oss 100 kroner!
De uregulerte skyggebankene er nå eiere av selv de regulerte store bankene, men også for eksempel alle de store digitale selskapene. Samtidig har BlackRock & Co klart å forbli tilnærmet ukjent for de aller, aller fleste.
Av Werner Rügemer.
BlackRock Corporation er for tiden medeier eller aksjonær i 18.000 banker, selskaper og leverandører av finansielle tjenester, hovedsakelig i USA, Canada, EU og vestlige land. En så omfattende samtidig tilstedeværelse av én enkelt eier har aldri vært sett før i kapitalismens historie.
Likevel er BlackRock bare toppen av det nåværende, nyopprettede kapitalistiske isfjellet. De nest største kapitalforvalterne av denne nye typen er Vanguard, State Street, Capital Group, Amundi, Wellington, Fidelity, T Rowe Price, Pimco og det norske oljefondet (m/ mystiske Tangen o.a.). BlackRock er modellen for disse for tiden bestemmende aktørene i den USA-ledede vestlige kapitalismen. Mindre nye kapitalaktører med lignende, like lett regulerte forretningsmodeller, som aktive eierfond-investorer, hedgefond, investeringsbanker og venturekapitalister, er også en del av den nåværende fasen av den nyomformede kapitalismen senest siden bankkrisen i 2007. De omtales her bare kort (1)
Les også: Tre selskaper eier de største korporasjonene i USA
BlackRock – den ledende skyggebankens fremvekst
BlackRock er resultatet av en lang rekke avreguleringer i USA, men også spredt over hele det vestlige økonomiske=, finansielle=, skatte- og statlige systemet. I Europa skjedde dette mest ved bruk av datterselskaper i City of London.
Hovedkvarter deres er i det største amerikanske økonomiske skatteparadiset, Delaware
BlackRock har sitt operative hovedkvarter i New York og har avdelinger i et titalls stater. Men selskapets juridiske hovedkontor som selskap ligger i det amerikanske finansparadiset Delaware.
Denne lille amerikanske staten bygde sin posisjon som et ledende vestlig finansparadis i løpet av det 20. århundre. Først for amerikanske selskaper: Ekstra lave skatter på fortjeneste, stor rett til konfidensialitet, en hel bransje for etablering og bestyring av postboksselskap, og en ekstremt «liberal» selskapsrett: ansvar og åpenhet er ekstra begrenset, for eksempel sammenlignet med et klassisk aksjeselskap. Siden 1920-tallet har det amerikanske selskapet DuPont (legemidler, våpen, bildeler) vært i teten for denne utviklingen: Det hadde og har fortsatt sitt juridiske hjemsted der, og unngikk dermed offentlig kontroll og skattebetalinger selv under sin verdensomspennende utvidelse; DuPont samarbeidet også for eksempel med det tyske farmasøytiske kartellet IG Farben under nazitiden. Disse kapitalistiske frihetene har også blitt tatt i bruk i flere tiår av de fleste multinasjonale selskaper og banker, ikke bare i USA, men også selskap fra EU, Asia (spesielt Hong Kong), Latin-Amerika, og også for hundrevis av deres datterselskaper.
EU har anerkjent lovligheten av denne selskapsretten på sitt territorium. Forbundsrepublikken Tyskland, som ble grunnlagt etter andre verdenskrig på tilskyndelse fra USA, anerkjente allerede i den tysk-amerikanske vennskapstraktaten av 1954 under sin først kansler Konrad Adenauer at amerikanske selskaper kunne operere i landet i henhold til lovene i skatteparadiset Delaware. (2)
Deregulering siden USAs president William Clinton
Hva som er tillatt i Delaware har blitt utvidet kontinuerlig, og har blitt betydelig utover USA i globalt omfang siden begynnelsen av det 21. århundre.
På 1980-tallet begynte bankfolk på Wall Street å bruke nye finansprodukter og måter å gjøre ting på, som deretter ble legalisert da «demokraten» William Clinton var president. For eksempel, i Bank First Boston i løpet av 1980-tallet, gjorde Laurence Fink, som senere grunnla BlackRock, det til en forretningsmodell å pakke og selge individuelle hypoteklån (for kjøp av boliger) til banker og gjorde dem dermed til omsettelige verdipapirer. Fink praktiserte dette først i en av de like avregulerte nye finansaktørene, Blackstone. I 1988 begynte han for seg selv, med Blackrock (skrevet mye senere som BlackRock): Den lille sorte steinen ble den store sorte steinen. (3)
BlackRock & Co var ikke og er ikke underlagt det gamle bankregelverket, fornyet etter finanskrisen i 2008. USAs president Obama gjorde til og med BlackRock til rådgiver for løsningen av finanskrisen: Som rådgiver for den amerikanske sentralbanken hjalp BlackRock til med å avgjøre skjebnen til insolvente banker, forsikringsselskaper og bedrifter: Hvem ville bli reddet, hvem ble ikke? I prosessen økte omfanget av BlackRocks egen virksomhet voldsomt.
EU fulgte etter, og BlackRock har også vært rådgiver for Den europeiske sentralbanken, siden lederen, Mario Draghi (fram til 2020), kom dit fra Goldman Sachs. I 2020 fikk BlackRock også en konsulentkontrakt med Europakommisjonen for miljø, sosiale spørsmål og governance. (4)
BlackRock: den største “skyggebanken”
Selskaper som BlackRock & Co regnes ikke som banker i følge selskapsrett, til tross for mange banklignende operasjoner. Verdensbanken, sentralbankene og G7-landene ser fortsatt offisielt på BlackRock og lignende selskaper som “skyggebanker”. Den dag i dag forblir de uregulert, «under observasjon» i sentralbankenes sentralbank, Bank for International Settlements (BIS), med hovedkontor i Basel/Sveits), som er dominert av den amerikanske Federal Reserve Bank. (5) Takket være lobbyvirksomhet har BlackRock & Co oppnådd at vestlige regjeringer fortsetter å utsette regulering. (6)
Grunnlaget for kapitalmakten: superrike og beliggenhet i USA
BlackRock & Co får sitt kapitalgrunnlag fra kapitalen de skaffer seg fra entreprenører, selskaps-stiftelser, banker, forsikringsselskaper og pensjonsfond. En stadig viktigere gruppe kapitalleverandører er superrike multimillionærer og multimilliardærer. Antallet vokser med stormskritt med dereguleringen: De er kjent som High Net Worth Individuals (HNWI) og Ultra High Net Worth Individuals ( (UHNWI).
BlackRock forvalter mer enn 8 tusen milliarder dollar i 2021, og tjener gebyrer, provisjoner og handler på egne vegne, men fungerer i hovedsak som den juridiske representanten og lederen for kapitalleverandørene. For alle disse, garanterer BlackRock også høyere årlig avkastning enn tidligere kapitalforvaltere, tradisjonelle banker og selskaper, på grunn av sine større friheter.
BlackRock under de amerikanske administrasjonene siden William Clinton
Flertallet av Wall Street og de nye kapitalforvalterne har støttet Det demokratisk parti i USA siden 1990-tallet, fordi de har blitt mektige takket være dets dereguleringer. Derfor var BlackRock-sjef Fink var nevnt som finansminister for presidentkandidat Hillary Clinton. Han hentet medarbeidere fra Obama-administrasjonen til BlackRock.
Men da den da den Wall Street-fiendtlige republikanske Donald Trump vant valget i 2016, og kuttet selskapsskatten mens han lovet dem høyere statlige subsidier, erklærte Fink: “Trump er bra for Amerika.” (7)
USAs president Joe Biden, som har sittet siden 2021, har utnevnt flere høytstående BlackRock-ledere til sin administrasjon. For eksempel Brian Deese: Lederen for BlackRocks avdeling for globale bærekraftige investeringer vil nå være presidentens sjeføkonom. Wally Adeyemo jobbet som president Obamas sjefrådgiver for internasjonale økonomiske forbindelser, og begynte deretter i BlackRock som sjef for Finks kontor, og har vært president for Obama Foundation siden 2014; nå er han viseminister for økonomi under Biden. Michael Pyle hadde ansvaret for internasjonale økonomiske forbindelser i finansdepartementet under Obama. Så ble han sjef for global investeringsstrategi hos BlackRock. Nå er han sjeføkonom for visepresident Kamala Harris.
Biden selv var senator for delstaten Delaware fra 1973 til 2009. Han bidro til å bygge Delaware til verdens viktigste økonomiske finansparadis – og dermed et verktøy for BlackRock & Co. Så BlackRock er mer enn noen gang aktiv del av «America First“ .
Les mer om BlackRock på steigan.no
De usynlige kapitalistenes nye makt
BlackRock & Co har også erstattet de tradisjonelle storbankene, senest siden finanskrisen i 2008: de uregulerte skyggebankene er nå eiere av til og med de regulerte store bankene, men også for eksempel alle de store digitale selskapene som Amazon, Google, Apple, Microsoft og Facebook. Samtidig har BlackRock & Co klart å forbli tilnærmet ukjent for de aller, aller fleste.
BlackRock kombinerer følgende egenskaper og praksiser:
- Ultraliberal konstitusjon i henhold til lovene i Delawares finansielle skatteparadis.
- Status som en uregulert “skyggebank”
- Det unike volumet av forvaltet kapital, for tiden 8000 milliarder dollar.
- Den unike innsider- og monopolstillingen som hovedaksjonær samtidig i 18.000 selskaper, banker og finansielle tjenesteleverandører.
- Rådgivningsfunksjonen for viktige regjeringer, for US National Bank Federal Reserve, Den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen.
- Med ALADDIN, det største innsamlings- og analysesystemet i den vestlige verden for finansielle, økonomiske og politiske data
- Et system med betalte innflytelses-agenter i viktige land som USA, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Mexico, Sveits.
- Integrasjon med de politiske-, media-, juridiske-, rating-, rådgivning-, etterretning- og militære systemene i «America First». For eksempel er BlackRock aksjonær i det ledende vestlige liberale mediet, New York Times.
Det er denne kombinasjonen som skaper makt. Fra dette blir det klart at i kapitalismen er det ikke nok for utøvelse av makt å bare være rik eller superrik, multimillionær eller multimillionær. Snarere er det mangfoldig tilstedeværelse i selskaper, banker, finansinstitusjoner, regjeringer, ledende medier og et mangfoldig systemisk multinettverk som er avgjørende.
Flere eierforhold samtidig: Eksempelet Wirecard
Det hevdes ofte i “kritiske” miljøer at BlackRock & Co. ikke har så stor innflytelse fordi de bare eier 3 eller 5 eller maksimalt 10 prosent av aksjene. Dette var også argumentet til BlackRocks tidligere sjefslobbyist i Tyskland, CDU-politikeren Friedrich Merz.
Men BlackRock er flettet sammen med de neste titalls lignende store kapitalforvaltere gjennom krysseierskap. De konsulterer seg imellom for avgjørelser i fellesselskapene, for eksempel før aksjonærmøter: For å koordinere avstemminger ansetter ofte de tre store – BlackRock, Vanguard og State Street – ofte finansbyråene Institutional Shareholder Services (ISS) og Glass Lewis.
Og eierskapet rundt et selskap der BlackRock & Co er de avgjørende aksjonærene er som oftest mangeartet. La oss ta svindelselskapet Wirecard, som for tiden er fokus for en skandale i Tyskland. Medlemmer av parlamentet og ledende statlige og private medier fordømmer finansminister Scholz, finansregulatoren Bafin og revisorene Ernst & Young (EY) for å ha unnlatt å avdekke svindelen på flere milliarder dollar som denne leverandøren av finansielle tjenester har begått i mange år.
Men ingen spør: hvem er de faktiske eierne av Wirecard? Det stemmer. BlackRock var aksjonær i den lengste perioden, med 5 prosent, noe som gjorde det til den tredje største aksjonæren. Men BlackRock er samtidig mye mer:
* BlackRock er aksjonær i Wirecards andre store aksjonærer, f.eks. Goldman Sachs.
* BlackRock er aksjonær i Wirecards største långivere, Commerzbank, Société Générale og Deutsche Bank,
* og BlackRock er aksjonær i ratingbyrået Moody’s, som bestemte Wirecards kredittverdighet og kredittvilkår. (8)
Denne de facto mangfoldige tilstedeværelsen av BlackRock & Co er like viktig for funksjonen til moderne kapitalisme som deres offentlige skyggetilværelse.
Nettverk av innflytelsesrike agenter
BlackRock opprettholder betalte innflytelsesagenter i alle større stater: De er ledende mennesker fra regjeringer, politiske partier, selskaper, sentralbanker og andre banker. Disse personene mottar høyt betalte konsulentkontrakter og sitter i styrer i selskaper der BlackRock er stor aksjonær.
*Laurence Fink, BlackRocks administrerende direktør, opptrer (eller opptrådte) selv som innflytelsesagent:
- Medlem av USAs president Donald Trumps Business Council
- Direktør i Council on Foreign Relations (CFR)
- Møteleder i World Economic Forum
- Møter statsoverhoder, regjeringer og selskaper personlig
- Lobbykontor i Washington, sponser begge amerikanske politiske partier
- Eget lobbykontor i Brussel.
*Friedrich Merz, fraksjonsleder for CDU i Forbundsdagen: partner i det amerikanske forretningsadvokatfirmaet Mayer Brown, frem til 2020 formann for representantskapet i BlackRock Deutschland AG.
*Michael Rüdiger, tidligere sjef for Dekabank Deutsche Girozentrale, i representantskapet til Deutsche Börse AG: etterfølger til Merz i BlackRock Deutschland AG.
*Hildegard Müller, president for den tyske bilindustriens forening, i hovedstyret for CDUs økonomiske råd og Tyske katolikkers sentralforbund: medlem av representantskapet i det største boligselskapet i Tyskland, Vonovia, der BlackRock er en stor aksjonær.
*Cherryl Mills, tidligere stabssjef for Hillary Clinton i utenriksdepartementet: medlem av representantskapet til BlackRock.
*George Osborne, tidligere finansminister i den britiske Tory-regjeringen, redaktør for avisen Evening Standard: BlackRock-rådgiver med en kontrakt på 650.000 pund i året.
*Philipp Hildebrand, tidligere president for den sveitsiske nasjonalbanken: sjef for BlackRocks europeiske hovedkvarter i London.
*Jean-Francois Cirelli, tidligere administrerende direktør i Frankrikes største energiselskaper GDF/Suez/Engie: sjef for BlackRock France.
*Marco Antonio Slim Domit, sønn av Mexicos rikeste mann, Carlos Slim: medlem av BlackRocks representantskap.
Hvordan skaper BlackRock superfortjenesten? Gjennom sin maktposisjon skaper BlackRock høyere fortjeneste enn tradisjonelle selskaper, banker og kapitalforvaltere i vestlig kapitalisme. (9)
Nye monopol og oligopol
BlackRock & Co er kontrollerende aksjonærer i de viktigste selskapene i de samme bransjene, dvs. samtidig i de viktigste bankene, de viktigste farmasøytiske, olje-, matindustri-, bil-, logistikk-, flyselskaps-, forsvars- og digitale selskaper, både i hele det kapitalistiske Vesten og i hver av de viktigste enkeltstatene, som i USA, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Sveits.
På den ene siden betyr dette en ny form for monopoldannelse, for eksempel når BlackRock, Vanguard, State Street & Co samtidig, med forskjellig sammensetning, er de nye store aksjonærene i de viktigste Wall Street-bankene. For eksempel i Tyskland er de samtidig store aksjonærer i de to største bankene, dvs. Deutsche Bank og Commerzbank. Eller slik: BlackRock & Co er, med forskjellig sammensetning, samtidig avgjørende aksjonærer i de 30 DAX-selskapene i Tyskland, i de 40 CAC-selskapene i Frankrike og i 500 S&P-selskapene i USA. Denne typen monopoldannelse er ikke dekket av noen av de utdaterte lovene mot kartell- og monopoldannelse i vestlige land.
Fusjoner og oppkjøp
En annen form for monopol eller danning av oligopoler er fusjoner og oppkjøp. Dette kan BlackRock & Co gjøre enda lettere fordi de samtidig er medeiere i de viktigste selskapene i samme bransje, både nasjonalt og internasjonalt.
For eksempel er BlackRock & Co de største aksjonærene i de to kjemiske selskapene Bayer i Tyskland og Monsanto i USA. Bayers største aksjonærer under overtakelsen av Monsanto i 2016-2020 var, i denne rekkefølge: BlackRock, Sun Life Financial, Capital World, Vanguard, Deutsche Bank. Monsantos største aksjonærer var i en litt annen rekkefølge: Capital World, Vanguard, BlackRock, State Street, Fidelity, Sun Life Financial. Samtidig er BlackRock også aksjonær i Deutsche Bank.
Slik ble verdens største agrokjemiske gruppe skapt: Den kombinerer markedsledelse innen frø, plantevernmidler, landbrukspatenter og globale data om bønder, landbruksbedrifter og landbruksmarkeder. Og selvfølgelig er BlackRock & Co også store aksjonærer i andre landbruks- og kjemiske selskaper som BASF, LG Chem (Sør-Korea), Akzo Nobel (Nederland) og Pfizer og DowDupont (USA).
Digitalisering
BlackRock & Co er de avgjørende aksjonærene i de store digitale selskapene Google, Amazon, Apple, Microsoft, Facebook og mange andre, så snart de stabiliserer suksessen. Dette gjelder også selskaper f.eks. innen bil- og logistikksektoren som utvikler selvkjørende biler, lastebiler og leveringsdroner med kunstig intelligens, inkludert for eksempel Tesla. Dette gjelder selvfølgelig også rustningsselskaper.
Håndteringen av korona-pandemien fra vestlige regjeringer har med stormskritt ansporet utvidelsen av digitale selskaper, ikke minst gjennom offentlige kontrakter for helsevesen, offentlig administrasjon og offentlig kommunikasjon. BlackRock & Co er de første som drar nytte av dette.
Robotisert spekulasjon
Digitalisering ved hjelp av kunstig intelligens er etterhvert vanlig i finanssektoren. BlackRock & Co venter ikke spent som tradisjonelle aksjonærer på utbyttet som kommer utbetalt på slutten av året. De tar det også, men den mye mer innbringende virksomheten er spekulasjon med aksjene gjennom hele året. Hver bevegelse i verdien på aksjen – opp eller ned – brukes til spekulasjoner.
Fordelen med at BlackRock er den største innsideren i den vestlige økonomien, økes av datterselskapet ALADDIN (Asset Liability and Debt Derivative Investment Network): Dette er det største innsamlings- og utnyttelsesanlegget for finansielle, økonomiske og politiske data. På nano-sekunder blir verdiene til alle aksjer og andre verdipapirer på alle børser i verden samtidig registrert, sammenlignet med hverandre og evaluert, kjøpt, solgt på en stort sett robotisert måte. Gjennom ytterligere kjøp og salg, forsterket av lånte aksjer, kan opp- og nedadgående bevegelser av verdipapirer akselereres og brukes til spekulasjoner – raskere og mer lønnsomt enn det gjøres av konkurrenter og småspekulanter. Hvis for eksempel en aksje stadig stiger og faller på grunn av skandaler, som i tilfelle Wirecard, eller i tilfelle en fusjon som trekker ut i årevis, som i tilfelle Bayer/Monsanto – så er dette det ideelle, overskudds-skapende forretningsområdet for BlackRock.
Hvis nasjonale rapporterings-lover blir brutt underveis – i Tyskland, for eksempel loven om handel med verdipapirer, så er ikke finansielle regulatorer som Bafin i stand til, hverken teknologisk eller på personellsiden, å utøve den nødvendige kontrollen. (10)
Hjelp og støtte til global skatteunndragelse
En del av den høyere avkastningen for kapitalleverandører er BlackRocks organiserte skatteunndragelse til fordel for sine velstående kapitalleverandører og de superrike. For eksempel er de 5 prosent av aksjene i brunkull-selskapet RWE representert av BlackRock, fordelt på 154 stråselskaper i et dusin finansparadis mellom Delaware, Caymanøyene og Luxembourg. Stråselskapene har navn som BlackRock Holdco 6 LLC. På denne måten anonymiseres de faktiske eierne, de superrike investorene, og gjør at de forsvinner foran tilsynsmyndigheter for finans og børs, skattekontor, ansatte og offentligheten – en organisert uansvarlighet. (11)
I tillegg utarmet dette de berørte statene ytterligere, den offentlige infrastrukturen forfaller. Privat infrastruktur, derimot, utvides.
Lav lønn, fagforeningshat, rentierinntekt, privatiserte pensjoner
BlackRock, som samtidig aksjonær i de fem største boligselskapene i Tyskland – Vonovia, Deutsche Wohnen, LEG, Grand City Properties, TAG – fremmer overdreven økning i husleie og VVS-kostnader.
BlackRock profitter på lavtlønnet arbeidskraft i nasjonale og globale forsyningskjeder. Dette gjelder hos Amazon og Apple så vel som i Tesla, og fremmer usikre arbeidsforhold også i datterselskapene til boligselskapene som kontrolleres av BlackRock & Co.
BlackRock driver lobbyvirksomhet for privatiserte pensjoner mot EU og regjeringer ved bruk av sine innflytelsesagenter – selvfølgelig også skattesubsidiert – ved hjelp av det finansielle produktet ETF (Exchanged Traded Funds), en slags «folkeandel» der BlackRock leder verdensmarkedet foran Vanguard. (12)
Miljøødeleggelse, våpen og nye kriger
BlackRock er aksjonær i de største kull-, brunkull-, olje-, farmasøytiske, jordbruks- og bilselskapene i USA og EU. BlackRocks høye uttak av profitt forhindrer dermed også de nødvendige innovasjonene innen transport, energi og miljø og truer menneskehetens overlevelse. Nylanserte miljøfond er bare et tillegg av relativt liten størrelse, mens uforholdsmessig mye større eierandeler i selskaper med fossilt brensel fortsetter å holdes.
BlackRock, Vanguard & Co er også de største aksjonærene i de ledende forsvarsselskapene – inkludert de som er involvert i produksjon av atombomber – i USA og EU: Boeing, Lockheed, Northrop, General Dynamics, Raytheon (US), BAE (UK), Rheinmetall (Tyskland), Leonardo (Italia) og andre. BlackRock & Co bruker opprustning, militære intervensjoner og USAs og EUs kriger som en profittmulighet og øker den globale krigstrusselen.
Vanlige metoder inkluderer å omgå eksportrestriksjoner som for tiden til krigene i Jemen og Libya, for eksempel ved å levere til stridende parter som Saudi-Arabia. BlackRock har ikke trukket seg fra noen av de nevnte konsernene.
Korona-pandemi: akselerert oppbygging av privat verdensmakt
BlackRock-sjef Fink har i flere år vært en anerkjent talsmannen i World Economic Forum (Davos) for “fornyelse” av kapitalismen, spesielt i miljø- og klimaspørsmål (Great Reset of Capitalism).
Fink bemerker, korrekt, at regjeringene i Vesten i økende grad ikke oppfyller befolkningens forventninger. Som et alternativ, er Fink & Co imidlertid ikke opptatt av å demokratisere stater, som å innkreve skatter, fremme arbeidsinntekter i samsvar med menneskerettighetene og utvide offentlig infrastruktur.
Snarere sa Fink som stjernetaler ved World Economic Forum: Alternativet er å bygge en ny privat maktstruktur, med multinasjonale private selskaper og private stiftelser som kjerne. “korona”-tiltakene er ment å fungere som en påskynder. «Nyliberalismen har hatt sin dag,» skriver World Economic Forum-grunnleggeren Klaus Schwab, men revolusjoner og opprør skal forhindres. (13)
Gjeldende internasjonal lov, Verdenserklæringen om menneskerettigheter inkludert sosiale og arbeids-rettigheter, beslutning av flertallet i FN om å forby atomvåpen, FNs konvensjoner, for eksempel om flyktningers, barns og arbeidsinnvandreres rettigheter, og om selskapets ansvar i globale forsynings- og produksjonskjeder (Binding Treaty) – Fink, Schwab & Co nevner ikke noen av disse sakene i sin nye verdikanon.
En grønn ny kapitalisme skal hvitvaske alle brudd på folkeretten, menneskerettigheter og demokrati: en grønnvasking. Nåværende regjeringer og internasjonale institusjoner som Verdensbanken, FN og EU-kommisjonen skal hjelpe til med dette. (14) BlackRock gir også råd til Federal Reserve Bank og Den europeiske sentralbanken om deres enorme stimulussprogrammer etter korona.
Les: BlackRock vil utøve mer global makt
BlackRock & Co ønsker en fornyet grønn kapitalisme. Mange nye fond lanseres for dette formålet. Imidlertid er de relativt små. I hovedsak fortsetter BlackRock & Co å være kontrollerende eiere av fossil kapitalisme, dvs. olje-, gruve-, bil-, farmasøytiske og forsvarsbedrifter som opprettholder et globalt nettverk av underleverandører og vedvarende bryter menneskerettighetene med straffrihet. Skatteunndragelse, krymping av nasjonale økonomier, forebygging av nødvendige innovasjoner for miljøet og infrastruktur som tjener massene, utarming av stater, og sist men ikke minst: svinnende politisk støtte fra flertallet av befolkningen for de medskyldige regjeringene og tidligere regjeringspartier. Dette er fossil kapitalisme på flere måter enn én.
Kina vinner i systemsammenligning, Vesten ruster opp
Det hersker fattigdom i koloniene, i de nykolonialt utnyttede områdene i Afrika og Latin-Amerika, og i økende grad også i deres egne befolkninger, inkludert middelklassen i de rike metropolene. De gamle vestlige kapitalistiske demokratiene har lenge akseptert dette, mest brutalt og lengst i den ledende vestlige staten, USA.
Men med Folkerepublikken Kina har det dukket opp et alternativ på bare noen få tiår: Det er nå verdens største økonomi, og har ledet mange millioner mennesker gjort fattige av føydalisme, kolonialisme og kapitalisme inn i en bærekraftig oppadgående utvikling, i motsetning til det kapitalistiske Vesten og utviklingsland som er avhengige av dem, som India og Brasil. I Kina har arbeidsinntektene til flertallet og middelklassen økt bærekraftig i minst tre tiår, antall sosialt forsikrede har økt (arbeid, helse, pensjoner) og infrastrukturen for boliger, nye byer, bakkebasert massetransport og gratis utdanning har blitt utvidet.
Til denne innenlandske utviklingen kommer alternativet, nemlig inkluderende globalisering: på alle kontinenter, selv for eksempel i et økende antall stater i EU, vokser støtten for flere investeringer i De nye silkeveiene. Denne typen globalisering skjer – og dette er en veldig viktig forskjell – med respekt for folkeretten: uten militært følge, uten en global ring av militærbaser, uten gigantiske krigsskip som stadig patruljerer utenfor fjerne kyster, uten skjulte eller åpne militære intervensjoner.
Sist men ikke minst viste kampen mot korona-pandemien: Kina vinner systemkonkurransen. I kontrast, ser det økonomisk, teknologisk og politisk dalende USA-ledede Vesten – i det minste så langt – opprustning mot Kina og dets viktigste samarbeidspartnere Russland og Iran, som den viktigste utveien. (15)
Samtidig fortsetter BlackRock & Co arbeidet med å skaffe seg andeler i Kinas ledende selskaper og å skaffe lisenser for finansiell virksomhet i Kina. Ved å gjøre dette, aksepterer de statlige bestemmelser som de kjemper mot i Vesten. Kampen om systemene er mangesidig og på ingen måte avgjort.
Første gang publisert i Strategic Culture Foundation. Med velvillig tillatelse fra Werner Rügemer. For kildehenvisninger, se originalartikkelen.
Artikkelen er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
