Alarmerende tall om utslipp fra vindkraftverk

0
Guleslettene vindkraftverk i Kinn kommune er med konflikten med flere drikkevannsanlegg og vannkilder til settefiskanlegg et godt eksempel. / Motvind Norge

Utslipp av hormonforstyrrende bisfenol A (BPA), epoxy, mikroplast og andre svært farlige forbindelser fra rotorblader.

Av Ragnhild Sandøy, Motvind Norge.

Nå er det kommet frem svært urovekkende kunnskaper om hvordan den sterkt hormonforstyrrende bisfenol A (BPA), mikroplast og andre svært farlige forbindelser spres fra rotorbladene til vindkraftturbiner. Nye beregninger viser alarmerende tall. 

Rotorblad til vindturbiner består av glassfiber med mye Epoxy og Bisfenol A. Med påkjenninger fra vær og vind og slitasje spres disse giftige stoffene, infiserer vatn, vegetasjon og jordsmonn og blir tatt opp i alle levende organismer i næringskjedene.

Utslipp er erkjent som betydelige av bransjen, da pga. økonomiske tap.  Rapporten Rain Erosion Maps for Wind Turbines Based on Geographical Locations: A Case Study in Ireland and Britain ved University of Strathclyde, januar 2021 er en av få studier som omhandler omfanget av utslipp fra rotorblad.
“… As a result, blades can experience significant erosion within just a few years, which considering their supposed 25-year service life, is a serious problem.”

Basert på disse studiene har Solberg, Rimereit og Weinbach gjort beregninger av utslipp for vindkraftanlegg langs Norskekysten. Deres beregninger viser at det spres store mengder giftige stoffer i norsk natur, beiteområder, vassdrag og fjordmiljø fra vindkraftanlegg.  Store mengder.

Med 3 575 mm nedbør og 80 kg utslipp av mikro- og makroplast per år per turbin, kan det for 44 turbiner være snakk om årlige utslipp på inntil 3,5 tonn og 70 tonn over 20 år.

Kartene viser hvordan forurensende utslipp spres fra anlegget på høydedraget utover et stort nedbørfelt

  • For et vindkraftanlegg med 20 turbiner er sannsynlig massetap fra rotorblad mer enn 1,2 tonn per år og 25 tonn over 20 år
  • Samlede årlige utslipp fra 400 turbiner med rotorblad >130 meter er estimert til 25 tonn. I løpet av 20 år utgjør dette ca. 500 tonn i samlede utslipp 
  • Bransjen via NORWEA på sin side, oppgir samlede årlige utslipp maksimalt 150 gram per turbin og samlede årlige utslipp fra 400 turbiner til maksimalt 60 kg 

Det er snakk om store volum med farlige forbindelser. Disse tallene og utslippene må sees i forhold til følgende:

  • Forurensning er ikke konsekvensutredet i konsesjonssaker etter energiloven
  • Det er ikke søkt utslippstillatelse etter forurensningsloven for noen vindkraftanlegg 
  • Bransjen feilinformerer og bagatelliserer problemet med utslipp, på samme måte som tobakksindustrien gjorde det i flere generasjoner
  • Forvaltninga har holdt tilbake informasjon om risikoen og regelverket
  • Politikerne i Storting og kommuner er feilinformert i 20 år.

Her er det i det hele tatt mange som ikke har gjort jobben de er satt til.
Dette er nok en skandale ved vindkraftsatsinga, på land og til havs.
Dette må følges opp!

Leading Edge Erosion, LEE, er begrep for slitasjen på rotorblad og regnes som et stort produksjonstap for bransjen. Slitasjen kommer av «Water hammering», dvs. regn som slår under hastighet og med påfølgende grop- og hulldannelse.

Det er regnet med årlig nedbør i form av regn. Mye snø, is og hagl og saltdrev med mye vind vil gi ytterligere massetap.

Denne artikkelen ble først publisert på Motvind.no

Forrige artikkelEr «klimaspørsmålet» egentlig uløselig?
Neste artikkelSkremmer’n Nakstad
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).