmer dessverre ikke. Selv om mange SV-ere har beklaget, og andre også var uenige i mars 2011, mangler det ennå at datidens ledere, og dagens partileder, har kritisert sine utspill rundt krigsutbruddet. Vi beklager også at SV ikke støttet Rødts krav om at Stoltenberg skulle innkalles for å forklare seg for Stortinget under Libya-høringen i 2019. Vi håper de vil støtte det samme kravet når Stortinget i vår skal behandle Rødts forslag om en grundig utredning av norsk krigsdeltakelse fra Irak-krigen i 1991 til i dag.

Så til Rødt-uttalelsen 10. mars 2010: Undertegnede kommenterte den allerede våren 2019, da uttalelsen ble brukt mot Rødt første gang. Jeg viste da til at også Rødt var påvirka av euforien i kjølvannet av den arabiske våren i Tunisia og Egypt denne våren. Derfor var det noen setninger i uttalelsen som ikke samsvarte med den virkelighetsbeskrivelsen vi fikk i dagene etterpå, da det ble klart at Europa og USA allerede fra starten av var dypt involvert i Benghazi-opprøret. Den uforbeholdne støtten til det nasjonale overgangsrådet ble derfor feil. Men den fikk ingen følger for vår holdning eller praksis da krigen brøt løs.

Rødt står imidlertid fast på at opprøret også omfatta demokratiske krefter, i motsetning til de som ensidig analyserte både denne krigen og de andre opprøra i den arabiske våren som konspiratoriske plott fra imperialistmaktenes side. Verken i Libya eller Syria har vi havnet på en støtte til diktaturene, samtidig som vi har hatt en klar front mot stormaktsintervensjonene og deres utnytting av opprørene.

Ebbings utvalgte sitater fra uttalelsen utelater at Rødt allerede der advarte mot det som var under oppseiling; en forberedelse til «å innføre flyforbudssone som opptakt til en regelrett militær invasjon».

Det ville være fint om Ebbing brukte sin antiimperialisme til å bidra til at SV-ledelsen tar et oppgjør med gamle synder, i stedet for å fortegne hva Rødt har stått og står for. Rødt er ikke ute etter å grave grøfter mot SV i dagens freds- og antikrigsarbeid, men ønsker samarbeid for at Norge ikke skal trekkes tettere inn i den nye kaldkrigspolitikken som USA presser oss til å være med på. Og for at vi ved neste korsvei kan stå sammen mot å bli trekt inn i nye «Libya-kriger».

Forrige artikkel5G, kunstig intelligens og den nye «normalen»
Neste artikkelHvorfor jeg ikke ønsker å bruke munnbind når jeg henter mine barn i barnehagen