BlackRock vil utøve mer global makt

0
Foto: Shutterstock

BlackRock er verdens største investeringsfond. Selskapet har kontrollerende posisjoner i alt fra banker og våpenindustri til merkevarer og medier. I Norge er de blant de store vindkraftvandalene. Nå vil selskapet utøve mer global makt, går det fram av brevet fra toppsjefen Larry Fink.

Brevet fra sjefen

På nettsidene til BlackRock har toppsjef Larry Fink skrevet et brev til toppsjefene i alle de selskapene BlackRock investerer i og gitt dem marsjordre.

A Fundamental Reshaping of Finance

Larry Fink deltok på det såkalte «klimamøtet» i World Economic Forum i 2020. Vi har referert de sentrale elementene i det møtet tidligere, og det handler om at finanskapitalen nå, med «klima» som påskudd, vil ta en langt mer direkte makt på alle områder i den globale politikken. Dette er sammenfattet i artikkelen:

Nå handler det ikke lenger om klima. Dette er rå klassekamp.

Se også denne videosamtalen.

Og nå viser Larry Fink og BlackRock muskler. Nå skal de gå aktivt inn og styre kursen i de selskapene der de har en kontrollerende posisjon. Det går fram av brevet fra Fink:

«BlackRock har samarbeidet med selskaper i flere år om deres fremgang mot TCFD-(Task Force on Climate-related Financial Disclosures) og SASB-justert (Sustainability Accounting Standards Board) rapportering. I år ber vi selskapene vi investerer i på vegne av våre kunder om å:

(1) publisere en avsløring i tråd med bransjespesifikke SASB-retningslinjer innen årsskiftet, hvis du ikke allerede har gjort det, eller avdekke lignende sett med data på en måte som er relevant for din spesielle virksomhet; og

(2) avdekker klimarelaterte risikoer i tråd med TCFDs anbefalinger, hvis du ikke allerede har gjort det. Dette bør inkludere planen din for å operere under et scenario der Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mindre enn to grader er fullt ut realisert, slik det kommer til uttrykk i TCFD-retningslinjene.

Vi vil bruke disse avsløringene og våre forpliktelser for å finne ut om selskaper styrer og overvåker disse risikoer i sin virksomhet og planlegger for fremtiden. I mangel av robuste synliggjøringer, vil investorer, inkludert BlackRock, i økende grad konkludere med at selskaper ikke styrer risiko tilstrekkelig.

Vi mener at når et selskap ikke effektivt tar opp et vesentlig spørsmål, bør styremedlemmene stilles til ansvar. I fjor stemte BlackRock mot eller holdt tilbake stemmer fra 4.800 styremedlemmer ved 2700 forskjellige selskaper. (Vår utheving, red.) Der vi mener selskaper og styrer ikke produserer effektive avdekkingsopplysninger eller implementerer rammer for å håndtere disse problemene, vil vi holde styremedlemmene ansvarlige. Gitt grunnlaget vi allerede har lagt vekt på å avdekke, og den økende investeringsrisikoen rundt bærekraft, vil vi i økende grad stemme mot ledelse og styremedlemmer når selskaper ikke gjør tilstrekkelig fremgang med bærekraftsrelaterte avdekkinger og forretningspraksis og planer som ligger til grunn for dem.» (Vår utheving, red.)

Direktiv fra verdens mektigste finansinstitusjon

På steigan.no har vi i mange år gravd i og avslørt den makta som BlackRock utøver. Vi har vist at selskapet selv med små eierprosenter i de selskapene de investerer i, har en kontrollerende posisjon. Det er særlig tre fonds som er i en liknende posisjon. I tillegg til BlackRock er det State Street og Vanguard. Vi skrev i 2017:

Etter finanskrisa har eierskapet til de største korporasjonene, de største selskapene, i USA, endret seg dramatisk. Det er nå tre såkalte indeksfond som er de største eierne i 40% av alle børsnoterte selskaper i USA. På Standard&Poors indeks er disse tre fondene største eier i 90% av selskapene, inkludert selskaper som Apple, Microsoft, ExxonMobil, General Electric og Coca-Cola. Lesere av steigan.no vet allerede en del om dette, men nå er dette også tema for forskning.

«The Big Three»

Forskerne Jan Fichtner, Eelke Heemskerk og Javier Garcia-Bernardo, som alle forsker på midler fra EUs Horizon 2020-program har avdekket dette eierskapet og pekt ut de mektigste fondene.

Tilsammen har disse tre nesten 11.000 milliarder dollar til forvaltning. Forskerne har kartlagt eierskapet til Big Three og påvist at hvis man ser på dem samlet er de største eier i 40% av alle børsnoterte selskaper.

BlackRock er det største av dem og forvalter direkte over 7.400 milliarder dollar. Gjennom et verktøy de kaller Aladdin risk-management system overvåker de investeringer med en total verdi av utrolige 18.000 milliarder dollar. Dette er verdens største finanskapitalist, uten sammenlikning. En ordre derfra er som et direktiv fra kapitalens sentralkomité.

Bare passiv investor?

Våre artikler om BlackRock (les dem her) har til tider møtt to typer kritikk: For det første sier noen at BlackRock bare er et passivt investeringsfond. De eier ikke kapitalen sjøl, men investerer den for andre, og opptrer bare som en passiv investor. Til første ledd i det argumentet så er det bare å si at det er felles for alle finansinstitusjoner at de investerer andres penger. Det gjør dem ikke mindre mektige. Andre ledd i argumentet om at de er passive motbevises av brevet fra sjefen sjøl. De har stemt mot 4.800 direktører i 2.700 selskaper. Det er definisjonen på aktivt eierskap.

For det andre er det sagt at BlackRocks eierandeler er typisk mellom 2% og 5%, slik at de dermed ikke kan kalles store. Det er en stor misforståelse. Gamle Marcus Wallenberg sa i sin tid at hans selskap ikke trengte å eie mer enn 7–8% i et selskap for å kontrollere det. Når BlackRock eier 2% og tusenvis av eiere har under 0,1% hver, så har selskapet stor nok kontroll, og særlig når de i realiteten har kontroll over finansiering, distribusjon, forsikring og markedskanalene også. Gjennom krysseierskap tvers gjennom hele økonomien har BlackRock skaffet seg den kontrollerende rollen som de tre forskerne har avdekket gjennom sin tallknusing.

Og de er ikke bare de og vi som hevder dette. Det samme skrev også finanstidsskriftet The Economist for en del år siden.

Les: Nå har også The Economist sett det

Og nå skal de utøve makt mer direkte

Brevet fra sjefen til alle småsjefene levner ingen tvil. De vil ikke få adgang til kapital, de vil bli strupet, hvis de ikke gjør som sjefen sier. Dette er mer enn vanlig aksjonærmakt. Dette er politisk makt. BlackRock har vedtatt et sett med politiske retningslinjer, som angivelig er basert på «klima»politikk og «bærekraft», og følger du og selskapet ditt ikke disse retningslinjene, er dere døde.

Dette er nøyaktig det vi beskrev i artiklene etter møtet i milliardærklubben World Economic Forum:

Nå handler det ikke lenger om klima. Dette er rå klassekamp.

Og ordren fra oven går ikke bare til selskaper, for siden også regjeringer er avhengig av velvilje fra finansinstitusjonene, går ordren like mye til dem. Dessuten vil statskassene verden rundt bli tappet for milliardbeløp for å flyte sammen med privat kapital i de såkalte «klimafondene» til FN og finanskapitalens egne.

Nå skal statskassene tømmes – fordi «klima»

Larry Fink forteller i sitt brev hvordan BlackRock tar sikte på å forandre kapitalismen og skape en såkalt ansvarlig og transparent kapitalisme. Men BlackRock er ikke så mye tilhenger av transparens at de vil fortelle hvem som er deres hovedinvestorer eller hvordan det har seg at de er vokst fra ingenting til å forvalte en kapital som er større enn Tysklands brutto nasjonalprodukt.

Gjennom brevet til toppsjefene opptrer Larry Fink som om han allerede er sjef for en verdensregjering, eller for å sitere en av hans kolleger i bransjen, multimilliardæren Sam Zell: «Jeg visste ikke at Larry Fink er blitt oppnevnt til Gud.»

Les: Imperiets herskere

Hvem eier IT-gigantene?

Medieoligarkene


Hvis du vil skjønne mer av den globale finanskapitalismen kan det være en fordel å abonnere på steigan.no.

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelBrev fra BlackRock – store endringer i klimapolitikken?
Neste artikkelUSA vil støtte Tyrkias invasjon i Syria med våpen
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).